Vis respekt for ilden!
● Hvor faren er størst
● Hvordan en kan avverge brannulykker
● Hva en bør gjøre når det oppstår brann
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Japan
ILDEN er på mange måter en venn. Ved hjelp av den kan vi lage mat og varme og lyse opp huset, og i den har vi en energikilde som gjør det mulig for oss å tilbakelegge lange strekninger. Ja, den utfører en rekke tjenester som gjør livet mer behagelig for oss. Men den kan også ødelegge verdier for milliarder av kroner og berøve hele skoger deres grønne løv. Hvert år dreper ilden tusener av menn, kvinner og barn. Ja, ilden kan virkelig være en dødsfiende.
Noe som rommer slike muligheter til både å gjøre gagn og gjøre skade, bør vi naturligvis vie den største oppmerksomhet. Om ilden skal være en venn eller en fiende, avhenger for en stor del av hvordan vi omgås den, og av hvorvidt vi har grunnleggende kunnskap om hvordan den oppstår.
Ild oppstår naturlig som følge av lynnedslag. Den kan også forårsakes av lava fra en vulkan. Vi vet ikke om våre forfedre lærte å frembringe ild ved å betrakte naturen, eller om de fikk guddommelig kunnskap om hvordan de kunne gjøre det, men ilden har vært uløselig knyttet til menneskenes tilværelse i mange tusen år.
Bibelens beretning viser at den første mann og den første kvinne var kjent med ild, for da Gud drev dem ut av Edens hage, satte han øst for hagen «kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake». (1. Mos. 3: 24) Tidlig i menneskenes historie smidde Tubalkain redskaper av bronse og jern, et arbeid som krevde kraftig varme, ettersom jern først smelter ved cirka 1500 grader celsius. — 1. Mos. 4: 22.
Hva er ild?
Selv om menneskene har benyttet seg av ild i mange tusen år, ble ildens egentlige beskaffenhet ikke kjent før på 1700-tallet, da Antoine Lavoisier og andre ved sine forsøk viste at ild er en kjemisk reaksjon mellom et brennbart stoff og oksygen. De påviste at oksygen opptas under forbrenningen, mens man tidligere hadde trodd at ild skrev seg fra et tenkt stoff som ble kalt «flogiston». Ild defineres som den varme og det lys som oppstår når et stoff brenner.
Når mange i vår tid skal beskrive ildens grunnforutsetninger, foretrekker de å bruke et ord som henspiller på noe som har fire sider. De taler derfor om «ildens tetraeder». Til det opprinnelige «ildtrianglet», det vil si brennstoff, varme og oksygen, føyer de kjemisk reaksjon som en fjerde faktor.
Når vi forstår den rolle som disse forutsetningene hver for seg spiller ved frembringelsen av ild, vil vi bedre kunne avverge eller slokke en brann. Hvis det for eksempel har begynt å brenne i noe fett på komfyren, bør en skru av komfyren (derved fjernes varmen) og legge et lokk over ilden (derved fjernes oksygenet, som holder ilden ved like). La oss nå se litt nærmere på disse fire forutsetningene, slik at vi kan få en bedre forståelse av hva det er som forårsaker brann.
BRENNSTOFF: Under de rette omstendigheter vil de fleste stoffer brenne eller forbinde seg med oksygen og forbrenne — en kjemisk prosess som frigjør varme. (Husk at ild er den varme og det lys som oppstår ved forbrenning.) Den temperatur som stoffene brenner ved, og som blir kalt antennelsestemperaturen, varierer fra materiale til materiale. Antennelsestemperaturen for film, nitrocellulose, er for eksempel bare 137 grader celsius. For ull er den 205 grader, og for avispapir er den 230 grader.
VARME: Varmen kommer vanligvis fra en ytre kilde, for eksempel en fyrstikk eller en gnist, og deretter frembringer ilden selv nok varme til å holde varmen ved like. Hvis vi senker temperaturen til en brennende gjenstand til under antennelsestemperaturen, vil ilden slokne. Selv om pusten vår inneholder oksygen, som kan holde ild ved like, kommer en fyrstikk til å slokne når vi blåser på den, ettersom varmen blir fjernet fortere enn den blir frembrakt. Undertiden utvikles det nok varme i selve materialet til at det kan oppstå brann, som for eksempel i en haug oljekluter. Dette kalles selvantennelse. Visse bakterier i fuktig høy kan få temperaturen til å stige så hurtig at høyet begynner å brenne, noe som fører til tap av verdifullt fôr og kanskje også av bygninger og besetning. Slike årsaker til ild kan ikke ignoreres når en overveier å treffe brannavvergende tiltak.
OKSYGEN: Det er nok så at det er flere kjemiske stoffer som kan inngå forbindelser med brennbare materialer og frembringe varme, men oksygen er det alminneligste. Hvor nødvendig det er med oksygen for at en ild skal kunne holdes ved like, fremgår av det forhold at brennbare stoffer ikke brenner hvis de blir oppvarmet i et lufttomt rom.
KJEMISK REAKSJON: Under visse forhold vil brennbare stoffer ikke frembringe noen flamme selv om det finnes både varme og oksygen. Naturgass i luft vil for eksempel ikke antennes med mindre den utgjør mellom fire og 15 prosent.
Vi kan belyse forbrenningsprosessen ved hjelp av flammen på et stearinlys. Stearinen brenner ikke direkte, men den oppvarmede stearinen avgir gass som stiger opp langs veken og brenner. Blås ut et lys som har brent en stund. Før så en tent fyrstikk gjennom røken som stiger opp fra veken. En flamme vil føres med røken og ned til veken og tenne lyset igjen. Det finnes tre områder i flammen: 1) det innerste mørke området hvor det ikke skjer noen forbrenning, 2) et mellomliggende sjikt med ufullstendig forbrenning, som består av hydrogen og karbondioksyd, som etter hvert forflytter seg til 3) den ytre kjegle, hvor det foregår en fullstendig forbrenning.
Etter at du nå har sett hva som er grunnforutsetningene for at ild kan oppstå, ville det kanskje også være fornuftig av deg å se deg omkring i ditt hjem eller på din arbeidsplass for å forvisse deg om at du ikke selv skal bli skyld i at en ødeleggende ild får bryte ut.
Tre grunnregler for å unngå en katastrofe
Vær klar over at det ikke er to branner som er helt like. Det er derfor ikke mulig å ta alle forhold i betraktning. Vi må ta for oss noen steder hvor det er mest sannsynlig at det kan oppstå en brann, for å hjelpe alle i vår familie til å bli seg bevisst hvor viktig det er å forhindre at det oppstår brann.
I alminnelighet er det tre grunnregler en må følge for å unngå en brannkatastrofe i hjemmet. De er 1) å holde god orden i hjemmet, 2) ha trygge vaner og 3) planlegge hva en skal gjøre hvis det oppstår brann.
Kjøkkenet
Kjøkkenet er den farligste plassen i hjemmet. Det er her de fleste branner oppstår. Faren er størst ved bruk av komfyren og andre hjelpemidler. Disse bør derfor holdes i god stand og brukes med omtanke. Det er viktig å holde god orden i hjemmet. Finnes det brennbare materialer over komfyren som kan ta fyr av varme eller flammer som stiger opp? Gardiner som blafrer over komfyren, kan plutselig forandre hele kjøkkenet til et inferno av ild.
Å holde god orden innbefatter også å holde komfyren og områdene omkring rene for fett. Ettersom det allerede finnes varme og oksygen, kan fett utgjøre det brennstoffet som forårsaker at det oppstår en uønsket ild.
Bestreb deg på å utvikle trygge vaner. Passer du på at slikt kjøkkenutstyr som kjøleskap, brødristere og ovner er i god stand? Bruker du bare slike sikringer som blir foreskrevet?
Skulle en panne med fett bli antent, må du aldri bære den ut av huset eller forsøke å slokke ilden med vann. Det vil bare gjøre situasjonen verre. Slå først av platen. Forsøk så å kvele ilden med et lokk, men pass på at du ikke brenner deg, eller at klærne dine ikke kommer for nær varmen. Hvis dette ikke hjelper og du ikke har noe brannslokkingsapparat i nærheten, så strø dobbeltkullsurt natron over det brennende fettet.
Et advarende ord: I svært mange brannulykker er barn under fem år innblandet. Bestreb deg derfor på å utvikle trygge vaner for å beskytte barna. Snu alle panner og gryter slik at håndtaket ikke stikker ut fra komfyren, hvor små barn kan nå det. Løp ikke risikoen for en ulykke ved å oppbevare en kakeboks over komfyren. Sørg for å ha fyrstikker og lightere utenfor barns rekkevidde. Ild er ikke noe en skal leke med, og det er aldri for tidlig å lære barn å ha respekt for ilden.
Ettersom de fleste branner i hjemmet oppstår i kjøkkenet, anbefaler brannvesenet i mange land at hver husholdning har et apparat for kjemisk brannslokking i eller i nærheten av kjøkkenet. Et brannslokkingsapparat med en kapasitet på ett kilo er tilstrekkelig. Det bør være en «ABC»-type, som er effektiv mot alle slags branner, for eksempel A) papir, tre, tøystoffer og så videre; B) antennbare væsker, for eksempel fett, maling, oppløsningsmidler og så videre; C) elektrisk utstyr, for eksempel defekte kabler, nedslitte elektriske ledninger og så videre.
Alle i familien bør kjenne til hvordan brannslokkingsapparatet skal brukes. Det rette tidspunkt å lese bruksanvisningen og lære seg hvordan en benytter et brannslokkingsapparat, er IKKE i det øyeblikk ilden bryter ut.
Hvis en ikke hurtig får slokket en brann i kjøkkenet, bør alle straks forlate huset. Når så alle er kommet i sikkerhet, kan en tilkalle brannvesenet.
Andre utsatte steder
På de andre stedene i huset eller leiligheten er det sannsynligvis varmeanlegget som forårsaker de fleste branner. Enten du har sentralvarme eller en annen form for oppvarming, må du holde varmeanlegget i god stand og være forsiktig når du gjør bruk av det. Lar du en fagmann regelmessig kontrollere og rengjøre varmegiveren — også trekkanaler, skorsteiner og områder omkring varmegiveren?
Varmeovner er særlig farlige. Det er viktig å tenke over hvor en bør sette varmeovnen, for den kan lett støtes over ende. Det er også forstandig å slå av flyttbare varmeovner før en går til sengs.
I Japan, hvor gjennomsnittlig 30 mennesker dør eller skades hver dag ved brann, er det svært vanlig å benytte flyttbare ovner. For å advare om faren som er forbundet med slike ovner, har en på de fleste steder truffet en ordning med frivillige som går rundt i gatene på et bestemt tidspunkt hver kveld og ringer med en klokke eller slår to trepinner mot hverandre. I noen områder kjører brannmenn med brannbilen opp og ned gatene mens de lar sirenene lyde og kommer med oppfordringer til å slokke ovnene. Det at de som bor i et område, stadig blir gjort oppmerksom på brannfaren, bidrar utvilsomt til å redusere de tragiske tapene som hvert år skyldes branner i hjemmet.
Foruten ovnene er det også andre ting i hjemmet som bør tas i betraktning. Folks røkevaner og skjødesløse bruk av fyrstikker er for eksempel årsak til omkring 25 prosent av alle branner som en kjenner årsaken til i De forente stater, og hvert år resulterer dette i 200 000 branner og 1200 dødsfall der i landet.
Et fjernsynsapparat utvikler mye varme, og hvis det ikke er tilstrekkelig ventilasjon for å spre varmen, kan brennbare materialer i nærheten av apparatet antennes. Ledninger som er defekte, bør bli reparert hurtigst mulig.
Hvis det begynner å brenne og det tar fyr i klærne til noen, bør ikke vedkommende løpe av gårde, for det får bare ilden til å blusse opp og gripe hurtigere om seg. Få ham til å legge seg ned og rull ham inn i en kappe, en matte eller et teppe for å kvele ilden.
Forsiktighetsregler på oppbevaringssteder
Har du noen oppbevaringssteder i hjemmet ditt, for eksempel en kjeller, en garasje eller et kott? Damp fra fortynningsmidler, bensin og andre brannfarlige væsker som oppbevares i lukkede rom, kan være årsak til en farlig eksplosjon og brann. Oppbevares slike væsker i lukkede metallbeholdere? Er det god ventilasjon der hvor disse væskene benyttes?
En haug med skrot og filler i et oppbevaringsrom kan ta fyr på grunn av selvantennelse. Å holde god orden i hjemmet kan avverge denne faren.
Planlegg
Brannmenn anbefaler hver familie på forhånd å utarbeide en plan som viser hvordan en skal komme seg ut i tilfelle det blir brann. Det kan være for sent å gjøre det når ilden har brutt ut. Velg en bestemt fluktvei og avgjør hvilken annen vei en skal benytte hvis den første er sperret. Gjennomfør deretter en øvelse, så alle vet hva de bør gjøre. Avtal et sted utenfor huset hvor alle skal møtes, slik at en vet når alle har kommet seg ut. Folk har mistet livet fordi de har løpt inn igjen i et brennende hus for å redde barn som allerede var i sikkerhet utenfor. Når alle har kommet ut, bør du ikke gå tilbake for å berge verdigjenstander. Det kan koste deg livet.
Menneskene har i mange tusen år hatt nytte av den gave som ilden er. Den kan imidlertid vende seg mot oss som en ubarmhjertig fiende. «Tenk på at en liten ild,» sier bibelskribenten Jakob, «kan sette den største skog i brann!» (Jak. 3: 5) Det vil gagne oss selv og vår familie at vi har respekt for ilden og tillegger oss trygge vaner med tanke på den. Kommer ilden til å fortsette å være din venn og tjener, eller kommer den til å vende seg mot deg som en dødelig fiende? Dette avhenger i høy grad av hvordan du omgås den.