Hva Bibelen sier

Når andres samvittighet blir berørt

BIBELEN inneholder den beste veiledning med hensyn til hvordan menneskene kan oppnå et godt forhold til hverandre. Apostelen Paulus skrev for eksempel:

«Gjør nå min glede fullkommen: Vis enighet, stå sammen i kjærlighet, vær ett i sjel og sinn. Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men på de andres.» — Fil. 2: 2—4.

Det ligger en stor utfordring i å anvende denne veiledningen i dag. Det tiåret vi nå befinner oss i, 1970-årene, er blitt kalt «’jeg’-tiåret». Vi lever i en tid da mange dyrker seg selv og i første rekke er opptatt av sine egne interesser.

Hvordan kan de som ønsker å behage Gud, vise at de setter andre «høyere» enn seg selv og ikke bare tenker på sitt eget beste, men også på de andres? Dette kan de spesielt gjøre ved å tenke over hvilken innvirkning deres oppførsel og handlemåte har på andres samvittighet.

Legg nøye merke til følgende bibelske veiledning, som gjelder en kristen som blir innbudt til middag i en ikke-troendes hjem:

«Hvis dere blir innbudt av en ikke-troende, og dere sier ja til å komme, kan dere med god samvittighet spise alt som blir satt fram, uten å komme med spørsmål. Men om noen sier: ’Dette er offerkjøtt [som er blitt ofret til avguder]’, så spis det ikke — av hensyn til ham som sa det, og for samvittighetens skyld. Det er hans samvittighet jeg mener, ikke din egen!» — 1. Kor. 10: 27—29.

Bibelen gir lignende veiledning når det gjelder de kristnes oppførsel overfor andre kristne: «Ødelegg ikke Guds verk på grunn av mat. Alt er nok rent, men det blir noe ondt for den som spiser og kjenner det som et fall. Derfor er det riktig ikke å spise kjøtt eller drikke vin eller gjøre andre ting som fører din bror til fall.» (Rom. 14: 20, 21) Det er derfor tydelig at hvis det kan skade en annens samvittighet, er det rett å avholde seg fra å gjøre noe som ikke i seg selv er galt, for eksempel det å spise en bestemt slags mat.

Det du foretrekker å spise og drikke, forårsaker kanskje ingen problemer for dem du omgås, men de bibelske prinsipper som er nevnt ovenfor, får også sin anvendelse på andre områder i livet. Ta for eksempel dette med hårfrisyre og klesdrakt. Guds Ord sier ikke noe om hva som er en antagelig lengde på en manns hår. Men det betyr ikke at kristne menn har frihet til å la sitt hår vokse til den lengden de personlig foretrekker. Bibelen stiller dette spørsmålet: «Lærer ikke naturen selv at det er en skam for en mann å ha langt hår?» — 1. Kor. 11: 14.

Det er innlysende at forskjellige mennesker vil ha forskjellige oppfatninger av hva som kan betegnes som «langt hår». Men i stedet for å fastsette en bestemt regel hva dette angår, vil det være bedre å anvende prinsippet i den bibelske veiledningen som er gitt ovenfor: «Det er hans [andres] samvittighet jeg mener, ikke din egen!»

Den samme veiledning får sin anvendelse når det gjelder skjegg og visse klesplagg. Noen steder forbinder folk fortsatt skjegg med opprørske elementer i samfunnet. Noen steder er folk i sin alminnelighet kanskje også av den oppfatning at visse slags klær ikke passer seg for menn og kvinner som hevder at de representerer Gud. I denne forbindelse vil det være gagnlig å tenke over den veiledning apostelen Paulus ytterligere ga. Selv om Paulus igjen kommer inn på dette med å spise en bestemt slags, mat, kan hans veiledning anvendes på et hvilket som helst område i livet hvor andres samvittighet blir berørt. Apostelen skriver:

«Mat fører oss ikke nærmere Gud. Vi vinner ikke noe om vi spiser, og vi taper ikke noe om vi lar det være. Men se til at den frihet dere her har [til å spise det dere ønsker], ikke fører de svake til fall! . . . den svake [går] fortapt som følge av din kunnskap [om at en kristen ikke er pålagt restriksjoner som gjør at han bare kan spise en bestemt slags mat], den bror som Kristus døde for. Når dere synder mot brødrene på denne måten og sårer deres ’svake samvittighet, synder dere mot Kristus selv. Dersom mat fører min bror til fall, da vil jeg aldri i evighet spise kjøtt! For jeg vil ikke føre min bror til fall.» — 1. Kor. 8: 8—13.

Når en kristen som ønsker å dele Bibelens sannheter med andre, tenker over sitt utseende eller de klær han skal ha på seg, gjør han vel i å spørre seg selv: Hva slags hårfrisyre og klesdrakt mener folk her på stedet passer seg for en som underviser andre i Guds Ord? Hvis du ikke er sikker på det, kan du spørre en av de eldste eller andre respekterte medlemmer i den kristne menighet som du er tilsluttet. Ettersom de er kjent med de normer som folk på stedet godtar, vil de kunne komme med nyttige forslag samtidig som de tar hensyn til hva den enkelte foretrekker.

Det er interessant å legge merke til at Bibelen også gir veiledning når det gjelder den motsatte ytterlighet, nemlig å være overdrevent samvittighetsfull. Vi leser:

«Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som lar være å spise, skal ikke dømme den som gjør det. Gud har jo tatt imot ham. Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, blir en sak mellom ham og hans herre. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe. Én holder den ene dagen for å være viktigere enn den andre, en annen mener at alle dager er like. Men enhver skal være fullt overbevist om sitt syn. . . . hvorfor dømmer du din bror, eller hvorfor ser du ned på din bror? Vi skal alle fram for Guds domstol.» — Rom. 14: 3—5, 10.

Alle som ønsker å leve et liv i harmoni med Bibelens prinsipper, må unngå å være sneversynte og snare til å ta anstøt. Når det gjelder valg av slike ting som mat, hårfrisyre og klær, har ingen kristen rett til å bestemme hva andre skal gjøre, på grunnlag av sin egen personlige oppfatning, enten den nå er ytterliggående eller ikke. Bibelen sier: «La oss altså ikke dømme hverandre! Fell heller den dom at ingen må få sin bror til å snuble og falle.» — Rom. 14: 13.

I samsvar med den bibelske formaningen som ble sitert i begynnelsen av denne artikkelen, gjør de som ønsker å behage Gud, «ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet». I stedet for å være egoistiske og ha denne «meg først»-innstillingen, som er så utbredt i dag, viser de at de er «ydmyke» og betrakter andres interesser som noe som er av større betydning enn sine egne. — Fil. 2: 2—4.

Når de kristne skal treffe et valg med hensyn til hårfrisyre og klesdrakt eller lignende, bør de alltid ta andres samvittighet i betraktning. Hvis de er i tvil når det gjelder en bestemt mote, enten det nå er i forbindelse med hårfrisyre eller klesdrakt, bør de unngå den, selv om de selv foretrekker den. De vil også unngå å være kritiske og ikke forsøke å påtvinge andre sine personlige normer. Dette er i harmoni med den bibelske formaningen: «La oss . . . strebe etter det som tjener til fred og til innbyrdes oppbyggelse!» — Rom. 14: 19, EN.