Forvridd, knudrete, knortete og vakkert
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Spania
Hva er det som er forvridd, knudrete, knortete og vakkert? Hva er det som kan forsyne deg med brensel som kan jage vinterkulden på flukt, som kan gi deg behagelig skygge i sommervarmen, dressing til salaten din, balsam på sårene dine og til og med lys i nattens mørke? Det er det hardføre, kraftige gamle oliventreet, som av ekspertene blir kalt «Olea europaea».
Har du noen gang sett et oliventre? Hvis du har vært ved Middelhavet, har du sikkert det, for disse trærne ser ut til å trives også i den tørreste og karrigste jord. Som en ekspert uttrykte det: «Dette treets unike betydning ligger spesielt i dets karakteristiske, permanente dyrkingsmåte, . . . det gir avkastning selv under de aller vanskeligste forhold. Det kan klare seg i lange perioder uten praktisk talt noe stell, og det kommer seg fort etter kritiske perioder på grunn av klimatisk sett uheldige forhold eller problemer i forbindelse med dyrkingen.»
Det dyrkede oliventreet har et rikt løvverk med lange, smale blad med blekgrønn overside og grågrønn underside. I Andalucia, i det sørlige Spania, kan en reise mil etter mil og bare se olivenlunder med rader på rader av velstelte trær. Når vinden rasler i bladene, skaper de to fargenyansene en vakker, skimrende virkning.
En del oliventrær antar eiendommelige former. Stammene slynger seg om hverandre, slik at de minner om brytere i kamp eller slanger som snor seg opp fra hulen sin. Det tar naturligvis mange år før et tre blir slik. Men oliventreet har det ikke travelt.
Det kan ta opptil 50 år før disse trærne gir full avkastning. Mange trær på det spanske fastland er over 400 år gamle. I Syria, Palestina og Tunisia finnes det trær som er over 1000 år gamle. Den spanske øya Mallorca, som tilhører øygruppen Balearene, er også kjent for sine 1000 år gamle oliventrær med veldige stammer og en endeløs formrikdom. Trestammene kan anta alle slags former, alt etter fantasien til dem som betrakter dem.
Ikke noe på oliventreet går til spille. Bladene brukes til dyrefôr og røttene til brensel, og veden kan — selv om den er knudrete og knortete — poleres, slik at den får en blank, ravfarget overflate med vakre åretegninger. Men det viktigste produktet er naturligvis frukten, olivenen, som har forsynt menneskene med olje i årtusener.
Fruktene finnes i mange forskjellige størrelser, fra én til fire centimeter i diameter, avhengig av om de er runde eller ovale. De finnes også i mange forskjellige farger. Noen er grønne, andre er svarte, og andre igjen har forskjellige fiolette nyanser. Hva er årsaken til disse ulikhetene? De fleste sortene blir i virkeligheten først grønne, senere fiolette og så til sist — når de er helt modne — svarte. Fargen avhenger altså av når frukten er plukket, og det påvirker naturligvis både smaken og oljeinnholdet.
Hvis du reiser i et strøk hvor det vokser oliventrær, bør du ikke falle for fristelsen til å plukke en oliven fra et tre og spise den. Hvis du gjør det, vil du få en ubehagelig overraskelse, ettersom det egentlig ikke går an å spise fruktene før de er blitt behandlet.
For å nøytralisere den bitre smaken legger en først olivenene i en utspedd alkalioppløsning (lut, natriumhydroksyd), som får trenge igjennom omkring to tredjedeler av fruktkjøttet, slik at det bare blir litt av det bitre igjen i midten for å gi smak. Når luten er tappet av, blir olivenene dekket med vann, som skiftes en rekke ganger i løpet av én eller to dager, for at det meste av luten skal bli fjernet. Her i Spania blir olivenene senere lagt i svære 680-liters kar med saltlake, hvor de så får ligge i mellom én og seks måneder. Det endelige produkt blir siden lagt i saltlake på glass eller i små plastposer for å selges til offentligheten. Større partier blir lagt i tønner og metallbokser for eksport og salg til forretninger, barer, hoteller og restauranter.
Hvordan en utvinner olivenolje
Oliventreets viktigste produkt er oljen, som har vært høyt skattet av menneskene i årtusener. Hvordan blir oljen utvunnet, og hva kan den brukes til?
Den møysommeligste delen av høstarbeidet er å plukke ned olivenene fra trærne. En kan gjøre det på to måter. Den langsomste måten å gjøre det på er å plukke dem ned for hånd, noe som gir olje av garantert bedre kvalitet. Men den mest populære måten er vareo. En slår på grenene med lange kjepper, slik at olivenene faller ned på en fin netting eller på et stykke plast som er bredt ut under treet. Denne fremgangsmåten, som også ble brukt i bibelsk tid, er ikke så tidkrevende, men trærne og fruktene tar lett skade av den. (5. Mos. 24: 20; Jes. 24: 13) Når olivenene er svarte og modne, inneholder de mest olje, og oljeinnholdet kan utgjøre fra 20 til 30 prosent av den friske fruktens vekt.
Når olivenene er høstet, blir de vasket og så malt. Den massen en på den måten får, blir overført til en hydraulisk presse som presser ut den viktige oljen. Denne inneholder urenheter og fremmede partikler, som blir silt vekk ved hjelp av en rekke dekanteringskar. I våre dager foregår denne prosessen langt hurtigere i godt utstyrte fabrikker, hvor en benytter seg av slike moderne maskiner som sentrifugalseparatorer. Sluttproduktet er fin olivenolje.
Oliventreet i bibelsk tid
Et kjent bibelsk oppslagsverk sier: «Ikke noe tre blir nevnt oftere av forfattere i gammel tid, og det er heller ikke noe tre som er blitt høyere skattet blant fortidens nasjoner.» I Bibelen spiller oliventreet en fremtredende rolle sammen med vintreet og fikentreet. Det er bare hva en kan vente, ettersom Palestina ligger på de breddegrader hvor oliventrærne trives.
Første gang oliventreet er omtalt i Bibelen, er i 1. Mosebok, hvor det sies at da flomvannet på Noahs tid hadde begynt å synke, vendte en due tilbake til arken med «et friskt oljeblad i nebbet». Dette viste at vannet var borte fra jorden. — 1. Mos. 8: 11.
En annen tidlig omtale av oliventreet finner vi i Jobs bok, hvor vi får et godt innblikk i oliventreets blomstringsmåte. Der blir følgende ord av Elifas fra Teman sitert: «Han ligner et vintre som mister karten, et oliventre som blomsten faller av.» (Job 15: 33) Oliventreets blomster har lett for å falle av, og det gjør at den som dyrker oliventrær, frykter for at en ugunstig vind eller den minste bris skal ødelegge treets evne til å bære frukt.
Kong David, som skattet oliventreet høyt, kom med denne poetiske uttalelsen: «Men jeg er som et oliventre, grønt og frodig i Guds hus. Evig og alltid setter jeg min lit til Guds trofasthet.» (Sal. 52: 10) Denne og andre billedlige beskrivelser av oliventreet hjelper oss til å forstå at det var et passende symbol på fruktbarhet, skjønnhet, verdighet og velstand.
Et annet bemerkelsesverdig eksempel på at Bibelen nevner oliventreet, finner vi i apostelen Paulus’ illustrasjon om hvordan grener av et vilt oliventre blir podet inn i et dyrket oliventre. Dette er i virkeligheten i strid med vanlig praksis, noe Paulus sikkert kjente til. For at et vilt oliventre skal bære god frukt, må en gren fra et dyrket oliventre podes inn i det. Ved hjelp av denne uvanlige lignelsen viste imidlertid Paulus at hedninger, som utgjorde «et vilt oliventre», ved Guds nåde var blitt podet inn blant de jøder som utgjorde «det gode treet», for å danne det åndelige «Guds Israel». — Rom. 11: 17—24; jevnfør Galaterne 3: 28; 6: 16.
Olivener og olivenolje har i århundrer utgjort hovednæringsmidlene her i Spania. I tillegg til at olivenoljen benyttes i matlaging, brukes den også i tekstilindustrien, ved fremstilling av toalettsåpe og kosmetiske produkter, som smøreolje og til medisinske formål. Neste gang du ser et forvridd, knudrete, knortete, gammelt oliventre, bør du stoppe opp og tenke over hvor vakkert det er, og hvor lenge og trofast det har tjent oss mennesker, og takke Gud for at han har gitt oss et tre med så mange anvendelsesmuligheter.