Teglstein — et gammelt byggemateriale som fortsatt har stor anvendelse

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Portugal

HVA er det huset du bor i, bygd av? Tre? Stein? Eller kanskje strå?

Her i Portugal er teglstein det viktigste byggematerialet i praktisk talt alle hus. Vi har omkring 600 fabrikker som fremstiller teglstein, og de produserer over 200 millioner steiner hvert år. Bruken av teglstein er imidlertid ikke noe nytt.

Brukt i gammel tid

Visste du at en brukte teglstein eller murstein i slike gamle verdensriker som Assyria, Babylon og Egypt? (2. Mos. 5: 6—18) Da en begynte å bygge byer etter vannflommen, brukte en enkle typer av teglstein.

I det tredje årtusen før vår tidsregning bestemte en gruppe bygningsmenn i Sinear-landet seg for å bygge en by med et kolossalt stort monument som skulle være så imponerende at det ville gå over i historien. «De sa til hverandre: ’Kom, så lager vi teglstein og brenner dem godt!’ De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel.» — 1. Mos. 11: 3, 4.

Utgravninger i Ur i Kaldea viser at en i Mesopotamia utelukkende brukte teglstein i byggverkene. Grunnen til det var at en ikke hadde noen områder med stein eller skog. Fra sletten, som var rik på slamavleiringer fra elvene Eufrat og Tigris, fikk en det naturlige materialet som en trengte.

Hvis du hadde bodd i Babylon på Nebukadnesars tid, ville du ha vært svært fortrolig med de teglsteinsmurene som fantes på begge sider av hovedgaten, prosesjonsgaten. Langs denne gaten var det en lang rekke bilder av brølende løver, alle laget av glassert teglstein i sterke farger. I enden av prosesjonsgaten stod Istarporten. Den stod like inntil Nebukadnesars palass, som var bygd av teglstein. Porten var utstyrt med relieffer av tyrer, laget av glassert teglstein.

Fremstillingen

I gammel tid var fremstillingen av teglstein svært primitiv. Leiren ble lagt i en håndlaget støpeform av tre og ble tørket i solen. En blandet ofte halm i leiren for at teglet skulle bli sterkere. Slik soltørket teglstein blir fremdeles brukt i enkelte land med tørt klima. Med tiden begynte en å benytte en annen prosess. En tørket leiren i ovn, noe som gir teglsteinene større holdbarhet.

Ved den moderne produksjon av teglstein blir følgende grunnleggende skritt tatt. Ubrent eller brent leire og vann blandes med slike mineraler som sand, kalkstein, dolomitt og stoffer som inneholder jern og andre metaller. Når myk leire blir brukt, tilvirkes hver enkelt stein slik at den får sin spesielle form og størrelse. I den moderne fremstillingen, hvor det blir brukt hard leire, blir leiren under trykk presset ut gjennom et munnstykke og blir på den måten formet til en lang leirstreng. Denne strengen blir deretter ved hjelp av ståltråd kuttet opp i den lengde som ønskes. Teglsteinene våre er nå klar til å gjennomgå de to siste prosessene, tørking og brenning.

Den første prosessen — tørkingen — kan skje på naturlig måte eller på kunstig måte. Den andre — brenningen — krever at en gjør bruk av store ovner. Her i Portugal bruker de mindre teglverkene ofte «bikube»-ovnen. En stabler steinene for hånd, brenner dem og lar dem kjølne i løpet av fem til sju dager. Mange av de større teglverkene bruker ringovner av Hoffmanntypen — en lang, smal ovn, hvor mursteinene blir stablet. Brenningen skjer litt etter litt, fra den ene enden til den andre.

De som har et mer moderne system, benytter tunnelovner. Når leiren er blitt skåret til i den rette størrelse, stables steinene på flatvogner og føres deretter langsomt gjennom den lange, oppvarmede tunnelen, og etter mellom åtte og 72 timer (avhengig av hva slags teglstein det dreier seg om) er de tørre. Nå føres de langsomt gjennom en lang tunnelovn hvor de opphetes og kjøles ned i mellom 32 timer og fire dager, også her avhengig av hva slags teglstein det dreier seg om. Et av Portugals største teglverk, som ligger utenfor Lisboa, har en moderne tunnelovn som er 180 meter lang!

Standardisering

Da teglsteinene ble laget for hånd, varierte deres form og størrelse i høy grad fra sted til sted, ettersom de ble tilpasset det lokale behov. Men allerede assyrerne var klar over at en burde standardisere dimensjonene på de teglsteinene som ble brukt den gangen.

I Portugal foretok et statlig ingeniørlaboratorium en undersøkelse som omfattet de største teglverkene, for å finne ut hvilke former og dimensjoner av teglstein som ble produsert. De 44 teglverkene som ble spurt, sa at de produserte 330 forskjellige typer!

Disse store avvikelsene i teglsteinenes utforming skapte mange problemer både for produsentene og for konsumentene. Ettersom teglstein spiller en høyst betydningsfull rolle innen bygningsindustrien her i Portugal, var en klar over at det ville være en fordel med en standardisering, ikke bare når det gjaldt kvaliteten, men også når det gjaldt dimensjoner og materiale. Med denne undersøkelsen som grunnlag var det nå nødvendig å finne ut hvordan en skulle begrense de forskjellige teglsteinstypene som fantes. Hele 99 forskjellige teglverk og 36 større konsumenter kom sammen for å utrede dette spørsmålet.

Resultatene av undersøkelsen ble presentert ved et seminar hvor teglsteinsindustriens produktivitet ble drøftet. De forskjellige forslagene ble begrunnet, og det var mulig å stille spørsmål og komme med iakttagelser for at andre faktorer som måtte ha innvirkning på forslaget, skulle kunne bli brakt for dagen. En kom til slutt fram til en løsning, og denne ble presentert for deltagerne sammen med grunnene for de avgjørelser som var blitt truffet.

Året etter ble forslaget vedtatt og offentliggjort. Antall teglsteinstyper skulle nå begrenses til sju. Forslaget fikk stor publisitet, og både produsenter og bygningsentreprenører ble klar over fordelene ved det. De begynte derfor å begrense sin virksomhet til de nye typene. Deretter ble dokumentene gjort kjent for offentligheten, og det som var blitt vedtatt, kom til å tjene som norm for hele Portugal. Selv om overgangen tok tid, setter nå praktisk talt alle pris på forandringen.

Teglstein — et gammelt byggemateriale — har fremdeles et meget stort anvendelsesområde, trass i at bygningsindustrien nå i stor utstrekning gjør bruk av metall og armert betong. Selv om det huset du bor i, kanskje ikke er laget av teglstein, så er kanskje skorsteinen, peisen eller grillen det. Her i Portugal, som i mange andre land rundt om i verden, er teglstein fortsatt et materiale som blir høyt verdsatt på grunn av de gode egenskaper det gjennom tidene har vist seg å ha.