«Mamma, kjøp denne til meg!»

HVORDAN EN KAN LÆRE BARN Å BRUKE PENGER PÅ EN FORSTANDIG MÅTE

«MAMMA, kjøp denne til meg!» Hvor ofte har vi ikke hørt de ordene! Som barn brukte vi dem trolig selv. Noen ganger sa mamma «ja», noen ganger «nei». Av og til hadde hun tid til å forklare hvorfor vi ikke kunne få en bestemt ting, men som oftest måtte vi bare akseptere at det var noe hun ville kjøpe, og noe hun ikke ville kjøpe.

Det er på den måten de fleste barn lærer å bruke penger — ved å legge merke til hva de voksne gjør. Ja, undersøkelser har vist at mange foreldre ikke har noe spesielt opplegg for hvordan de skal lære barna å bruke penger på en forstandig måte.

Du mener kanskje at du lærer barna hva de skal kjøpe, og når de skal kjøpe det, hvordan de kan sammenligne priser og bedømme kvaliteten, og hvordan de kan unngå å bli materialistiske. Men du bør spørre deg selv: «Når hendte det sist at jeg virkelig gjorde meg bevisste anstrengelser for å lære dem dette?» Det er kanskje lenger siden enn du hadde trodd.

Enten du har gjort deg slike anstrengelser eller ikke, vil de prinsippene og forslagene som kommer fram i denne artikkelen, kunne være av verdi for deg.

Det er viktig at foreldrene gjør seg slike anstrengelser, for det finnes mennesker som går bevisst inn for å lære barna prinsipper som kan være svært forskjellige fra de prinsippene du vil at de skal følge. Det er mennesker som har brukt hele sitt liv på å lære seg å overtale andre, og det syn de har på materielle ting og deres betydning, kan være helt annerledes enn ditt. Hvem er disse? Vi skal la dem presentere seg selv:

De som former sinnene

For noen år siden hadde et reklamebyrå som særlig vender seg til barn, en annonse som kom med følgende opplysning til forretningsmenn og annonsører: «Ivrige sinn kan formes slik at de vil ha deres produkter! . . . Her er et stort marked for deres produkter. Lær disse barna deres varemerke, og de kommer til å passe på at foreldrene ikke kjøper noe annet. Mange forutseende annonsører håver inn penger i dag . . . og bygger med tanke på morgendagen . . . ved å forme ivrige sinn.»

Helt fra barna er ganske små, blir de utsatt for reklame som tar sikte på å få dem til å ønske seg flere materielle ting. Dyktige mennesker med høy utdannelse prøver å appellere til barnas «innerste behov» og å skape «etterspørsel» etter spesielle produkter.

I de land hvor fjernsynet viser reklame for barneprodukter, er fjernsynet det viktigste middel til å overtale de unge. Det begynner å virke allerede før barna er gamle nok til å kunne lese. I boken The Hidden Persuaders siterer Vance Packard en annonse som gjorde produsentene oppmerksom på fjernsynets store muligheter. Den lød: «Finnes det noe annet sted på jorden hvor merkebevissthet blir så ettertrykkelig innprentet i fireåringers sinn? . . . Hva er det ikke verdt for en produsent som kan komme dette ungdommelige publikum inn på livet og fortsette å selge til det under kontrollerte forhold år etter år, helt til det når voksen alder og full kjøperstatus?»

Tre universitetsprofessorer i De forente stater foretok en undersøkelse blant barn i alderen fem til 12 år og kom til at de gjennomsnittlig ble utsatt for nesten 400 reklameinnslag i fjernsynet hver uke — cirka 20 000 i året! Professorene sa: «Barns evne til . . . ikke å bli ’villedet’ eller ført bak lyset er et spørsmål som for tiden er gjenstand for stor interesse, særlig i lys av i hvor høy grad barn — selv svært små barn — blir utsatt for reklame.»

Professorene kom til at 56 prosent av førskolebarna hadde liten formening om «hvorfor det er reklame på TV», og at omtrent halvparten trodde at «reklamen alltid forteller sannheten». Disse barna er naturligvis svært små, men annonsørene bruker store summer på å appellere til dem, for de tror at barna allerede nå er i ferd med å tillegge seg vaner for resten av livet.

Professorene fant også ut at bare halvparten av mødrene til femåringene snakket med dem om reklameinnslagene. De kommenterte dette på denne måten: «Det så ut til at mange mødre med barn i førskolealderen ikke benytter anledningen til å lære barna å forstå hva som er hensikten med reklamen, en forståelse som kan hjelpe dem til å begynne å fungere som effektive forbrukere.» Men det viste seg at selv små barn kan «filtrere» reklamen, og at de kan lære å gjøre dette «allerede i førskolealderen».a

Ofte har ikke barna lært dette. Utgiveren av Seventeen, et amerikansk tidsskrift for tenåringspiker, skal ha sagt at hans unge lesere er et godt marked, for de «er ennå ikke blitt kyniske når det gjelder reklame».

Det er bra å ta initiativet. Snakk med dine barn om reklamen. Gjør dem oppmerksom på at reklame kan gi oss en god del opplysninger, men at dens åpenbare formål er å få folk til å bruke penger. Forretningsmannen øker sin fortjeneste hvis han kan skape et ønske hos deg om å kjøpe varer som du egentlig ikke har bruk for, for eksempel klær av siste mote og unødvendig ekstrautstyr. Det verste er ikke at en kan komme til å sløse bort penger. Langt verre er det at en kan bli materialistisk — en kan begynne å tro at det å kjøpe bringer lykke.

Praktisk opplæring

Hvordan kan du lære barna dine å ha et rett syn på penger og å bruke penger på en forstandig måte? En måte å gjøre det på er å ta dem med deg når du skal handle, og snakke med dem om det du kjøper. Hvis barna får litt oppmuntring, vil de mange ganger gjøre det til en sport å kjenne prisene. Du kommer nesten til å tro at du har med deg en levende computer, når de minner deg om at en vare var billigere i en annen forretning.

Neste skritt går ut på å lære dem om kvalitet. Du kan spørre: «Hvorfor tror du denne genseren er billigere?» «Lønner det seg å kjøpe den andre, selv om den er dyrere?» «Hvor lenge tror du den røde vil holde?» Barnet lærer å vurdere prisen og bedømme kvaliteten — evner som vil komme godt med etter hvert som årene går.

Barn har ikke så lett for å skille mellom kvalitetsvarer og «skrot», ganske enkelt fordi de ikke har så stor erfaring som du med varer som viser seg å være «skrot». Du gjør dem derfor en stor tjeneste når du forklarer hvorfor du velger ett plagg framfor et annet, og hvorfor du tror at det kommer til å vare lenger enn det andre.

Du kan lære barna mye på denne måten. En far som skulle kjøpe ny bil, henvendte seg til sin lille datter og spurte hvilken farge hun syntes de skulle kjøpe. Hun svarte: «Svart.» Han sa: «Støv og skitt synes så lett på en svart bil — vil du vaske den?» Hun svarte: «Nei, kanskje vi skal kjøpe en lysere farge.» Senere sa en kvinne som hadde stått i nærheten: «Tenke seg til å la et barn velge farge på bilen!» Men barnet hadde ikke valgt fargen. Faren hadde bare tatt seg tid til å lære datteren litt om hvordan en treffer et forstandig valg. Hvor mye klokere ville ikke mange avgjørelser være hvis foreldrene hadde tatt seg tid til å undervise barna sine!

Hvordan går du så fram for å avgjøre om du har råd til noe? Når du ser et plagg eller et verktøy som du har lyst på, gjør du sannsynligvis et overslag for å se om du får penger til det når du har betalt mat, husleie og avdrag og andre nødvendige ting. Men barnet vet ikke at du har gjort et slikt overslag. Mens dere går omkring i forretningen, bør du derfor forklare barnet hva du tok i betraktning, og hvorfor du traff en slik avgjørelse som du gjorde. Barnet har ikke alle disse forpliktelsene og er kanskje mer impulsiv i sin måte å bruke penger på. Men allerede på et så tidlig stadium er det godt for barnet å få vite hvordan slike beslutninger blir fattet.

Du avgjør kanskje nokså raskt om en annonsert vare er verd prisen eller ikke. Hvorfor ikke fortelle barnet hvorfor du valgte som du gjorde? Det tar tid, men det kan lønne seg når du tenker på barnets innstilling nå og dets ferdigheter som voksen.

Husk at kjærlig undervisning og et godt eksempel kan ha langt bedre virkning enn kritikk. Vis barnet hvordan det skal treffe avgjørelser, så kommer du til å være mye mer fornøyd med de avgjørelser det treffer!

Sann tilfredshet

Et annet viktig spørsmål er om barna kommer til å innse at det finnes ting som er viktigere i livet enn bare å eie noe. Eller kommer produsenter, annonsører, forretninger og venninner eller kamerater til å overbevise dem om at det er det de kjøper, som bringer lykke?

I tidligere generasjoner følte folk en viss tilfredshet ved å lage eller gjøre ting selv. En mann kunne være en dyktig møbelsnekker. En kvinne kunne bake deilige kaker og lage flotte sengetepper En gutt kunne bygge et radioapparat eller ale opp en kalv.

I dag lager ikke folk så mye selv. Det meste av det de har, er laget av maskiner. Produsentene og forretningsfolkene vet dette og oppfordrer oss til å fylle tomrommet ved å kjøpe mer. De antyder at vi kan «bli noe», ikke ved å utvikle en tiltalende personlighet eller en rettskaffen karakter, men ved det vi kjøper.

I sin bok Supershopper sier David og Marymae Klein at «det kommer ikke som noen overraskelse å se at mange unge prøver å utmerke seg ved å være den første i gaten eller den første i gjengen til å kjøpe en ny plate, elektrisk gitar, brett til surfriding og walkie-talkie — som alt sammen representerer forbruk, ikke produksjon. Og stadig flere ungdommer skynder seg å kjøpe slike ting, ikke fordi de egentlig liker dem spesielt godt, men fordi ’alle de andre har dem’. Dette gir dem en viss følelse av jevnbyrdighet — men det kan også bli fryktelig dyrt, for de må fortsette å kjøpe for å bevare denne jevnbyrdigheten».

Hvordan kan så unge mennesker bli hjulpet til å forstå at «jeg er hva jeg eier» ikke er et riktig grunnlag for et lykkelig liv?

En god del avhenger av foreldrenes holdning. Er dere foreldre mer opptatt av ting enn av å utvikle deres personlighet og deres åndelighet? Hjelper dere barna til å forstå at de er betydningsfulle på grunn av det de er, og ikke på grunn av det de har? Hjelper dere dem til å være fornøyd med seg selv, i stedet for å føle seg tvunget til å skryte av sine eiendeler?

Mange av Jehovas vitners barn har en stor fordel hva dette angår. De blir oppmuntret til å kommentere på menighetens møter. De kan delta i den teokratiske skole, hvor de lærer å holde elevtaler for en forsamling. Noen av dem hjelper helt frivillig til med forskjellige oppgaver i og omkring Rikets sal. Alle kan ha en andel i å utbre det gode budskap om Guds kommende nye ordning. Slike barn får virkelig et mål i livet.

I hjem hvor Bibelens prinsipper blir fulgt, blir barna overbevist om at foreldrene er glad i dem. De vet at andre setter pris på dem på grunn av at de prøver å være en bestemt type mennesker — mennesker som legger kjærlighet for dagen, og som prøver å gjøre det som er riktig. Slike ungdommer har grunnlag for å oppnå virkelig glede og tilfredshet i livet på grunn av det de utretter, i stedet for den tomme følelsen av midlertidig betydning på grunn av det de eier.

Det er av største betydning at vi lærer våre barn å ha et rett syn på verdier, for vi er glad i dem og ønsker dem det aller beste, og de etterligner vårt eksempel når de former sitt eget liv.

[Fotnote]