Ensomhetens svøpe
«JEG er isolert og alene. Jeg er bedrøvet og lei meg. Tiden snegler seg av sted. Jeg spiser alene, går turer alene, sover alene og snakker med meg selv. Det er ikke noen her som kan høre på meg. Ingen annen enn meg selv.»
«Kjærlighet er ikke å være ensom lenger. Å kjede seg gjør vondt.»
To mennesker som begikk selvmord, etterlot seg hvert sitt brev med ovenstående tekst. De ble overveldet av «en usynlig, snikende sykdom» som nå antar epidemiske dimensjoner — ENSOMHET.
Flere og flere lider under følelsen av ikke å tilhøre noen, av ikke å være ønsket, ikke engang av sine egne slektninger.
«Jeg kjenner ikke et eneste menneske som virkelig forstår meg!» klager mange. De kan være omgitt av mennesker, men befinner seg likevel i en taus verden, uten å ha noen som de kan dele sine innerste tanker med, og som er interessert i dem, viser dem medfølelse og sympati og godtar dem.
Topper listen
I en meningsmåling som ble foretatt i 1978, og som omfattet over 52 000 personer, ble det spurt om hvilke følelser folk mente medførte størst ubehag. Hvilken følelse toppet listen? Over 40 prosent sa at de «ofte føler seg ensomme». Det er et nokså foruroligende tall, når vi tenker på at mange ikke liker å innrømme sin ensomhet.
De fleste har vel erfart hva det vil si å være ensom. For mange er det en forbigående følelse. Men for millioner av andre er ensomheten blitt kronisk, med den følge at livet blir miserabelt.
Ensomhetsfølelsen kjenner ikke persons anseelse. Den angriper tenåringer, unge ugifte, middelaldrende og gamle. Rikdom og posisjon er ingen beskyttelse mot ensomhet.
Ekteskapet er heller ikke automatisk et vern mot ensomhet. Flere forskere sier: De som lever i et ekteskap hvor det ikke finnes virkelig kommunikasjon, «er blant de ensomste mennesker i verden».
Én ekspert sa om ensomhet: «Det finnes ikke noen menneskelig tilstand som er så akutt — eller så universell.»
En tragisk virkning på folks liv
Når ensomhetsfølelsen er på det verste, kan den få folk til å begå selvmord. En rekke undersøkelser har satt den oppsiktsvekkende økningen i antall selvmord, særlig blant tenåringer, i forbindelse med den utbredte ensomheten. I én rapport het det: «Hvis det er et tema som går igjen i beretningene om selvmord, er det at de som har begått selvmord, har vært isolert fra familie og venner, og at de ikke har hatt noen som kunne få dem til å føle seg knyttet til det virkelige liv, eller som ganske enkelt var gode tilhørere.» (Uthevet av oss)
Mange som har prøvd å bekjempe ensomhetsfølelsen, har tydd til alkohol, trøstespising, narkotika og tilfeldige seksuelle forbindelser. Det er ofte ensomhet som får folk til å søke til barer og danseklubber for enslige eller til å prøve å finne en partner ved hjelp av en datamaskin eller ved å sette inn en annonse i avisen.
En rekke fysiske lidelser er blitt tilskrevet ensomhet — magebesvær, astmaanfall, hudutslett og flere andre. I boken The Broken Heart — The Medical Consequences of Loneliness legger forfatteren James J. Lynch fram beviser for at ugifte eller skilte og slike som ofte bor alene, oppnår kortere levealder og plages av mange forskjellige hjertelidelser. Han trakk denne likeframme slutningen: «Selskap med andre mennesker er bokstavelig talt en viktig form for livsforsikring.»
Forskningen har til og med påvist at ensomhetsfølelse kan utløse voldshandlinger.
Dette betyr naturligvis ikke at alle som lider av visse sykdommer, er ensomme, eller at alle ugifte og skilte drikker for mye, fører et løsaktig liv, er voldsomme og så videre. Men det vi har pekt på, viser hvilken skadelig innvirkning ensomhet kan ha på et menneskes liv.
Hvorfor er så mange ensomme nå?
I de siste tiårene er familielivet blitt merkbart forringet. Skilsmissene har økt voldsomt i antall i praktisk talt alle land. Det blir stadig flere enslige foreldre. Flere og flere blir boende alene. Når en så til dette legger tallet på enker, enkemenn og ugifte, kommer en opp i et uhyre stort antall.
Utviklingen i vår tids samfunn og de holdninger som gjør seg gjeldende, har også frembrakt en atmosfære som skaper ensomhet. Det blir lagt stor vekt på upersonlig teknologi, på å oppnå maksimal produksjon med minimale anstrengelser. Det enkelte menneske blir ofte bare betraktet som et redskap. Mange følger lignende prinsipper i sitt privatliv. De ønsker ikke å bli følelsesmessig engasjert, noe som er nødvendig for at de skal kunne utvikle tilfredsstillende forhold til andre, og derfor stifter de bare overfladiske bekjentskaper. Når en så til dette legger det forhold at folk ofte flytter til drabantbyer hvor de ikke kjenner noen, er det lett å skjønne at mange blir ensomme.
Fjernsynet har også vært en alvorlig hindring for kommunikasjonen blant familiemedlemmer og venner. En annen faktor er at folk i stort antall har flyttet fra landet og inn til byene. Det som har skjedd i Japan, er et typisk eksempel. Før den annen verdenskrig var japanske familier godt sammensveist. Når noen hadde et problem, stod alltid slektninger og naboer klar til å hjelpe. Men som den japanske sosiologiprofessor Susumu Iivuka påpeker: «Nå, da 60 prosent av Japans 112 millioner innbyggere bor på bare to prosent av landets areal, er det flere og flere familier som blir isolert i asfaltjungler og ikke har tilpasset seg det nye livsmønstret.»
Folk som bor i store byer, kan bli «trett av folk». Ved dagens slutt er det derfor mange som oppsøker ensomheten og til og med prøver å komme bort fra sin egen familie. De ignorerer kanskje en fremmed som trenger hjelp. De trekker seg inn i et beskyttende skall. De begynner på en prosess som kan føre til at de blir mer og mer isolert. Litt etter litt kan deres isolasjon bli som et fengsel.
Det er mange og kompliserte grunner til at folk blir ensomme. Men de viktige spørsmålene er: Hvordan kan jeg bekjempe ensomhet? Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt min ensomhetsfølelse?
[Bilde på side 5]
BUDSKAPER TO ENSOMME ETTERLOT SEG DA DE BEGIKK SELVMORD
Kjærlighet er ikke å være ensom lenger
Å kjede seg gjør vondt.
Jeg er isolert og alene. Jeg er bedrøvet og lei meg. Tiden snegler seg av sted. Jeg spiser alene, går turer alene, sover alene og snakker med meg selv. Det er ikke noen her som kan høre på meg. Ingen annen enn meg selv.