De trenger selv hjelp!

● Slåss barna dine? Da viser de bare at de er glad i deg! «Hvis du er bekymret fordi du synes at barna dine slåss hele tiden, så fatt mot,» sier to skolepsykologer. «Sannsynligvis er det bare barnas måte å vise sin hengivenhet for deg på.» De kappes om foreldrenes kjærlighet. «Barn slåss for å få en plass i solen. De ønsker å være den som foreldrene foretrekker.» Når de slåss, sier psykologene, er det faktisk fordi de spør foreldrene: «Er dere virkelig glad i meg?» Er slagsmål uttrykk for kjærlighet? Neppe!

● Er du ensom? Ta av deg klærne. Dette er det råd noen psykologer gir. «Ved nakenkultur kan en få bukt med den fryktelige følelsen av at en er helt alene i verden. . . . nakenmøteterapi er en ny og usedvanlig behandlingsmetode som kan hjelpe folk til å trives i sitt eget og andres selskap.» En amerikansk psykolog har ordnet det slik at folk for et beløp som tilsvarer 400 kroner pr. person, kan delta i et alminnelig nakenmøte som er åpent for alle, et avansert nakenmøte med henblikk på «kreativ sex» for par, eller et nakenmøte for enslige som er «lei av stevnemøter og kurtise og ønsker å treffes under mer gjennomsiktige forhold». Det er i hvert fall helt åpenbart at psykologen tjener penger og skader sine klienter.

● Ifølge bladet Science News har en landsomfattende undersøkelse i USA vist at «minst én av 20 mannlige psykologer med filosofisk doktorgrad har hatt seksuell omgang med sine pasienter». (For kvinnelige psykologer er tallet mye lavere.) Og slik er det trass i at den amerikanske psykologforening har erklært at «seksuelle forhold er uetiske», og at psykologene ikke må utnytte sine klienter. En psykolog som misbilliger slike forhold, har uttalt at erotisk kontakt med klienten «gjenspeiler et sykelig behov hos terapeuten».

● De fleste ser med bekymring på den tiltagende voldsbølgen. Men én psykiater hevder at denne utviklingen er gagnlig. «Opptøyer er sunt. Samfunnet må få avløp for sine aggresjoner.» Han hevder at de som deltok i opptøyene i Belfast, led av færre sykelige depresjoner, mens nevrosene tiltok blant dem som ikke tok del i opptøyene. Med hensyn til det at myndighetene hadde forbudt de protestmarsjene som gav støtet til voldshandlinger, sa han: «Det var direkte tåpelig å forby alle protestmarsjene . . . Myndighetene hadde tydeligvis behov for psykiatrisk hjelp.» Men det er vel heller denne psykiateren som har behov for hjelp.

● Har du noen gang sett på amerikansk fotball? Når en spiller har scoret, slenger han ballen i bakken. Du trodde kanskje at det var et uttrykk for begeistring på grunn av scoringen? Da tar du helt feil, ifølge en psykiatrisk forsker. Spilleren elsker kampen fordi den gir ham penger og anerkjennelse; han hater den fordi den fører til skader og ydmykelse. Når han scorer og hopper og danser omkring, tråkker han på sine motstandere, og når han slenger ballen i bakken, kaster han den i hodet på sine fiender. «For en psykiater er dette uttrykk for et kjærlighet-hat-forhold,» sier denne terapeuten. «Når mannen slenger fra seg ballen, er det et direkte utslag av hans fortvilelse eller hans forakt for den jobben som han i høyeste grad er avhengig av.» Denne psykiateren «ser syner». Vår sunne fornuft sier oss det som er helt innlysende, nemlig at spilleren er overbegeistret fordi han har scoret.

● Ifølge en artikkel i bladet Maclean’s har både psykologer og psykiatere fått anseelse og prestisje i kraft av de imponerende vitenskapelige resultater andre har oppnådd på slike områder som matematikk, kjemi, biologi og fysikk. Men det virker neppe særlig overbevisende å kalle deres profesjon for «vitenskap» og stille deres virvar av innbyrdes motstridende spekulasjoner på linje med naturvitenskaper som bygger på beviste forsøk. Artikkelen i Maclean’s konkluderer: «Når en psykiaters, sosiologs eller psykologs råd blir tillagt samme vekt som en fysikers, tannleges eller ingeniørs råd, fører vi oss selv bak lyset omtrent i samme grad som dem som undersøkte innvollene til en sau eller rådspurte oraklet i Delfi.»