Vi betrakter verden

Lyn på Venus?

◆ Da den sovjetiske romsonden Venera 12 myklandet på Venus den 21. desember 1978, ble det hevdet at den gjorde en «spennende» og «fantastisk» oppdagelse, som noen amerikanske vitenskapsmenn uttrykte det. Ifølge nyhetsbyrået Tass «fant landingen sted i ’barskt vær’». «Groza-[tordenvær]-instrumentet registrerte forholdsvis hyppige elektriske utladninger i atmosfæren under nedstigningen. Én kraftig utladning fikk omgivelsene til å gi gjenlyd i 15 minutter etter at sonden hadde landet.» Torden kan buldre noen sekunder etter et lynnedslag på jorden, men vitenskapsmennene er høyst forundret over et bulder som varer hele 15 minutter.

Nytt om mammut-unge

◆ Sovjetiske vitenskapsmenn var begeistret da det sommeren 1977 ble funnet et dypfryst, godt bevart eksemplar av en mammutunge i Sibir. (Se Våkn opp! for 8. februar 1978, side 23.) Nyhetsbyrået Tass melder nå at vitenskapsmennene er av den oppfatning at årsaken til at mammuten døde, var blodforgiftning som følge av en infeksjon i et ben. De bemerket imidlertid også at mammuten var blitt begravd av en flom av mudder kort tid etter at den døde. «En slik flom i den nordlige delen av Sibir var nokså overraskende for geologene,» sa Tass. Noe som er like overraskende, er hvorfor det plutselig etter flommen satte inn med sterk kulde, som gjorde sitt til at den lille skapningen ble så godt bevart.

Forsømmelser og blod

◆ Det amerikanske tidsskriftet Trial Lawyers Quarterly sier at i motsetning til det som er den vanlige oppfatningen, er det svært få som får erstatning når de har vært utsatt for medisinsk forsømmelighet under legebehandling. For å unngå denne urettferdighet foreslår artikkelen at domstolene godtar en «liste over nærmere angitte tilfelle som det bør ytes erstatning for», og som inntreffer under operasjoner og på andre medisinske områder, uten at det skal være nødvendig å framlegge beviser i saken hver gang. Det er interessant å merke seg at den foreslåtte listen, som er utarbeidet av professor Clark Havighurst ved Duke universitet, inneholder 29 «tilfelle som det bør ytes erstatning for», og av disse omfatter ti prosent feil i forbindelse med blodoverføring. Disse innbefatter «reaksjoner som følge av overføring av en blodtype som er uforlikelig» med pasientens blod, «infeksjoner etter en blodoverføring» og «serumhepatitt etter en blodoverføring».

Hvem skal ha foreldremyndigheten?

◆ «Hvilken rolle, hvis noen, bør religion spille i rettens avgjørelse med hensyn til hvem som skal ha foreldremyndigheten?» blir det spurt i det amerikanske tidsskriftet American Bar Association Journal. Tidsskriftet henviser til en avgjørelse som ble truffet av høyesterett i Missouri, «som hevdet at en dommer ikke kan avgjøre hvem som skal ha foreldremyndigheten, på bakgrunn av om han godkjenner eller ikke godkjenner læresetningene i farens eller morens religion». Denne avgjørelsen omstøtte en avgjørelse som var blitt truffet av en lavere rett, som tilkjente en far to barn, hovedsakelig fordi den ikke godkjente morens religiøse overbevisning. Hun var et av Jehovas vitner. Høyesterett erklærte imidlertid at «staten ikke skal foretrekke noen bestemt tro, men ta hensyn til det som vil være til beste for barna, når den avgjør hvem som skal ha foreldremyndigheten».

Tryggere trafikk i Japan

◆ I åtte år på rad har det vært en nedgang i dødsulykker i trafikken i Japan, fra 16 765 i 1970 til omkring 8670 i 1978. Myndighetene har derved nesten nådd det mål som de satte seg, og som gikk ut på å halvere antallet av dødsulykker fra 1970.

Bak forfølgelsen

◆ Det kanadiske bladet Spectator, som kommer ut i Hamilton i Ontario, har omtalt Argentinas forfølgelse av religiøse minoriteter. Journalisten James Neilson sier: «Det er tydelig at myndighetenes skyteskive i første rekke er Jehovas vitner, som får Argentinas superpatriotiske militære ledere til å skumme av raseri ved å nekte å hylle et slikt verdslig symbol som flagget og å synge nasjonalsanger. . . . Det at Jehovas vitner nekter å bære våpen og å hilse flagget i de utallige patriotiske seremonier som myndighetene har iverksatt, blir i realiteten betraktet som det samme som å samarbeide med en aggressiv, fremmed makt. Det faktum at vitnene heller ikke ville bære våpen i Brasil og i Chile eller hilse disse landenes flagg, blir ikke betraktet som noe av betydning.»

Neilson sier videre at «for slike minoriteter som Jehovas vitner ser den umiddelbare framtid i Argentina dyster ut». Han peker deretter på en annen makt som står bak forfølgelsen, og sier: «Det er ingen tegn som tyder på at myndighetenes [romersk-katolske] religiøse fanatisme er avtagende — det geistlige innslag i regjeringen er snarere blitt sterkere.»

Smutthull i sabbatsloven

◆ En ny vei til byen Ramot i Israel går gjennom en religiøs bydel i den nordlige delen av Jerusalem. Innbyggerne i denne bydelen betrakter det som en vanhelligelse av sabbaten å bruke denne veien på den dagen og protesterer sterkt når innbyggerne i Ramot gjør det. Da dette ikke hjalp, begynte religiøse ungdommer å «kaste stein på bilene fredag kveld og lørdag ettermiddag», sa Jerusalem Post. En mengde biler ble truffet. «En religiøs talsmann ble spurt om hvordan det kunne rettferdiggjøres å kaste stein på sabbaten,» melder den samme avisen. Han svarte «at det ble gjort av gutter under 13 år, og slike rabbinske forbud får ikke sin anvendelse på dem hvis det de gjør, tjener en verdig hensikt».

Kunstig politimann

◆ Politiet i staten Idaho i USA har forsøkt å gjøre bruk av en enestående metode for å spare mannskap. I stedet for å ha politimenn sittende hele dagen i biler som står parkert langs veiene for å få bilistene til å sette ned farten, lurte de på om ikke en bil med en kunstig politimann — en mannlig voksmannequin som de lånte — ville gjøre samme nytten. Etter den første dagen ble det fastslått at den politiuniformerte voksmannequinens tjeneste var en suksess. Bilene satte ned farten fra 100 kilometer i timen til den fastsatte fartsgrensen på 80 kilometer når de passerte voksmannequinen i politibilen. Tom Proctor, som er avdelingssjef i politiet, hadde imidlertid visse betenkeligheter. «Vi ville virkelig bli flaue hvis noen stjal den,» sa han.

Folketelling i Sovjet

◆ I løpet av året vil en million personer besøke sovjetborgerne i deres hjem i forbindelse med en folketelling. I stedet for å benytte posten under en slik folketelling, slik det blir gjort i mange andre land, blir det avlagt besøk i hvert hjem. For noen av dem som er med på å samle inn opplysninger i denne folketellingen, kan det bety at de må tilbakelegge mange kilometer til fots for å nå fram til isolerte bosetninger i fjellene og i øde områder på den ti millioner kvadratkilometer store tundraen i den nordlige delen av landet. Folketellingen vil omfatte anslagsvis 260 millioner sovjetborgere.