Vi betrakter verden
Narkotikamisbruket øker
◆ I løpet av 1979 døde 27 unge mennesker her i landet av overdoser av narkotika. Den yngste var bare 17 år gammel. «Narkotikamiljøet i Norge blir stadig hardere, og alderen på misbrukerne synker,» sier sjefen for narkotikaseksjonen, politiinspektør Arne Huuse. Det har funnet sted en betydelig økning i omsetningen av heroin. Heroin og delvis kokain har etter hvert skjøvet amfetamin ut av markedet, og det betyr at hardere stoffer får stadig større innpass i narkotikamiljøet. Det er imidlertid fortsatt cannabisstoffene, hasj og marihuana, som dominerer markedet. I fjor beslagla politiet over 47 kilo cannabis, mot 38 kilo året før. Det ble dessuten beslaglagt 271 gram heroin og 13 gram kokain. Av de 27 som døde av overdoser av narkotika, døde 22 i Oslo.
En sammenligning av dødsulykker i trafikken
◆ En undersøkelse av dødsulykker i trafikken i industrilandene viser at amerikanerne har det laveste antall dødsulykker på landeveiene, basert på antall kilometer kjørt vei, mens tyrkerne har det høyeste. I rapporten i London-avisen Daily Telegraph blir antallet av dødsulykker i USA oppgitt til 3,3 pr. 160 millioner kilometer kjørt vei, mens det tilsvarende tall i Tyrkia er nesten ti ganger så høyt, nemlig 32,2. Fartsgrensen er den samme i begge land, nemlig 90 kilometer i timen. Antall dødsulykker i trafikken i andre land over den samme strekningen er 4 for Storbritannia, som har en fartsgrense på 110 kilometer i timen, 4,7 for Japan (fartsgrense: 100 kilometer), 6,4 for Italia (fartsgrense: 140 kilometer), 7,9 for Forbundsrepublikken Tyskland, som ikke har noen fartsgrense, 12,9 for Hellas (fartsgrense: 100 kilometer) og 22,5 for Portugal, som har en fartsgrense på 120 kilometer i timen.
Opp i røk
◆ Ifølge opplysninger fra det amerikanske landbruksdepartement brukte folk verden over i 1978 hele 480 milliarder kroner til sigaretter. Dette var en økning på 3,5 prosent — den største økningen på fem år. Alt i alt lå forbruket på nesten fem millioner tonn tobakk. Sammenlagt gikk 4,2 billioner sigaretter opp i røk i 1978 — omkring 1000 for hvert menneske på jorden.
Bibelen på moderne arabisk
◆ Bibelens greske skrifter ble i fjor utgitt på moderne arabisk. Det første opplaget, på 20 000 eksemplarer, ble trykt i Beirut, og et nytt opplag er blitt trykt i Korea. Det er De forente bibelselskaper, som har sitt hovedsete i London, som har stått for utgivelsen. En er nå i gang med å oversette de hebraiske skrifter og håper at de første eksemplarer kan foreligge i 1982.
Enda to farer ved røking
◆ For flere år siden ble det tydelig slått fast at sigarettrøking forårsaker lungekreft og andre sykdommer. Det er også blitt bevist at gravide kvinner som røker, utsetter sitt ufødte barn for farer. For en tid siden ble enda to farer åpenbart:
Eksperter i Verdens helseorganisasjon (WHO), som har sitt hovedsete i Genève, sier at menn som røker, kan utsette sine ennå ufødte barn for farer. Helmut Greim, som forsker i toksikologi i München, sier: «Dødeligheten før fødselen øker når faren røker, og det er viktig at folk blir klar over at det ikke bare er kvinner som røker, som bør være forsiktige.» Vitenskapsmannen sier at sigarettrøk inneholder mutagener, som fremkaller genetiske forandringer i sædcellene. Det betyr at menn som røker regelmessig, øker dødeligheten hos sitt avkom.
Ved Massachusetts Institute of Technology og også ved Harvard School of Public Health har forskning klargjort hvorfor asbestarbeidere som røker, er mye mer utsatt for å få kreft. Det er fordi røking nedsetter lungenes evne til å rense seg for de forurensninger som innåndes, for eksempel asbestfibrer. Eksperimenter har fastslått at 50 prosent av det støvet som ble innåndet av røkere, fortsatt fantes i lungene etter 12 måneder, men hos ikke-røkere var det bare ti prosent av støvet som var igjen i lungene etter like lang tid. Forskerne sa at dette viser at det er «et dramatisk skille mellom røkere og ikke-røkere».
Buddhismen i Tibet knuses
◆ Siden Tibet ble okkupert av Kommunist-Kina i 1951, er den buddhistiske religion, som en gang var fremherskende der, blitt undertrykt. New York Times skriver: «Det allmektige lama-teokrati som i lang tid hersket i Tibet, er blitt forvandlet til noe som nesten hører hjemme på et museum.» Før kommunistene overtok styret, var det 110 000 lamaer (buddhist — munker) i Tibet. Nå er det bare 2000. Antallet av buddhistiske munkeklostre har gått tilbake fra 2464 til bare ti. I Drepungklostret, som ligger i omegnen av Tibets hovedstad, Lhasa, var det en gang 10 000 munker. Klostret eide flere gods, og det var 25 000 livegne som arbeidet på disse godsene. Nå er det bare 270 munker i Drepung, og de har ingen livegne til å gjøre arbeidet. De arbeidsføre munkene må selv arbeide på jordene for føden. En av dem sa: «Jeg tror at religionen kommer til å dø ut en dag.»
Færre tyskere går i kirken
◆ Antallet av regelmessige kirkegjengere i Vest-Tyskland er gått sterkt tilbake i løpet av de siste 15 årene. En undersøkelse som er foretatt av avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung, viser at kirkegangen for katolikkenes vedkommende har gått ned fra 55 til 32 prosent og for lutheranernes vedkommende fra 48 til 26 prosent. I aldersgruppen mellom 16 og 25 år er tallene enda lavere: 18 prosent for katolikker og fire prosent for lutheranere. Undersøkelsen viste at mange mener at gudstjenester ikke har noe med «det virkelige liv» å gjøre. Dette sier de til tross for at kirkene forsøker å lokke folk med jazz, popmusikk og andre «overfladiske tillempningsreformer», som avisen uttrykker det.
Jehovas vitner vil ikke under noen omstendigheter innføre «overfladiske tillempningsreformer» i sin gudsdyrkelse. På de tre møter de holder i uken, har likevel det gjennomsnittlige antall tilstedeværende hele året vært henholdsvis 87, 91 og 98 prosent av det samlede antall av Jehovas vitner i Vest-Tyskland. En tredjedel av alle vitnene i Vest-Tyskland er under 35 år. Hvorfor denne forskjellen mellom kirkemedlemmer og Jehovas vitner? Det er tydeligvis mange unge som blir dratt til Gud på grunn av det enestående håp og de logiske svar Bibelen gir dem.
Forskjellig syn på amming
◆ I mange utviklingsland i den tredje verden er amming av spedbarn på tilbakegang. Fra Singapore blir det meldt at 70 prosent av spedbarna tidligere ble ammet, men nå regner en med at det bare er 15 prosent som blir det. En av årsakene som blir nevnt, er at fabrikanter av spedbarnsernæring har iverksatt omfattende reklamekampanjer i disse landene for å overbevise mødre om at kunstig ernæring er bedre enn morsmelk. Men i mange fattige land sper en del mødre ut flaskemelken så mye at barnet blir underernært. Vannet er dessuten også ofte forurenset, noe som gjør flasken så vel som smokken uhygienisk. I USA er det derimot en tendens til å gå tilbake til amming. Og De forente staters akademi for behandling av barnesykdommer har opplyst at et av dets viktigste mål er å oppmuntre alle mødre til å amme spedbarna sine så sant det er mulig. Det er ikke bare sunnere for barnet og moren, men, som dr. John Kennell ved Case Western Reserve University sa, er amming «den beste måten å knytte et sterkt bånd mellom mor og barn på».
Farlig slankemetode
◆ En kan få en person til å gå drastisk ned i vekt ved å fjerne et stort stykke av tynntarmen, hvor næringen oppsuges. Denne slankemetoden kan imidlertid ha alvorlige bivirkninger. Et team av forskere i England og Wales har funnet ut at yngre pasienter som har gjennomgått denne operasjonen, løper en langt større risiko enn andre for å pådra seg en form for rakitt, en knokkelsykdom som også kalles engelsk syke. Det oppstod symptomer på denne sykdommen hos ti av 21 pasienter som hadde gjennomgått en slik operasjon.
Elektrisitet av vann fra kran
◆ To australiere sier at de har oppfunnet en nødbelysning som får strøm fra en vannkran. Oppfinnelsen består i en liten hydroelektrisk generator som drives av trykket i en helt alminnelig vannkran. Generatoren forsyner to små lyspærer med 12 volts likestrøm, og det skulle være lys nok til at en kan lese ved det. Med en vannmengde som svarer til to nedskyllinger i et toalett, kan pærene brenne i én time.
Come back for voggesangen
◆ Å synge voggesanger for spedbarn ser ut til å ha avtatt i løpet av de siste tiårene. Men ved fødeavdelingene på svenske sykehus forsøker en nå å gjøre noe for å gjenopplive denne skikken. Dr. John Lind ved Karolinska institutet i Stockholm sier at det å synge voggesanger «knytter mor og barn sammen, framskynder utviklingen av hjernen og skaper et sunnere forhold til barnet». Dr. Lind har hentet musikere til fødeavdelingene som skal lære mødrene å synge voggesanger. Han peker på at en voggesang ikke behøver å ha en spesielt avansert melodi eller tekst. Noen voggesanger har i virkeligheten ingen tekst. Legen tilføyer: «Barnet reagerer på sangen og byssingen med godlåter. Dette øker morens kjærlighet til barnet. De tar hverandre nærmere i øyesyn, og klukkingen, godlåtene, øyekontakten og smilene forbedrer kommunikasjonen. Dette har stor betydning for den senere utvikling av taleevnen.»
USA’s president om livets mening
◆ President Carters tale om De forente staters energiproblemer inneholdt en del realistiske iakttagelser av nasjonens materialistiske levesett. Han sa: «I vår nasjon, som har kunnet være stolt av hardt arbeid, sterke familier, et stabilt samhold og tro på Gud, har altfor mange av oss nå begynt å dyrke nytelser og luksus. Menneskers identitet bestemmes ikke lenger av hva de gjør, men av hva de eier. Men vi har oppdaget at vår lengsel etter en mening med livet ikke blir tilfredsstilt ved å eie, anvende og forbruke saker og ting. Vi har innsett at tomheten i et liv uten trygghet eller mening ikke kan fylles ved at en samler en mengde materielle eiendeler.»
Helselære i Hellas
◆ De greske myndighetene har laget en serie fjernsynsprogrammer som skal gjøre befolkningen kjent med farene ved å spise for mye og å røke. «Overvekt forkorter livet,» blir det understreket i et av programmene. Dr. Spyros Doxiades, som er sosialminister og den som satte i gang denne helsekampanjen, sa: «Det er nødvendig å fortelle grekerne at mange av deres tradisjonelle kostvaner skader helsen.» Han tilføyde: «Grekerne veier mer enn de burde, fordi de har vært vant til å forbinde fedme med sunnhet. . . . Greske mødre propper sine overvektige barn med mat og er stolte av at de er tykke og har appetitt, fordi de tror at dette er et tegn på sunnhet.» Sosialministeren iverksatte denne helsekampanjen etter en undersøkelse som viste at grekerne, særlig kvinner og barn, veier gjennomsnittlig 5,4 og 7,3 kilo mer enn kvinner og barn i Europa for øvrig og i De forente stater. En undersøkelse viste også at nesten halvparten av de voksne grekere som ble intervjuet, ikke trodde på eller ignorerte farene ved røking. Ifølge en forsker i helsevesenet dør 19 av 100 greske menn en for tidlig død på grunn av lidelser som har tilknytning til røking.
Pyramider i Amazonas
◆ I Amazonas, ved grensen til Venezuela, har den brasilianske arkeologen Roldao Pires Brandao oppdaget tre pyramider som var helt overgrodd med jungelplanter. Den største av disse pyramidene er over 200 meter høy, og en mener at de er blitt bygd lenge før européiske oppdagelsesreisende kom til Sør-Amerika. Det er planlagt nye ekspedisjoner til området.
Insekter og skadedyr mer motstandsdyktige
◆ Det fortelles at det nå er minst 43 myggarter og 121 fluearter som er blitt motstandsdyktige overfor de tradisjonelle pesticider som blir brukt mot dem. «Superrotten», som er motstandsdyktig mot rottegift, er også blitt så immun overfor kjemikalier at en talsmann for landbruksdepartementet i Canada sier: «Den beste metode for bekjempelse av rotter er den aller første som ble oppdaget — å sørge for gode sanitære forhold der hvor det bor mennesker, og å bruke den gammeldagse rottefellen. Hvis en huseier kjøper en boks med 50 gram rotte- og musegift, kan han kanskje ta livet av et par mus, men ikke av en rotte. En rottefelle er fortsatt best.»