Hva du bør vite om forbrenninger

DET er nesten utrolig, men enkelte år dør nærmere 12 000 amerikanere på grunn av forbrenninger, og bortimot 100 000 får så alvorlige forbrenningsskader at de må innlegges på sykehus. «Selv om folk flest ikke er klar over det, er dette i virkeligheten som en epidemi,» sier en ekspert på området. Tidsskriftet Reader’s Digest for juni 1979 kom med denne oppsiktsvekkende uttalelsen: «Forbrenninger utgjør nå den hyppigste dødsårsaken når det gjelder folk som er under 40 år, og den tredjestørste dødsårsaken for alle aldersgrupper.»

Du tror kanskje at det aldri vil skje med deg, men statistikken viser at det er en sannsynlighet for at du vil bli utsatt for forbrenning. Og hvis du blir det, vil det sannsynligvis skje plutselig, uten forvarsel. Hva bør du i så tilfelle gjøre? Er det noe du kan gjøre for å redusere skaden eller kanskje til og med helt fjerne virkningene av den?

Ja, det er det.

Avkjøling ved forbrenninger?

Utgiverne av bladet Burns (Forbrenninger) skrev i en artikkel i nummeret for juli 1976: «Mange av de pasienter som blir innlagt på sykehus for forbrenninger, har fått utilstrekkelig eller uriktig førstehjelp. Vi får stadig flere beviser for at passelig og umiddelbar avkjøling ved forbrenninger er den framgangsmåte som gir de beste resultater, både i og utenfor sykehuset.» — Uthevet av oss.

Helt til 1960-årene ble denne enkle framgangsmåten stort sett ikke omtalt i litteratur om førstehjelp. Mange sa i stedet at en ikke skulle legge noe kaldt på et brannsår, ettersom det ville føre til at varmen ble drevet lenger innover. Selv i dag er det mange som ikke er klar over betydningen av at et brannsår straks blir avkjølt. Av en eller annen grunn blir det ganske enkelt ikke lagt vekt på dette. En som hadde pådratt seg forbrenninger, sa: «På avdelingen for forbrenninger fikk pasientene høre mye om hvordan de skulle unngå forbrenninger, og om førstehjelp, men så vidt jeg kan huske, ble det ikke sagt et ord om bruk av kaldt vann eller is.»

Det er interessant å merke seg at dr. Alex G. Shulman i 1960 skrev i den amerikanske legeforenings tidsskrift at avkjøling ved forbrenninger var en framgangsmåte som var «kjent av folk i gammel tid, men [som] ser ut til å ha blitt ignorert av såvel leger som lekfolk». Vi leser videre: «Selv om alle spredte henvisninger i litteraturen lovpriser denne behandlingsmåten, blir den vanligvis ikke brukt i vår tid. De fleste leger sier at ’den blir ikke brukt’, selv om ingen riktig vet hvorfor.»

Mange av dem som har pådratt seg forbrenninger, kjente ikke til denne formen for førstehjelp da ulykken skjedde. Noen har siden lurt på om de skadene de pådrog seg, ville ha blitt så alvorlige hvis de straks hadde fått en slik form for førstehjelp. I et nummer av tidsskriftet Family Safety stod det for en tid siden: «Kaldt vann stanser ødeleggelsen av vevet, som kan fortsette lenge etter at pasienten har pådratt seg forbrenningen.»

Verdien av avkjøling

Allerede i 1966 henledet bladet Våkn opp! offentlighetens oppmerksomhet på verdien av avkjøling ved forbrenninger. a Bladet siterte legene Omero S. Iung og Franklin V. Wade og sa: «Ved forbrenning oppstår ikke hele skaden med en gang. Den patologiske prosessen fortsetter. . . . Vi tror at avkjøling kan sinke eller til og med stanse hendelsesforløpet.»

I dette nummeret av bladet Våkn opp! ble også dr. Stephen R. Lewis’ behandlingsmåte ved forbrenninger omtalt, en behandlingsmåte som har brakt gode resultater. Dr. Lewis sa: «Ved mindre forbrenninger som bare omfatter en hånd eller en fot, pleier vi vanligvis simpelthen å senke den forbrente legemsdelen ned i isvann i 15 minutter. Vi regner med at det vil lindre smertene, og det gjør det vanligvis også. . . . Ta den opp etter 15 minutter og stikk den så ned i isvannet igjen. Fortsett på den måten inntil smertene er helt borte. Det vil de sannsynligvis være i løpet av tre timer når en benytter is.»b

I månedene etter at denne artikkelen hadde stått i Våkn opp!, fikk bladet mange brev fra takknemlige lesere som hadde benyttet seg av denne behandlingsmåten med godt resultat. En mor skrev:

«En søndag bestemte sønnen min seg for å sveise støtdemperne på bilen sin. De hydrauliske sylindrene ble for varme og eksploderte, slik at hele overkroppen hans ble dekket med kokende olje. Min første tanke var den artikkelen. Jeg husket at kaldt vann var det beste, og mens mannen min hele tiden lot det renne kaldt vann over ham, så jeg fort over artikkelen for å få bekreftet at det var det som skulle gjøres. Så ringte jeg til legen. . . .

Han hadde ikke noe annet forslag å komme med når det gjaldt behandling. . . . Så vi fortsatte å legge iskalde håndklær på ham, ettersom han fortsatt var i sjokktilstand og varmen stod ut fra ham slik at håndklærne ble varme i løpet av et minutt. For å gjøre en lang historie kort så han forferdelig ut neste dag, med store blærer overalt i ansiktet og på armene. Men i løpet av en uke hadde han fått ny, lyserød hud over det hele. Det var utrolig. Jeg er overbevist om at dette for en stor del skyldtes det kalde vannet.»

Et annet brev kom fra en annen gift kvinne. Hun skriver:

«Mannen min holdt på med å blande den siste porsjonen med potetmos på søndagen [under et stevne for Jehovas vitner] da han fikk kokende vann over brystet, ansiktet og armene. Klærne på overkroppen ble tatt av ham, og brødrene, som benyttet opplysningene i Våkn opp!-artikkelen om forbrenninger, la is på det forbrente området. De holdt på med dette ganske lenge. Jeg kjørte ham hjem og fortsatte å behandle ham med is og kaldt vann inntil smertene ble borte. Det eneste som gjenstod for legen å gjøre, var å undersøke det forbrente partiet.»

Avkjølingen fører tydeligvis til at den prosess som er blitt satt i gang ved forbrenningen, blir stanset, slik at skaden ikke utvikler seg til dypere, alvorligere sår. Som dr. Shulman skrev: «Ifølge den erfaring jeg har gjort, går det bedre med de pasienter som først er blitt behandlet med isvann, enn med dem som ikke er blitt det, uansett hvilken behandling som blir gitt etterpå.»

Ved alvorlige forbrenningsulykker må en imidlertid utvise forsiktighet ved bruk av denne behandlingsmåten. Hvis store områder av kroppen blir avkjølt altfor mye, kan det føre til at kroppstemperaturen blir for lav, og resultatet blir at pasienten kommer i sjokktilstand.

Erstatning av væsketapet ved en ulykke

Hvis det ikke er mulig å få legehjelp i løpet av en halv time, bør den som har pådratt seg en forbrenning, få en oppløsning av salt og dobbeltkullsurt natron å drikke. Dette vil forhindre sjokk på grunn av væsketapet. Tilsett en teskje salt og en halv teskje dobbeltkullsurt natron til hver liter vann. Denne oppløsningen vil omtrent tilsvare det slag av væsketap kroppen lider.

Blodoverføringer er blitt anbefalt som et middel til å motvirke sjokk ved forbrenningsulykker. Den medisinske læreboken Current Therapy 1972 sier imidlertid: «Unntatt når det gjelder de pasienter som har fått sår som fører til direkte blodtap, er helblod unødvendig.»

Gode resultater

I 1963 sa tidsskriftet Industrial Medicine and Surgery i forbindelse med alvorlige forbrenningsskader: «Det som er blitt utrettet, har i første rekke gitt seg utslag i en forlengelse av livet og ikke i antallet av dem som overlever. Dødsraten er ikke blitt betydelig forandret i løpet av de siste 50 årene.»

I mange år så det ut til at de problemer som var knyttet til behandling av pasienter med store forbrenningsskader, var uløselige. Pasientene døde vanligvis uansett hva som ble gjort for å hjelpe dem. Det var derfor få leger som var villige til å bruke den nødvendige tid på å pleie slike pasienter, og dessverre ble det praktisk talt ikke forsket noe på dette området. Fram til 1960 fantes det i De forente stater bare ett sykehus som kunne ta seg av alvorlige forbrenningsskader, nemlig militærsykehuset Brooke Army Medical Center i San Antonio i Texas.

I dag har omkring 200 av de over 7000 sykehusene i USA avdelinger for forbrenningsskader. Dessuten finnes det omkring 15 spesielt utstyrte sentrer for forbrenningsskader med et stort team med spesialister på området. De som i dag får forbrenningsskader, kan være takknemlige for at det er blitt gjort store fremskritt når det gjelder behandling av slike skader, og at det er store sjanser for at det finnes en velutstyrt avdeling som tar seg av slike skader, ikke altfor langt unna.

I midten av 1960-årene fant det sted et større gjennombrudd med hensyn til behandling av infeksjon i brannsår. Det ble tatt i bruk en fortynnet sølvnitratoppløsning som hemmet bakterieveksten uten å skade det levende vevet. Omtrent samtidig kom det noen nye kremer som inneholdt sølvsulfadiazin, og andre sulfapreparater begynte også å bli tatt i bruk ved infeksjoner med godt resultat. Tidsskriftet Burns for desember 1978 inneholdt en artikkel hvor det ble fortalt at i Kina ble ekstrakter av flere forskjellige slags grønnsaker brukt ved forbrenningsskader, og at disse hadde en god, antibakteriell virkning.

I de senere år har en også oppnådd gode resultater ved å sørge for å dekke det spesielle behov pasienter med forbrenningsskader har for næring, og ved å erstatte deres væsketap.

Det er også blitt gjort fremskritt når det gjelder hudtransplantasjon. Hudstykker som tas fra ikke skadde deler av pasientens kropp, kan nå bli betydelig større ved at en perforerer dem og strekker dem og så legger dem som en maske over forbrenningsskaden. Som et midlertidig hudtransplantat for å dekke det forbrente partiet blir svinehud eller hud fra avdøde mennesker ofte brukt. Fosterhinnevev blir også brukt som forbinding ved alvorlige forbrenninger, og en har kommet langt når det gjelder å utvikle kunstig hud basert på dyrevev.

På grunn av de fremskritt som er blitt gjort på dette området, har nå til og med personer med dype brannskader på over 50 prosent av kroppen gode muligheter til å overleve hvis de blir behandlet på et sted hvor en har det utstyr som skal til for å behandle forbrenningsskader. Men det er naturligvis langt bedre hvis en kan unngå å bli brent i det hele tatt. Eksperter på området sier at 50 prosent eller mer av alle forbrenningsulykker kunne ha vært unngått. Det finnes noen enkle forholdsregler som vi alle kan ta.

Hvordan forbrenningsulykker kan unngås

Hvis du røker, vil det for det første være forstandig å slutte å røke. Tidsskriftet Burns for januar 1976 sa: «Fyrstikker og tobakk er blitt pekt på som den vanligste brannårsaken.» Og dr. Carlos Silva, som er direktør ved en avdeling for forbrenningsskader, sa at den vanligste årsaken ved alvorlige forbrenningsskader er røkning på sengen. En pasient med forbrenningsskader sa: «Der hvor jeg ble behandlet, hadde i hvert fall tre eller fire av de 18 pasientene fått forbrenningsskader på grunn av at de hadde røkt.»

Likevel viser statistikken at det ikke er ild, men varme væsker som er årsak til de fleste forbrenningsskader. Og de som er blitt skåldet, er svært ofte små barn. De fleste slike forbrenningsskader kunne imidlertid ha vært unngått hvis en hadde sørget for at varme væsker aldri var blitt plassert slik at barn kunne nå dem, hvis et barn aldri hadde fått være alene med det varme badevannet, hvis en aldri hadde latt håndtaket på stekepannen stikke ut over komfyren, og så videre.

Et forstandig sikkerhetstiltak ville være å regulere varmtvannsberederen slik at det vannet som kommer ut av kranen, ikke vil skålde noen. I fjor sommer ble det i De forente stater vedtatt et forbud mot at vannet i forretningsbygninger overskred en temperatur på 41 grader celsius. Hvis du følger dette eksemplet, vil du ikke bare spare verdifull energi, men vil kanskje også unngå en alvorlig forbrenningsulykke i hjemmet ditt.

Det er stort sett et spørsmål om forutseenhet. Når du går inn i en offentlig bygning, bør du tenke over hvordan du skal komme deg ut hvis det skulle bli brann. De fleste forsøker vanligvis å forlate en bygning der hvor de kom inn, og resultatet blir at utgangene blir blokkert og folk drept. Under ulykken i Iroquois-teatret i Chicago for mange år siden ble bare tre av ti tilgjengelige utganger brukt, og 575 personer ble drept!

Hva med ditt eget hjem? Hvordan ville du komme deg ut hvis det ble brann der i natt? Det er vanligvis best å ta seg ut gjennom et vindu, spesielt hvis en blir vekt midt på natten. En brannmann gav dette rådet: «Lukk øynene når du kommer inn på rommet ditt i kveld, eller ta på et bind for øynene og forsøk å finne veien til vinduet. Se så om du kan åpne det.» Hvis det har brutt ut brann, vil livet ditt kanskje avhenge av at du er i stand til å åpne det hurtig.c

Hvis vi alle var mer opptatt av å unngå forbrenningsulykker, og hvis vi visste hvordan forbrenningsskader skulle behandles, ville det forekomme færre dødsulykker og færre alvorlige skader på grunn av forbrenninger.

[Fotnoter]

[Ramme/bilder på side 27]

FOR Å UNNGÅ ULYKKER

Røk ikke på sengen

Håndtaket må ikke stikke ut over komfyren

Still ikke termostaten for høyt

[Bilde på side 25]

Benytt straks isvann ved forbrenningsskader