Hvordan kriminaliteten vil bli utryddet

Selve årsaken til problemet fjernes

DET er innlysende at hvis kriminaliteten skal utryddes, må synden utryddes. Ethvert spor av den må fjernes fra hver enkelt av oss. En lov kan ikke fungere på den måten en ønsker at den skal fungere, hvis ikke folk som enkeltpersoner støtter dens prinsipper. Hvis synden ble fjernet, ville den enkelte bli tilskyndt til av hjertet å vise kjærlighet og følge rette prinsipper — det som er den egentlige kjernen i loven. Da ville det ikke være behov for en samling lover som forbød visse urette handlinger og fastsatte straffer for lovovertredelser.

Som Bibelen sier: «Vi må huske at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovbrytere og oppsetsige, for ugudelige og syndere.» (1. Tim. 1: 9) For en rettferdig person uten onde ønsker og tanker vil det være naturlig å gjøre det som er rett.

Grunnen til at Gud ga Israel Moseloven, og til at vi har den nedskrevet i dag, slik at alle kan lese den, er nettopp å åpenbare dette faktum for oss og gjøre oss kjent med hva vi trenger. Når vi er blitt overbevist om hvilken dårlig forfatning vi er i, er vi i stand til å se Guds rettferdige vei. Det er bare Gud, som er universets Overherre, som kan sørge for en utvei for oss. Dette har han gjort, og den måten han har gjort det på, er i virkeligheten svært enkel.

Guds ordning for rettferdighet

Bibelen redegjør for Guds ordning. Den ligger innenfor alle menneskers rekkevidde. Ettersom vi alle er syndere, som har arvet ufullkommenhet fra våre forfedre, hvorav den første var den syndige Adam, er vi maktesløse. Ingen lov kan redde oss. Den eneste måten vi kan bli utfridd på, er at en som ikke er skyldig, påtar seg straffen for våre synder. Det var dette Gud ordnet da han sendte sin Sønn til jorden som en fullkommen og rettferdig mann. Vi leser: «For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet.» — Rom. 8: 3, EN.

Dette faktum blir ytterligere klarlagt av apostlene Paulus og Peter, som skrev henholdsvis: «Han [Kristus] som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet.» Og: «Han [Kristus] . . . bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal avdø fra våre synder og leve for rettferdigheten.» — 2. Kor. 5: 21; 1. Pet. 2: 24, EN.

Selv om vi godtar Guds ordning ved å vise tro på hans foranstaltning gjennom Kristus, blir vi ikke kvitt vår ufullkommenhet i kjødet på det nåværende tidspunkt, men vi kommer til å stå i et godt forhold til Gud. Da «om noen synder, har vi en som taler vår sak hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens». (1. Joh. 2: 1, 2) Hvis de vil, har derfor alle mennesker anledning til å vise tro på Guds ordning og løfter.

Når den som har tro, benytter seg av denne anledningen, vil han leve så godt han kan, i samsvar med de rette prinsipper som Bibelen framholder. Disse prinsippene er spesielt nevnt i de kristne greske skrifter, som også kalles Det nye testamente. Når han synder, kan han få tilgivelse ved å vise anger og be til Gud på grunnlag av Kristi soningsoffer. (Jevnfør Salme 51: 3—9.) Deretter gjør han alt han kan for å unngå å gjenta denne synden. Men Gud straffer og fordømmer ham ikke på grunnlag av en lovsamling, for de kristne er ikke underlagt Moseloven. (Gal. 5: 18) Apostelen Paulus forklarte at Gud gir oss sin ånd for å hjelpe oss. Han sa om den tjenesten han utførte, at den var «ikke for en skreven lovbok, men for ånd; for den skrevne lovbok dømmer til døden, men ånden gjør levende». — 2. Kor. 3: 6, NW.

Men hvis de som viser tro på Kristus, og som forsøker å følge hans eksempel, begår synder, hvordan kan det da bli en verden uten lover? Jo, fordi de kristne ser fram til med tiden å bli fullkomne og derved bli befridd for den nedarvede synds urenhet. Når det gjelder en rettferdig verden uten lover, ber de kristne denne bønnen: «Fader vår, du som er i himmelen! La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen.» (Matt. 6: 9, 10) Når Guds vilje skjer på jorden som den skjer i himmelen, vil det bety at det blir opprettet helt fullkomne forhold på denne planeten, slik det var Guds hensikt da han skapte menneskene. (1. Mos. 1: 26—28) Han har lovt at han vil innføre slike forhold ved å rense jorden for alle dem som fortsetter å utøve lovløshet. (Sal. 37: 34) I Åpenbaringen 21: 3, 4 beskriver Gud hvordan forholdene skal være på jorden under hans rike: «Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»

Når mennesker som elsker Gud og hverandre, fryder seg over å gjøre det som er godt, og ikke gjør noe som er til skade, vil det ikke være behov for noen lovsamling. Hvordan vil dette bli mulig? Det er fordi Guds ånd vil være framherskende. Den vil lede menneskene og få dem til å handle av hjertet og ikke på grunnlag av en skreven lovbok. Bibelen beskriver Guds ånds innflytelse slik: «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven.» (Gal. 5: 22, 23) Det er ikke nødvendig med noen lover som begrenser eller regulerer slike egenskaper. Bibelen beskriver denne situasjonen som det å være under den kristne «frihetens fullkomne lov». (Jak. 1: 25) Denne loven vil Gud skrive «i deres hjerter». (Hebr. 8: 10; 10: 16) Når denne åndens frukt blir lagt for dagen, vil det bidra til at freden blir fremmet. Dette er den frihet Gud lover dem som ved tro blir hans barn. — Rom. 8: 21, EN.

[Bilde på side 17]

Ved tro skal «også skapningen . . . bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlighets frihet». — Rom. 8: 21, EN.