Vær renslig og hold deg frisk!
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Filippinene
MENNESKENE har til alle tider kjempet for å holde seg friske, men det har vært en håpløs kamp mot sykdommer, pest og epidemier. Til tross for de framskritt legevitenskapen har gjort, fortsetter folk å bli syke og å dø.
En gagn trodde en at sykdommer ble forårsaket av onde ånder, og legene kjempet mot denne innflytelsen ved hjelp av amuletter og besvergelser og gjorde til og med bruk av årelating. Undertiden ble det brukt urter, noe som uten tvil hadde større virkning. Det var imidlertid oppdagelsen av smittestoffene som resulterte i en mer vellykket behandling av syke mennesker. Og dette førte også til en forståelse av forholdet mellom god helse og renslighet.
I dag forstår en at mange sykdommer — de smittsomme sykdommene — er resultatet av tre faktorer: smittestoffet, omgivelsene og verten. Til smittestoffene hører bakterier (som forårsaker slike sykdommer som tyfoidfeber og kolera), protozoer (som kan føre til en slik sykdom som dysenteri), virus (som kan forårsake polio, smittsom leverbetennelse og så videre), parasitter (som kan framkalle malaria og så videre) og sopp (som kan framkalle for eksempel fotsopp). Det finnes også slike metalliske grunnstoffer som bly og kvikksølv, som kan forårsake forgiftninger.
Smittestoffet kommer fra en smittekilde. Denne kan være en allerede syk person, en smittebærer (en som har smittestoffet i seg, men som ikke har noen symptomer på sykdommen), et dyr eller en gjenstand. Når smittestoffet blir utskilt fra smittekilden — noe som kan skje ved hosting, nysing eller på andre måter — kan det bli oppfanget og overført til en mulig vert, det vil si en som er mottagelig for den sykdom smittestoffet framkaller. Hvis smittestoffet finner den rette veien inn i verten, vil det resultere i en sykdom. At det har noe å si hvilken vei smittestoffet trenger inn, forstår en når det gjelder stivkrampe. Hvis smittestoffet trenger inn gjennom munnen, er det harmløst. Men hvis det trenger inn i kroppen gjennom et dypt snitt i huden, vil verten sannsynligvis få stivkrampe.
I dag forsøker menneskene å bekjempe denne overføringen av smitte ved å treffe hygieniske tiltak. De forsøker å kontrollere miljøet, slik at smittestoffene ikke finner veien til nye verter. I mange land har de oppnådd forholdsvis gode resultater når de har kvittet seg med søplet på en forsvarlig måte, når kloakkvannet er blitt renset, og når myndighetene har vært i stand til å skaffe rent drikkevann. I disse landene er slike sykdommer som tyfoidfeber, kolera og pest nesten fullstendig utryddet. Men selv i industrilandene er folk fortsatt offer for en slik smittsom sykdom som influensa. Dette er særlig tilfelle når det inntreffer en katastrofe og de offentlige tjenester bryter sammen. Forskjellige sykdommer kan da igjen dukke opp. Dette understreker det faktum at renhold ikke bare er myndighetenes ansvar. Vi bør alle være oppmerksom på hvordan sykdommer sprer seg, og hva vi personlig kan gjøre for å hindre dette.
Overføring ved berøring
De veneriske sykdommer har en pandemisk utbredelse i verden i dag. Disse sykdommene blir nesten utelukkende overført ved direkte kontakt gjennom kjønnslig omgang. De hører med blant de utbredte sykdommer som blir overført ved kontaktsmitte.
Kontrollen med veneriske sykdommer er hovedsakelig et spørsmål om moralsk renhet, mens fysisk renhet vil hjelpe en til å hindre overføringen av mange andre smittsomme sykdommer. (1 Kor. 6: 9, 10) Når det gjelder det siste, sa en lege: «Å vaske hendene når en har vært på toalettet, og før en spiser, bør skje like automatisk som det å puste.» Sykdommer som blir overført ved kontaktsmitte, skulle i virkeligheten være de sykdommer som det er lettest å unngå.
Næringsmidler og vann
Smitte kan også overføres gjennom forskjellige næringsmidler. Melk, som er så bra for barn i oppveksten, kan overføre smitte hvis den kommer fra skitne eller infiserte dyr. Dette er grunnen til at melken i vestlige land blir pasteurisert. Mange foretrekker å koke melken hvis det er tvil om hvordan den er. Næringsmidler kan overføre sykdommer hvis de blir behandlet av folk som ikke har vasket hendene, eller hvis de har vært i berøring med rotter eller insekter. Men det som kanskje vanligvis er mest forurenset, er vann. Vi kan ikke leve mer enn fire-fem dager uten vann, men hvis drikkevannet er forurenset, vil det være et middel som kan gi millioner av smittestoffer adgang til kroppen vår. Hva slags smittestoffer kan vann inneholde? Det kan inneholde bakterier, protozoer, mark, virus og gifter som ikke er mikroorganismer.
I dag blir vannet i mange moderne byer tilsatt forskjellige kjemikalier, men rent drikkevann er ikke noe en bør ta for gitt, særlig ikke under oversvømmelser, jordskjelv eller lignende katastrofer. Hvis en er i tvil, er det forstandig å tilsette vannet klorkalk eller, hvis ikke dette er tilgjengelig, jodtinktur. Hvis en ikke har noe av dette, kan en sterilisere vannet ved å koke det i minst ti minutter. Husk imidlertid at vann også kan bli forurenset etter at det er kokt. Sterilisert vann bør derfor oppbevares i en ren beholder og være tildekket inntil det er brukt opp.
På landet, særlig i utviklingslandene, får husstandene sitt vann fra forskjellige vannkilder, som må beskyttes mot forurensning. De som for eksempel bruker regnvann, bør forvisse seg om at det ikke kommer skitt ned i cisternen sammen med regnvannet. Cisternen bør også beskyttes mot insekter, rotter og andre dyr. De som bruker overflatevann, for eksempel fra elver eller bekker, kan nesten være helt sikker på at de drikker forurenset vann. Det er så å si umulig å beskytte slike vannkilder mot å bli forurenset av dyr eller tilsig (regnvann som siver ut i elven eller bekken). Den eneste unntagelse kan være en elv med stri strøm og krystallklart vann, hvis tilrenningsområdet ikke er bebodd.
Naturlige kilder er bedre, men de fleste grunneiere legger et betongdekke rundt dem for å beskytte dem mot dyr og overflatevann. De muligens beste vannkilder er imidlertid brønner, særlig dype brønner. Brønner som ikke er så dype, må undersøkes, slik at en kan være sikker på at de ikke blir forurenset av andres latriner. Til og med dype brønner kan bli forurenset av overflatevann. Det er derfor mange brønneiere som støper en kant rundt brønnen for å hindre overflatevann i å komme ned i den.
Husk også at rent vann lett kan bli forurenset. Selv om vannet kommer fra en ren brønn, egner det seg ikke til drikkevann hvis det blir hentet i en skitten bøtte eller kommer i berøring med skitne hender.
Noe annet som kan overføre smitte, er slike ting som håndklær eller kopper og glass som har vært i berøring med en som er syk. Den som overtar og bruker disse tingene, kommer i berøring med smittestoffene fra den syke. Slike smittebefordrende gjenstander bør derfor vaskes i kokende vann før andre bruker dem.
Insekter og rotter
I årene fra 1347 og til 1350 døde mellom en fjerdedel og halvparten av hele Europas befolkning i svartedauen. Denne sykdommen, som også kalles byllepest, er en av de mange smittsomme sykdommer som blir spredt ved vektorer. «Vektor» betyr «bærer», og når det gjelder helsestell, betegner uttrykket et dyr eller et insekt som bærer smittestoffet til en ny vert. Vektorer er vanligvis insekter. Noen, for eksempel pestloppen, som overfører byllepest, og malariamyggen, som overfører malaria, sprøyter i virkeligheten sykdommen inn i den nye verten ved å bite eller stikke i huden. Andre, for eksempel fluer og kakerlakker, slår seg ned på besmittede områder, særlig ekskrementer fra mennesker, og setter seg deretter på mat eller på steder hvor mat tilberedes. Slike sykdommer som kolera og tyfoidfeber kan bli spredt på denne måten.
For å beskytte seg mot malariamyggen i tropene er det mange som sover under et moskitonett. Myndighetene har forsøkt å begrense utklekkingen av malariamyggene ved å ødelegge deres utklekningssteder. De som bor i disse områdene, kan samarbeide med myndighetene ved å fjerne mulige ’utklekningssteder’ i eller i nærheten av sine boliger. Det kan være slike ting som flasker med vann i bunnen, stillestående vann eller til og med avløpsrenner som ikke er tilstrekkelig tildekket.
Visse insekter er et stort problem. Noen steder blir kakerlakker og fluer ikke akkurat betraktet som fiender, men bare som en plage. Men de utgjør virkelig en helsefare, og en bør i så stor utstrekning som mulig hindre dem i å holde til i en bolig. Skitne kjøkkener med sprekker eller huller hvor insektene kan skjule seg, er det rene eldorado for dem. Søppel som ikke er tildekket, er en direkte invitasjon til fluer, kakerlakker og rotter. Noe som også samler fluer, er svin som blir alt opp i nærheten av boligen. Insekter og rotter er noe som for all del bør holdes borte fra familiens medlemmer og fra matvarer. En kan aldri vite hvor de sist har vært.
Renslighet vil bidra til å hindre spredning av smitte. En annen måte å redusere den mulige skaden smittebærende insekter kan forårsake, er å sørge for at ekskrementer fra mennesker blir fjernet på en forsvarlig måte. Folk som bor i byer hvor det finnes kloakkanlegg og sanitære installasjoner, synes kanskje ikke at dette er noe problem. Men mange steder i verden blir slike sykdommer som kolera, tyfoidfeber og dysenteri spredt fordi avfallsproduktene ikke blir fjernet på rette måte. Da israelittene i sin tid vandret i ørkenen, fikk de påbud om å gå til et sted utenfor leiren, grave et hull med en spade og så dekke til ekskrementene der. (5 Mos. 23: 12—14) En bør være oppmerksom på at det i det øverste jordlaget finnes en mengde bitte små organismer som straks går til angrep på det nedgravde avfallet og uskadeliggjør det. Men hvis avfallet blir liggende på overflaten, setter det seg snart insekter på det, og disse fører da sykdommer tilbake til menneskene. Hvis det ikke blir gjort noe med ekskrementene og de blir brukt som gjødsel, kan dessuten amøber og mark bli overført til de planter som blir gjødslet.
Den beste måten å ta seg av dette problemet på hvis det ikke finnes noe kloakkanlegg, er derfor å grave ned ekskrementene. Når det gjelder en familie som bor på ett sted og ikke flytter rundt i likhet med israelittene, vil det naturligvis være nødvendig med noe mer enn bare en spade eller en kjepp til å grave et hull med! Det er imidlertid overraskende hvor enkelt det er å lage et utedo. Det kan gjøres ved å grave et hull som er én meter i firkant og cirka to meter dypt. Rundt åpningen legges en jordvoll for å hindre overflatevann i å strømme ned i hullet. Med et gulv og et sete som kan dekkes til for å hindre insekter og rotter i å trenge inn, kan et slikt utedo på en tilfredsstillende måte gjøre nytte noen år. Hvis en har midler til det, kan en naturligvis lage noe som er mer forseggjort. Men det er én ting en må passe på. Slike innretninger må bygges langt borte fra vannkilder, og hvis det er mulig, i en skråning.
Overført gjennom luften
Etter den første verdenskrig i 1918 inntraff det enda en dyster hendelse i verden. I løpet av ett år døde ti millioner flere mennesker av spanskesyken enn det antall som var blitt drept under hele krigen. De fleste av dem som fikk denne sykdommen, ble antagelig smittet gjennom den luften de pustet i. Influensa er en av de sykdommer som blir overført gjennom dråpeinfeksjon. Når en som er smittet, nyser eller hoster, blåser han ut ørsmå væskedråper som er fulle av bakterier som bare venter på å komme inn i en ny vert. Heldigvis dreper sollys og tørke de fleste bakterier. Mens de fortsatt er levende, kan de imidlertid pustes inn. Foruten influensa kan slike sykdommer som tuberkulose, meslinger, lungebetennelse, skarlagensfeber og kikhoste overføres på denne måten. Overføringen av disse sykdommene kan imidlertid reduseres betraktelig gjennom en god personlig hygiene, for eksempel ved å bruke papirlommetørklær når en nyser (og kvitte seg med dem på en hygienisk måte), og ikke spytte hvor en går og står.
Ja, rene vaner og en god personlig hygiene spiller en stor rolle hvis en ønsker å holde seg frisk. I mange tilfelle vil naturligvis våre gode vaner hindre at den sykdommen vi lider av, sprer seg til andre, mens andre kanskje ikke er så hensynsfulle. Men en kristen vil alltid la seg lede av prinsippet om å ’elske sin neste som seg selv’. (Matt. 22: 39) Det finnes imidlertid noen som er helt fanatiske når det gjelder renslighet. Det er derfor også nødvendig å ha et fornuftig syn på tingene. Vi kan være renslige, men vi kan ikke leve i et antiseptisk miljø. Jehova Gud har dessuten utstyrt kroppen vår med en vidunderlig evne til å motstå de fleste sykdomsangrep. Men det er forstandig og hensynsfullt å være renslig og ikke unødig spre sykdomsbakterier.
Ja, det vil være til stor hjelp for oss å være renslige og ha en god personlig hygiene, men det vil ikke fjerne sykdom fra jorden. Dette vil først skje i Guds nye ordning, hvor Jehova vil fjerne de sykdommer og lidelser som menneskeheten er hjemsøkt av. De kristne venter tålmodig på dette og på den fullstendige oppfyllelse av det bibelske løftet: «Ingen innbygger skal si: Jeg er syk.» (Es. 33: 24) Da vil menneskenes kamp for å holde seg friske endelig bli vunnet.