Energimangelen — hva kan vi gjøre ved den?

HVORDAN kommer den verdensomfattende energimangelen til å berøre deg? Er den virkelig? Eller er det hele bare en bløff? Kommer energimangelen til å gjøre seg gjeldende snart? Eller er det noe som først våre barn og våre barnebarn vil behøve å bekymre seg for?

I løpet av det året som gikk, stod verden plutselig overfor disse spørsmålene. For mange millioner mennesker var det med ett energi alt dreide seg om.

I Hellas var det bare tillatt å kjøre bil annenhver week-end. Tanzania innførte bensinrasjonering. Timelang venting i kø på bensinstasjonene ble vanlig i Tyrkia, Irland og De forente stater.

«Bensinstasjonene minner mer og mer om en kampsone,» skrev bladet Time i mai i fjor. «Utkjørte og sinte bilførere begynner å koke over.» I California kjørte en opphisset mann inn på en bensinstasjon foran en halv kilometer lang bilkø og holdt de andre rasende kundene på avstand med en pistol mens han fylte bensin på tanken. I New York ble to bilister drept under feider som oppstod i bensinkøer. Og noen av dem som arbeidet på bensinstasjonene, følte seg så truet at de begynte å bære våpen.

Svimlende priser

Som om ikke det var nok at det var mangel på bensin, steg bensinprisene kolossalt i mange land. I midten av 1978 betalte bilførere i Tyrkia mer enn tre ganger så mye for bensinen som de hadde gjort bare et år før. Tyrkerne betalte omkring kr. 3,75 pr. liter; det samme gjorde franskmennene. I andre land steg prisen til over fem kroner pr. liter i slutten av 1979. Filippinske bilførere måtte betale to tredjedeler mer for bensin i 1979 enn året før, og det samme måtte amerikanerne, som i lang tid hadde vært bortskjemt med lave bensinpriser. Og sommeren 1979 betalte britene nesten 50 prosent mer for bensinen enn de gjorde i januar samme år. Selv i Japan, hvor prisene allerede lå høyt, steg de med cirka 40 prosent i løpet av året.

Spesielt lastebilsjåførene fikk føling med problemet, ettersom prisene på dieselolje holdt takt med bensinprisene. Som en amerikansk lastebilsjåfør sa: ’Når du bruker mellom seks og åtte liter diesel pr. mil, er det nokså tøft.’ Og når transportomkostningene øker, berører det naturligvis prisen på nesten alt det folk kjøper.

Prisøkningen på fyringsolje har dessverre størst virkning for de fattige. Folk må ha varme, selv om de kan klare seg uten bil. Fra og med vinteren 1978—79 og fram til høsten steg den gjennomsnittlige prisen på fyringsolje i EEC-landene med over 60 prosent, og den fortsatte å stige raskt. Utpå sensommeren var oljeprisene nesten fordoblet i Sveits og i Forbundsrepublikken Tyskland. Mange avlyste etter sigende sine ferieplaner på grunn av dette.

New York Times skrev om forholdene i USA, hvor en regnet med at prisene på fyringsolje ville stige sterkt i løpet av siste vinter: «Den gjennomsnittlige lavtlønnsfamilie som bruker olje (og det gjør de fleste familier i nordøststatene, uansett inntekt), kommer til å oppleve en økning i brenselsutgiftene på 400 dollar eller mer.» Ettersom fyringsutgiftene naturligvis også øker tilsvarende for forretningsstanden, vil det medføre at prisene på matvarer og andre nødvendige ting stiger.

Denne konstante prisstigningen driver utviklingslandene, hvorav mange allerede har en kolossalt stor gjeld, enda nærmere fallittens rand, og de følger dette vil få for verdens økonomiske system, er faretruende. Sårt tiltrengte moderniseringsprogrammer må utsettes eller stanses.

Alt dette har ført til at verden har fått direkte føling med energimangelen. Er det noe vi personlig kan gjøre for å avhjelpe denne situasjonen og derved gi vårt bidrag til en generell energisparing?

Måter du kan spare på

Det faktum at det sløses en god del med energien over hele verden, viser at det er mulig å foreta visse forandringer til det bedre. Ifølge tall som er oppgitt av Verdensbanken, bruker for eksempel den vanlige amerikaner over dobbelt så mye energi som innbyggerne i de andre industrilandene.

Det er naturligvis noen som mener at det egentlig ikke er noen vits i å prøve å spare energi. De spør: Spiller det egentlig noen rolle at noen få mennesker prøver å spare? Uansett hva andre gjør, kan faktisk den som selv sparer, oppnå visse goder som følge av det — ikke bare rent økonomisk, men også hva helse og sikkerhet angår.

I tillegg til at de som vil spare energi, kan sørge for å ha biler som bruker mindre bensin, er det også mulig å minske bensinforbruket i en hvilken som helst bil. En kan spare mye bensin ved å sette ned hastigheten. Hvis du kjører i 90 kilometer i timen, bruker du mellom 15 og 20 prosent mer bensin enn hvis du kjører i 60. Det er også en annen åpenbar fordel ved å kjøre saktere — det er tryggere. I 1974 ble fartsgrensen på amerikanske veier satt ned til 55 miles (88 kilometer) i timen, og det er en kjensgjerning at det var 10 000 færre som omkom på amerikanske motorveier det året enn i 1973, selv om mange mener at den nye fartsgrensen ikke var den eneste årsaken til det. Tallet på dødsulykker pr. 160 millioner kilometer sank fra 4,11 til 3,52. Den tilsvarende raten i Forbundsrepublikken Tyskland, hvor det ikke er noen hastighetsgrense på motorveiene, er over dobbelt så stor.

I tillegg til at du kan spare mye energi ved å ha en god bil og kjøre saktere, er det en rekke småting du kan gjøre for å spare bensin. Selv om hver av tingene bare medfører små besparinger, medfører de en ikke så rent liten besparing sett under ett. Tabellen på side 6 nevner noen av dem.

En annen måte å spare energi på er å la være å oppvarme husene for mye om vinteren. Det er ikke bare økonomiske fordeler ved det. Dr. Harry Johnson sier i boken Invitation to Health: «En av de mest alminnelige årsaker til forkjølelse er overoppvarming av hjem, forretninger, kontorer, skoler og nesten alle andre steder hvor folk, samles.» Han påpeker at en svært varm og tørr luft «har en tendens til å tørke ut luftveiene i nese og hals og å gjøre dem mer mottagelige for infeksjon». Og for hver grad en senker temperaturen, sparer en fem prosent energi. Folk som bruker 4000 kroner i året til oppvarming, vil spare 600 kroner ved å senke temperaturen med tre grader. Hvis alle senket innetemperaturen med tre grader, ville det bety mange hundre millioner kroner og betydelige mengder elektrisitet og olje spart. Ofte kan temperaturen senkes enda mer hvis folk bruker litt varmere tøy innendørs.

En kan spare enda mer ved å skjære ned på bruken av air condition. Klimaanlegg er naturligvis langt mer utbredt i varmere strøk, men også her i landet er de blitt aktuelle i de senere år, for eksempel i større forsamlingslokaler og kontorbygg. De fleste steder hvor en har slike anlegg, blir temperaturen holdt lavere enn det som er nødvendig for at det skal være behagelig. Nå er det naturligvis sant at noen gjerne vil ha det varmere, mens andre vil ha det kjøligere. For å spare energi sendte den, amerikanske regjering ut et direktiv i juli som forbød avkjøling av offentlige bygninger til under 26 grader. Dr. Stephen Rosen, en ekspert på værforhold og helse, sier: «Air condition gjør sannsynligvis at det tar lengre tid for oss å venne oss til sommervarmen,» og resultatet av det blir at «de som arbeider på steder med air condition, er tilbøyelige til å ha flere fysiske plager, føle seg mer uvel og ha mer hodepine enn dem som arbeider på steder hvor det ikke er air condition».

Det er i virkeligheten mange ting du kan gjøre for å spare energi ved boligoppvarming. Noen av dem er nevnt i tabellen på side 7, og til sammen kan de innebære betydelige besparinger. I mange hjem kan tilstrekkelig isolasjon for eksempel være nok til å skjære ned fyringsutgiftene til det halve.

Forandringer i sikte

Uansett hva folk gjør for å spare energi, vil nok den livsstil mange har vent seg til, måtte forandres. Vil folk bli nødt til å slutte å bruke privatbilen og heller ta seg fram ved hjelp av offentlige transportmidler for å spare bensin? Vil de bli tvunget til å skjære ned på bruken av air condition, slutte å varme opp svømmebassengene sine og delvis mørklegge de store bygatene, som nå bader i lyset fra all lysreklamen?

«Men vent litt,» sier noen. «Før dere tar fra oss bilen, motorbåten, snøscooteren, den motordrevne gressklipperen og alle de andre arbeidsbesparende hjelpemidlene — hva med noen av de andre energikildene? Er det ikke noe vi kan falle tilbake på hvis det skulle bli slutt på oljen?»

Andre hevder at situasjonen ikke er så alvorlig som mange vil ha det til. De hører om stadig flere nye oljefelter som blir funnet. I USA kommer det for eksempel inn mer olje fra de nye feltene i Alaska enn det en kan tilføre alle raffineriene på vestkysten eller transportere til øststatene. Det hevdes at det fremdeles finnes store overskuddslagre av naturgass, men at politikerne strides om hvor mye de skal ta for gassen. Mexico rapporterer at landet har oppdaget et oljefelt som kan være større enn Arabias. Hva tyder alt dette på?

Meningsmålinger som har vært foretatt i USA i den senere tid, viser at to tredjedeler av befolkningen mener at oljemangelen bare er en bløff. Noen mener at det var noe oljeselskapene fant på for å øke sin fortjeneste. Ja, situasjonen er virkelig forvirrende. Vi trenger ikke desto mindre å se de faktiske forhold i øynene. Dette angår hver enkelt av oss, for utfallet av oljekrisen kommer til å berøre vårt daglige liv.

Andre energikilder

Det er sant at det finnes mange energikilder som vi kan vende oss til for å bli mindre avhengige av olje. Mange steder på jorden er det fremdeles store kullforekomster, nok til lang tid framover. En viktig del av den elektriske kraftforsyningen i en rekke land kommer allerede fra kjernefisjon. Uranreservene ser ut til å vare lenger enn oljen, men det er dyrere å utvinne og anrike uran. På lengre sikt regner en med at kjernefusjon vil gjøre det mulig å hente ubegrensede mengder energi fra havvannet.

Solenergien kommer fra en uuttømmelig kilde. Menneskene har i lang tid brukt kraft fra solen indirekte, ved å brenne ved, ved å benytte generatorer som drives ved vannkraft, og ved å benytte vindmøller. Det vil kanskje la seg gjøre å produsere elektrisitet av solvarmen og sollyset. Et praktisk system som gjør det mulig å skaffe energi fra solen, ville utgjøre en ideell løsning på energiproblemet, for solen skinner overalt.

Når vi snakker om å erstatte én form for energi med en annen, er vi naturligvis klar over at ikke alle former er like nyttige. Kull kan erstatte olje når det er tale om å drive elektriske turbiner eller lokomotiver, men kull kan ikke brukes som drivstoff i biler. Kjernekraft er det bare praktisk å utvikle i svært store kraftverk, mens solenergi kan utnyttes i små enheter som dekker de enkelte husstanders behov. Vannkraft kan omdannes til elektrisitet som overføres via kraftledninger til forbrukerne. Jordvarme blir også utnyttet enkelte steder, men forholdene ligger ikke like godt til rette for dette overalt.

Noen energikilder forårsaker dessuten forurensning i stor stil. Ovner for kullfyring forårsaker røk og sot i luften og askehauger på bakken, hydrokarbondrivstoff er ansvarlig for røktåke, og kjernekraft får oss til å frykte for radioaktiv stråling og avfallsstoffer som vi ikke kan bli kvitt. Vindkraft, vannkraft og solkraft er ikke forbundet med noen slike ulemper.

Økonomiske interesser som er rotfestet i det nåværende økonomiske system, må også tas i betraktning. Kraftverk og omfattende distribusjonsnett som det er investert stor kapital i, kan bli gammeldagse hvis en går over til andre energikilder. Det kan føre til at noen setter seg imot enhver forandring, til og med en forandring som helt innlysende er ønskverdig eller endog uunngåelig i det lange løp.

[Ramme/blide på side 6]

Spar mens du kjører

HVA DU KAN GJØRE

Sørge for å ha riktig lufttrykk i dekkene

Bruke radialdekk

Bruke olje med ekstra god smøreevne eller syntetisk olje

Holde bilen i god teknisk stand

Begynne å kjøre med det samme du har startet (Hold lav hastighet de første minuttene)

Unngå å stoppe helt opp ved midlertidige stopp, for eksempel trafikklys, ved å sette ned farten god tid i forveien

Slå av motoren når bilen blir stående på samme sted i et minutt eller lenger

HVA DU IKKE MÅ GJØRE

Bruke vinterdekk lenger enn nødvendig

Kjøre omkring med ting du ikke har bruk for, i bagasjerommet (Tenk på vekten)

Ha takgrind eller skistativ som ikke er i bruk, på bilen

Bråstarte

[Ramme/bilde på side 7]

Sparetiltak i hjemmet

HVA DU KAN GJØRE

Isolere tak og vegger ekstra godt

Slå av varmen i rom som ikke blir brukt, og holde dørene lukket

Sørge for at gardiner og møbler ikke blokkerer varmekilder

Sørge for at vaskemaskinen er helt full, før du starter den

Bruke svake lyspærer eller lysrør der det er mulig

Slå av lys som ikke blir brukt

Stenge spjeldet i peisen eller vedovnen når den ikke er i bruk

HVA DU IKKE MÅ GJØRE

La kjøkkenviften stå på etter at du er ferdig med matlagingen