Er grunnlaget godt nok?

TROR du at menneskene kan greie seg uten noe forhold til Gud? Det kan være at de prøver å greie seg på en slik måte. Men lykkes det?

Det du ser i verden i dag, er et resultat av at menneskene prøver å greie seg uten Gud. Det er nok så at enkelte av verdens ledere hevder at de tror på Gud, men den franske filosofen Voltaire hadde nok rett da han sa: «De fleste av denne verdens store menn lever som om de er ateister. . . . Kunnskapen om en Gud, hans nærvær og hans rettferdighet har ikke den ringeste innflytelse på deres kriger og traktater eller på de ærgjerrige mål, interesser eller nytelser som de er så opptatt av.»

Hva er blitt følgene av at de «lever som om de er ateister»? Sult, undertrykkelse, forbrytelser, sykdommer og fortvilelse. Forurensning og overbefolkning gjør livet tungt å leve. I en avisartikkel fra 6. mars 1979 ble det regnet opp en rekke land med en befolkning på en fjerdedel av menneskeheten som nettopp den dagen ble herjet av terrorvirksomhet, borgerkrig eller regulær krig.

Bibelen sier rett ut at mennesket ikke kan styre seg selv på en ordentlig måte uten hjelp. I Jeremia 10: 23 heter det: ’Mennesket kan ikke selv rå for sin vei, . . . vandringsmannen kan ikke selv styre sine skritt.’ Det som skjer i dag, viser hvor sant dette er. Men Bibelen sier også at det finnes guddommelig ledelse for dem som virkelig vil ha det.

Trenger vi Gud følelsesmessig?

Ateistene mener at menneskene kan «greie seg . . . følelsesmessig . . . uten noe forhold til Gud». Er det tilfelle?

Alt viser at mennesket av naturen er religiøst. Alle sivilisasjoner opp gjennom historien har hatt en eller annen form for gudsdyrkelse.

Og hva skjer når mennesker setter seg imot det som er blitt kalt deres «behov for å tro» på noe? Da hender det at de begynner å dyrke penger, makt, vitenskap, politiske dogmer eller sitt eget ego. Selv ateismen kan bli en religion. Psykiateren Stafford-Clark sier følgende om mennesker som går inn for ateisme: «De forsvarer dette med en slik lidenskap . . . at det er enda et levende bevis for hvor nødvendig troen er rent følelsesmessig.»

Hva med det intellektuelle grunnlag?

Er det ikke riktig at menneskene kan forklare hvorfor det hele eksisterer, uten å måtte henvise til Gud? De prøver på det. Det har vært en voksende tendens til å skyve Gud helt i bakgrunnen.

Er du enig i et slikt synspunkt? Hvis du er det, så tenk over én ting: I hvilken grad skyldes dette din egen tenkning? Og i hvilken grad skyldes det «det intellektuelle klima» som preger verden i dag?

Filosofen Leslie Dewart sier i henhold til et sitat i boken Religion in a Secular Age at «dagens mennesker . . . blir formet av dagens vitenskapelige kultur, akkurat som middelalderens mennesker ble formet av sin tids teologiske kultur». I middelalderen trodde folk flest på Gud. Slik var det samfunnet de levde i den gang. Det var dessuten ofte farlig ikke å gjøre det! Men deres tro var ofte ufornuftig og preget av overtro. Datidens «teologiske kultur» kunne ofte hindre vitenskapens frammarsj. Da Galilei la fram sine revolusjonerende oppdagelser, prøvde for eksempel de religiøse lederne å få ham til å ta sine ord tilbake (enda det han hadde oppdaget, ikke på noen måte var i strid med det Bibelen sa).

Nå har pipen fått en annen lyd, om vi skal si det slik. I dag er presset nesten like sterkt for å få folk til ikke å tro på Gud, som det før var for å få dem til å tro. Selv prester forkaster deler av Bibelen til fordel for moderne teorier, for eksempel utviklingslæren. Noen forkaster til og med Bibelens moralnormer og godkjenner homoseksuelle handlinger og utukt.

Er det så middelalderens eller dagens innstilling som er den korrekte? Det faktum at det middelalderske, overtroiske syn var ulikevektig, gjør ikke dagens materialistiske syn korrekt. Den kjente amerikanske rakettkonstruktøren dr. Wernher von Braun har for eksempel sagt: «Det er like vanskelig for meg å forstå en vitenskapsmann som ikke erkjenner at det finnes en overlegen fornuft bak universets eksistens, som det er å begripe seg på en teolog som vil benekte de vitenskapelige fremskritt.»

Kan utviklingsteorien erstatte troen på Gud?

Før Darwin populariserte utviklingsteorien, mente folk flest at det måtte være en Gud, ettersom det ikke var noen annen forklaring på hvordan alt var blitt til. Men etter at utviklingsteorien er blitt akseptert, er det tydeligvis mange som ikke lenger synes det er noe behov for troen på en Gud.

Hvis du tror på utviklingsteorien, kan det imidlertid være at du er interessert i noe som nylig stod i det amerikanske bladet Harper’s, og som kom inn på hva som lå til grunn for Darwins tankegang. Var den virkelig basert på en objektiv analyse av levende skapninger og av fossile funn? Ifølge et sitat uttaler Stephen J. Gould, som er professor i biologi ved Harvard universitet, følgende: «Artenes gradvise utvikling var en a priori forutsetning helt fra først av — den ble aldri ’sett’ i berglagene; den uttrykte de kulturelle og politiske fordommer ved det 19. århundres liberalisme.» Darwins tankegang var med andre ord påvirket av det samfunn han levde i. Karl Marx skal ha sagt: «Det er påfallende hvordan Darwin blant dyr og planter gjenkjenner sitt engelske samfunn, med dets oppdeling i arbeidskraft, konkurranse [og så videre].»

Mange vitenskapsmenn i dag drar i tvil gyldigheten av de teorier som er satt fram til støtte for utviklingsteorien. Hvorfor blir da troen på Darwins lære fremdeles forfektet? Artikkelen fortsetter med å si: «Det finnes dem som hevder at det å forkaste det evolusjonære system uomgjengelig vil føre til tvil om hvorvidt utviklingen i det hele tatt har funnet sted. Det er utvilsomt grunnen til at Darwin fremdeles blir så heftig forsvart . . . for [hans tilhengere] er materialister.»

Men deres motvilje mot å overveie et alternativ kan da ikke bety at utviklingsteorien må være korrekt?a Nei, ikke mer enn halsstarrigheten til de religiøse lederne på Galileis tid betydde at han måtte ha urett. Følelser og fordommer kan like lett forblinde vitenskapsmenn som religiøse ledere.

Sannheten er at til tross for alt press fra en «moderne» verden om å oppgi troen på Gud eller iallfall skyve ham helt i bakgrunnen, er det mange mennesker som er, fast overbevist om at Gud er til. Og den økende vitenskapelige erkjennelse i vår tid fører bare til at denne overbevisningen blir sterkere.

[Fotnote]

[Ramme på side 5]

«I middelalderen trodde folk flest på Gud. Slik var det samfunnet de levde i den gang. . . . Nå har pipen fått en annen lyd.»

[Ramme på side 6]

Vitenskapsmenn tviler

Er alle vitenskapsmenn enige i at utviklingsteorien må aksepteres? Mange har fått det inntrykket. Men det er bokstavelig talt tusenvis av anerkjente vitenskapsmenn bare i USA som forkaster utviklingsteorien, eller som drar den i tvil på vitenskapelig grunnlag, og forskere som selv tror på teorien, innrømmer ofte store svakheter ved den. Her gjengir vi hva noen av dem har sagt:

«I de siste tiårene er fortolkningene omkring menneskets mulige opprinnelse blitt så forandret at det er all grunn til å utvise forsiktighet når man skal uttale seg om hvor mennesket kom fra, og når. Mange vitenskapsmenn følger bare partilinjen. Men det er nok av grunner til å dra evolusjonsteorien i tvil selv om man ikke baserer seg på noen religiøse forutsetninger.» — Biologen Wayne F. Friar ved King’s College.

«Det er dogmatisme, ikke vitenskap. Teorien er ikke fornuftig når den holdes opp mot dagens vitenskapelige erkjennelse.» — Naturvitenskapsmannen John N. Moore ved Michigan State University.

«Jeg må minne leseren om at noen av de eldste og mest brysomme spørsmål i forbindelse med menneskets utvikling fortsatt ikke er besvart. . . . Som i tidligere tider kan dagens forkjempere for forskjellige hypoteser ta feil nettopp i de saker de er mest sikker på at de har rett i. . . . alle synspunkter omkring menneskets utvikling bygger på tilsynelatende fakta som har en svært varierende grad av pålitelighet.» — Sherwood L. Washburn, professor i fysisk antropologi ved California universitet i Berkeley.

Kunne en eller annen mikroskopisk livsform, som en antar utvikles fra livløst stoff, være i stand til å formere seg?

«Det er her spesielt på sin plass å påpeke at den fremragende professor i teoretisk fysikk Eugene P. Wigner i en lite kjent publikasjon kom med et elegant og kraftig bevis ut fra gruppeteorien for at sannsynligheten for at en forplantningsdyktig enhet av noe slag ble til ved uravl, er lik null.» — Edward A. Boudreaux, professor i kjemi ved University of New Orleans.