Hva er det som skjer med prisene?
ET EKTEPAR gikk innom dagligvareforretningen for å handle litt. De betalte med en hundrekroneseddel, men kassadamen gav dem bare fire kroner tilbake. Konen, som hadde ventet å få mer igjen, utbrøt: «Her er det noe som ikke stemmer! Jeg fikk bare fire kroner tilbake.» Kassadamen svarte: «De har nok ikke fått for lite! Disse varene koster 96 kroner nå.»
Mannen holdt den lille posen med varer i den ene hånden, ristet mistroisk på hodet og mumlet for seg selv: «Hva er det egentlig som skjer med prisene?»
Hvis du regelmessig foretar innkjøp, vet du godt hva som har skjedd med prisene: de har ubarmhjertig steget jevnt og trutt. Prisene har riktignok steget i mange år, særlig siden den annen verdenskrig, men det er særlig i de senere år vi har hatt en jevn og kraftig prisøkning.
Denne situasjonen gjør seg heller ikke gjeldende bare i noen få land. Praktisk talt alle land er hjemsøkt av dette fenomenet. Selv økonomien i kommunistlandene, som er underlagt streng kontroll, er berørt. Og dette er helt unikt, for aldri før har nasjonene opplevd en slik inflasjon samtidig.
For de mer velstående betyr naturligvis ikke de fleste prisøkninger så mye. De har råd til å betale mer. Men de fleste mennesker i verden er ikke velstående, og det som skjer, går ut over dem.
I land etter land viser meningsmålingene at folk regner inflasjonen som sitt største problem. De føler det som om de er i ferd med å bli fanget i en felle som det ikke er mulig å komme ut av. Mange ektemenn arbeider overtid, eller de har to jobber. Mange husmødre har også et arbeid utenfor hjemmet. I enkelte land er det mer enn halvparten av dem som har det. Familielivet blir berørt, for en av de viktigste grunnene til at familier oppløses, er pengekrangel.
En amerikansk husmor beklaget seg: «Jeg lurer på om vi noen gang kommer til å få det bedre.» Men mens hun lurte på hvorvidt hun kom til å «få det bedre», var det andre som lurte på om de kom til å overleve. En lastebilsjåfør i Brasil sa: «Jeg får panikk nå om dagen på grunn av de meningsløse levekostnadene. Det ser ut til at det ikke er noen utvei.» En situasjon som ikke er uvanlig i det samme landet, er den som en mann er i. Han har to jobber, arbeider 12 timer om dagen, seks dager i uken. Hans kone underviser i søm og arbeider dessuten som syerske hjemme. De sa: «Å forsørge en familie blir stadig mer vanskelig.» En vaktmester i Brasil sa: «Vi er ikke sikre på om vi lever eller bare eksisterer.»
En bør ikke tro at denne situasjonen bare gjør seg gjeldende i fattige land. En kvinne i Atlanta i De forente stater arbeider 40 timer i uken som frisør, og dessuten arbeider hun som servitør i week-endene. Hun sier: «Jeg kom til å sulte i hjel hvis jeg ikke hadde to jobber. Ellers ville jeg ikke klare å betale husleien.» Hennes situasjon er heller ikke så uvanlig.
En rapport fra et afrikansk land viser hva som stort sett skjer der som følge av en ukontrollert inflasjon: «Stadig flere tyr til tyveri, underslag, bestikkelser og annet for å få penger til å kunne dekke sine daglige behov.»
I det høyt industrialiserte landet Japan var det nesten 100 mennesker som tok sitt eget liv i en periode på omkring sju måneder på grunn av vanskeligheter som sarakin (utlånshaier) hadde gitt dem. De hadde satt seg i stor gjeld, tatt opp lån med høy rente og klarte ikke å betale pengene tilbake. Fordi de ikke var i stand til å overvinne livets problemer, begikk de selvmord.
Historikeren Arthur M. Schlesinger jr. sa dette om den økonomiske situasjonen: «Kalaset er over.» Han sa at en velstandstid uten like enkelte steder nå må vike for en tid med selvdisiplin, offer og en lavere levestandard.
En kommentator i Frankrike sa: «Drømmen om et ’nytt samfunn’ med overflod som så mange hadde i slutten av 1960-årene, og som de talte begeistret om tidlig på 1970-tallet, har forsvunnet etter hvert som inflasjonen har rettet et dødbringende slag mot kjøpekraften i Frankrike.» Ifølge The Encyclopedia Americana Annual for 1979 var situasjonen i De forente stater den tilsvarende: «Den amerikanske drømmen var blitt til et mareritt, sa folk.»
Talsmenn for Citicorp, en stor bank i De forente stater, uttalte: «Det ubehagelige faktum er at den vedvarende inflasjon som hjemsøker de fleste land, vil, hvis den får lov til å fortsette, til slutt få konsekvenser som er langt mer vidtrekkende enn de som blir snevert definert som økonomiske.»
Ja, ukontrollert inflasjon kan føre til noe langt mer enn at noen må klare seg med mindre. Den kan true hele livsstilen til en nasjon. Før i tiden har den faktisk ødelagt hele nasjoners økonomi. Nå truer inflasjonen hele verden. Den får ikke bare økonomiske, men også omfattende politiske og sosiale konsekvenser.
Hvor sterk er inflasjonen i dag? Hva kommer den av? Hva kan du gjøre i den forbindelse? Og hvor kommer det hele til å ende?
[Uthevet tekst på side 5]
«Jeg kom til å sulte i hjel, hvis jeg ikke hadde to jobber»
[Uthevet tekst på side 6]
«Kalaset er over,» sier en økonom