Hvem kan føle seg trygg i dag?
MAT, klær og et sted å bo er nødvendige ting til livets opphold. Uten disse nødvendige ting føler vi oss ikke trygge.
Hvis det kom noen og tilbød seg å gi deg alt dette, ville du sikkert spørre: «På hvilke betingelser?» Hvis prisen var for høy, ville det neppe kunne tales om en gave. Men for en velsignelse det ville være hvis betingelsene var gode!
Et realistisk syn
I sin berømte bergpreken viste Jesus Kristus at han hadde et realistisk syn på hvilke materielle ting et menneske hadde behov for. Det han understreket, var imidlertid at vi ’ikke skulle være bekymret’ for hvordan vi skulle få tak i de nødvendige ting til livets opphold. Hvorfor ikke? Det er gode grunner til det. Du har kanskje lyst til å lese hva Jesus sa, i din egen bibel. Da kan du lese det som står i Matteus 6: 31—33 eller i den parallelle beretningen i Lukas 12: 29—31.
Vi kan merke oss at Jesus var klar over at det store flertall aldri ville komme til å følge de rådene han ga. De ville i stedet ’være engstelige’ og tenke på hvordan de skulle skaffe seg materielle eiendeler. For slike mennesker blir det de skaffer seg, et mål i seg selv. Men kan materielle eiendeler virkelig gi noen trygghet?
Jesus sa med tanke på skatter som folk samler seg, at «møll og mark ødelegger, og tyver bryter inn og stjeler». (Matt. 6: 19, 20) I vår tid har folk mange muligheter til å samle seg skatter, men de som har gjort det, føler seg ikke tryggere enn de rike før i tiden. De som går inn for å samle seg materiell rikdom, har dessuten lett for å ignorere en form for rikdom som er av langt større betydning. Jesus advarte mot dette. Han sa: «Selv om en har gods i overflod, kan han ikke med alt det han eier, trygge sitt liv.» — Luk. 12: 15, LB.
Hvor kan vi så finne virkelig trygghet og sikkerhet? For å finne det må vi ikke bare erkjenne at vår himmelske Far er klar over hva vi trenger, men også at han har forpliktet seg til å skaffe oss det. På hvilke betingelser? Jo, på den betingelse at vi ’søker først Guds rike og hans rettferdighet’. (Matt. 6: 33) Tenk over følgende opplevelser fra virkeligheten, som viser hvordan dette kan gjøres i praksis.
Prioritering
Over hele verden finnes det nå over to og en kvart million kristne vitner for Jehova, som søker Guds rike først. Blant disse er det cirka 75 000 som frivillig bruker gjennomsnittlig 1000 timer i året til å forkynne «evangeliet om riket». (Matt. 24: 14) Disse mennene og kvinnene kalles «pionerer», for de blir ofte sendt ut til spesielle og fjerntliggende distrikter.
Hvis vi prøvde å måle verdien av det antall timer de bruker i forkynnelsen (cirka 75 millioner timer), i penger og tenkte oss at hver time var verd ti kroner, ville den tiden de bruker i forkynnelsen i løpet av et år, komme opp i en verdi av 750 millioner kroner. Men disse menneskene gir all denne tiden. Og mange av dem har gitt avkall på godt betalte stillinger for å kunne utføre dette arbeidet, som de betrakter som et stort privilegium.
En journalist sa etter å ha vurdert disse pionerenes arbeid: «I det store og hele lever de et lykkelig liv i nøysomhet . . . deres (Jehovas vitners) oppførsel er et utslag av stor tro og en dyp pliktfølelse som er fri for ønsket om å oppnå økonomiske fordeler eller en materiell belønning.»
Tenk for eksempel på en ansett gynekolog. Etter verdens normer hadde han «gjort det godt» og hadde en god stilling på et stort sykehus i Japan. Etter å ha studert Bibelen med Jehovas vitner innvigde både legen og hans kone sitt liv til å tjene Skaperen og symboliserte dette ved å bli døpt i vann.
Kort tid etter fant de ut at de gjerne ville flytte til en by hvor det bare var noen få Jehovas vitner, for å dele sin tro med dem som bodde der. For å kunne gjøre det måtte legen si opp sin sikre stilling på sykehuset og søke deltidsarbeid, for både han og hans kone ville bli pionerer. Nå bor de i et beskjedent hus som de har leid. Mannen arbeider to dager i uken på en klinikk i byen. På den måten forsørger han seg og sin kone og også sin mor, som bor sammen med dem.
Legens kolleger sier at de ikke kan forstå hvordan han resonnerer, langt mindre tenke seg å følge hans eksempel. Men dette ekteparet har oppnåd fred i sinnet og finner stor glede i å hjelpe den menigheten de er knyttet til, og i å lede en rekke bibelske drøftelser med folk i nabolaget. Dette gir dem en følelse av trygghet og sikkerhet.
Åndelige privilegier
London ligger i verdens sentrum for mange spesielle former for forretningsvirksomhet. For 25 år siden begynte en ung mann som var ansatt i et kjent internasjonalt firma, og hans kone å studere Bibelen. Etter å ha undersøkt en rekke forskjellige trossamfunns lære i lys av Bibelen ble de innvigd og døpt som Jehovas vitner.
Hun som hjalp dette ekteparet, var pioner, og det gode eksempel hun satte, gjorde varig inntrykk på dem. De arbeidet hardt i den menigheten de sluttet seg til. I årenes løp hadde dette ekteparet den glede å hjelpe opptil 100 andre med å ta til seg kunnskap ut fra Bibelen. Fjorten av disse var ansatt i det firmaet hvor mannen på det tidspunkt hadde en ledende stilling med tusener av underordnede i mange land.
For ti år siden fikk mannen tilbud om en direktørstilling med firedobling av lønnen, og med denne stillingen fulgte også muligheten til å bli styreformann i direksjonen. På det tidspunkt hadde imidlertid ekteparet kommet til at de hadde muligheter til å begynne som pionerer. For å få del i dette privilegiet var de rede til å gi avkall på et sikkert arbeid og de muligheter det kunne gi. Det hele endte med at firmaet tilbød mannen en deltidsstilling for halve lønnen — og han fikk en direktørstilling som belønning for trofast tjeneste!
Tre år senere ble firmaet omorganisert, og mannen fikk valget mellom å begynne å arbeide på heltid eller å slutte. Han valgte å slutte. Senere ble han utnevnt til å tjene som reisende tilsynsmann for Jehovas vitner og besøkte en rekke menigheter sammen med sin kone. Dette er et privilegium som de fremdeles har og setter stor pris på.
Da han ble spurt om hvordan han følte det da han måtte gi opp en slik lovende karriere, svarte han ved å sitere Paulus’ ord: «Jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd.» (Fil. 3: 8) Han tilføyde: «Vi har hatt uendelig mye igjen for å gi avkall på materiell rikdom til fordel for åndelige verdier; det har hjulpet oss begge til å se framtiden trygt i møte i en grad som vi aldri før har gjort.»
Men bringer disse menneskene som vi nå har lest om, slike offer bare for å skape seg en trygg framtid? Hvor «trygge» kan de egentlig være, målt etter dagens normer? La oss se på noen av de fordeler de oppnår allerede nå.
Trygghet og sikkerhet blant kristne brødre
«ADVARSEL: Se opp for lommetyver!» Dette rådet ble gitt til de mange tusen som overvar Jehovas vitners internasjonale stevner med mottoet «Den tro som seirer» i fjor. Du synes kanskje at det er rart at det skulle være nødvendig å gi et slikt praktisk råd. Faktum er at sanne kristnes ærlighet kan være en ulempe for dem i visse sammenhenger. Mange tyver utnytter den tillit Jehovas vitner har til hverandre; det var derfor på sin plass å komme med en advarsel. Men for en glede det er for ærlige mennesker å kunne føle seg trygge blant mennesker som de kan stole på!
«På jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse . . . av redsel og gru for det som kommer over jorden.» Det store flertall vil reagere på denne måten etter hvert som enden for den gamle verdensordning nærmer seg, og Jesus nevnte deres reaksjon som en skarp kontrast til den måten hans sanne etterfølgere reagerer på: «Rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.» — Luk. 21: 25—28.
Ingen vil benekte at verdens mennesker frykter og engster seg og ikke tør stole på hverandre, slik Jesus sa. Bare tro basert på en sann forståelse av Bibelens profetier kan gi en en følelse av trygghet og sikkerhet og fred i sinnet.
Trass i alle de store problemene som gjør seg gjeldende i vår tid, kan de kristne se framtiden tillitsfullt i møte. De har en trygg og sikker framtid. Guds hensikt er uforanderlig. Under Guds rikes styre, som Jesus lærte sine etterfølgere å be om, vil menneskene kunne glede seg over kristent samvær i det uendelige.
Under en verdensregjering som har alle jordens innbyggeres evige ve og vel i tankene, kommer ikke noen til å arbeide på en måte som skader deres medmennesker. Menneskene kommer til å bruke sin oppfinnsomhet på en positiv og oppbyggende måte. Arbeidets velsignelser vil gi dem stor glede, og jorden vil gi sin grøde i rikt mål. Dyrene og andre livsformer på jorden vil være i harmoni med skaperverket for øvrig. Forurensningen av jordsmonnet, havet og luften vil være et tilbakelagt stadium. Det vil ikke lenger by på problemer å bevare en god helse. Død, sykdom og vanførhet vil høre fortiden til. — Jevnfør Jesaja 65: 17—25.
Vår kjærlige Skaper vil at vi skal «bo trygt og leve i fred uten frykt for noe ondt» i all evighet. (Ordsp. 1: 33) Varig trygghet og sikkerhet er ikke noe uoppnåelig mål. Det er en realitet. Du kan oppnå det hvis du gjør noe for det. Du kan oppnå en slik trygghet og sikkerhet i en viss grad allerede nå ved å slutte deg til Jehovas vitner.