Honning — fra bien til deg

AV «VÅKN OPP!»S KORRESPONDENT I SØR-AFRIKA

LIKER du honning? I tusener av år, helt til det ble vanlig å bruke rørsukker og roesukker, var honning det eneste søtemiddel menneskene brukte. Hvor mye vet du om honning? Og hvordan kommer honningen fra bien til deg?

Vi kan lære mye ved å besøke en bigård her i Sør-Afrika. Denne bigården har ti kuber, som alle er hvitmalt og står på noen lave krakker. Kubene er laget av tre og består av forskjellige deler som er anbrakt oppå hverandre. Nederst, direkte på krakken, finner vi bunnbrettet, som måler 46 × 56 centimeter. Oppå det finner vi en stor kasse, yngelkassen, som er cirka 28 centimeter dyp. Den er kubens hjerte. Det er her nye bier blir utklekt og matet.

Oppå yngelkassen ligger én eller flere samlekasser, som hver er cirka 15 centimeter dyp. Det er her honningen blir lagret. Oppå samlekassene finner vi et innvendig dekkbrett foruten kubetaket.

Mellom yngelkassen og samlekassen er det et metafigitter, dronninggitret. Arbeidsbiene kan passere gjennom det, men ikke dronningen. Eggleggingen, som hun besørger, blir derved begrenset til yngelkassen.

I yngelkassene og samlekassene er det noen trerammer med vokskaker. Rammene er konstruert slik at biene fritt kan bevege seg, og det er enkelt å fjerne dem.

Bien på nært hold

Her i vår bigård (i Sør-Afrika) har vi bier av typen Apis mellifera adansonii. Når vi ser litt nærmere på disse forunderlige insektene, legger vi merke til at kroppen deres er et lite under hva oppbygning og effektivitet angår. Hver eneste liten detalj ved anatomien passer til det formål den skal tjene — å frambringe etterkommere, å bestøve blomster og å lage honning.

Se for eksempel på arbeidsbien, en uutviklet hunnbie. Som hos andre insekter er kroppen delt i tre ledd. Det ørlille hodet er nesten helt trekantet og er utstyrt med tre enkle øyne på toppen og to større, mer sammensatte øyne, ett på hver side. Bien har også følere, solide kinnbakker som den biter med, og en lang tunge eller snabel som den kan suge opp væske med.

Så kommer brystet. Det er hardt, rundt og utstyrt med muskler som beveger de seks beina og de fire vingene. Dette er den «motoren» som setter denne ørlille skapningen i stand til å fly mange kilometer fra kuben og komme tilbake fullastet med pollen og nektar. Hva slags brennstoff bruker så denne «motoren»? En liten dråpe honning!

Bakkroppen er det største på bien. I likhet med hodet og brystet er den dekket med et solid hudskjelett. Insekter har ikke noe indre skjelett. Det er vanskelig å forestille seg at det i denne lille kroppen finnes et komplisert fordøyelsessystem med to mager (den ene tjener som et midlertidig lagringssted for nektar og vann) og tarmer, et kretsløpssystem med hjerte og årer, ånderettsorganer, som bringer oksygen til alle deler av kroppen, og et nervesystem.

Iakttagere vil legge merke til at biens kropp er kledd med hår, noe som kommer vel med når den skal sanke pollen fra blomstene. De to bakbeina er utstyrt med ørsmå «pollenkurver», og de to midterste beina har spesielt stive hår, som bien bruker til å feie pollen opp i disse kurvene med. De midterste beina har også en liten spore, som bien bruker når den skal fjerne voks fra undersiden av kroppen. Forbeina har en liten hake, som brukes ved rengjøring av følerne, og en liten kam, som brukes til rensing av øynene. Forvingene og de mindre bakvingene er atskilt når de er foldet sammen. Men når bien strekker dem ut, hefter de seg automatisk sammen — og det er en stor fordel under flygingen.

Til trerammene i kuben er det festet vokskaker med en mengde sekskantede celler. De har akkurat den fullkomne størrelse og styrke og representerer også en økonomisk utnyttelse av plassen. Men hvor får biene voks fra? Det er et av skaperverkets mange undere! Noen bier spiser seg gode og mette på honning og holder seg i ro i cirka et døgn. På en eller annen mystisk måte danner det seg ørsmå skjell av voks på bakkroppen deres. Biene skraper så voksen av og bruker den til å bygge celler med. Det går med mellom tre og sju kilo honning til et halvt kilo voks.

Et travelt liv

Arbeidsbiene lever virkelig et travelt liv. Livet begynner når dronningen stikker bakkroppen inn i en celle og legger et lite egg. Tre dager senere blir egget klekket ut til en larve. Unge arbeidere dukker opp og overtar stellet av «spebarnet». Arbeidsbiene har noen kjertler i hodet som utskiller «bimelk» eller «dronninggelé» (gelée royale). Den har spesielt stor næringsverdi. Noen sier at larven øker sin størrelse med over 500 prosent i løpet av den første dagen.

Etter to og en halv dag blir kosten forandret til en blanding av pollen og honning. Både pollen og honning blir lagret i cellene i yngelkassen. Den niende dagen etter at egget ble lagt, blir cellene forseglet med et dekke av porøs voks, og larven spinner en silkepuppe. Innviklede forandringer finner sted, og ni-ti dager senere biter en ung bie seg ut av cellen. Den er da nesten voksen og klar til å arbeide.

Så snart bien har kommet ut av cellen, setter den i gang. Først gjør den rent i cellen. Så utvikler melkekjertlene seg, og den blir «barnepike» for larvene, som trenger konstant oppmerksomhet dag og natt i tiden som kommer. Enkelte autoriteter sier at de trenger 1300 måltider i døgnet!

Noen dager senere går den unge arbeidsbien i gang med lagringsarbeid. Den mottar nektar og pollen fra samlerbiene og lagrer dette i visse celler. Den er også med på å holde kuben avkjølt. Etter om lag to uker (det varierer noe etter forholdene) går bien i gang med andre oppgaver. De kjertlene som produserer voks, blir utviklet, og bien bruker nå dem og går i gang med cellebygging og andre oppgaver som er til gagn for bisamfunnet. Senere utfører den plikttjeneste ved å vokte inngangen til kuben. Det er bare de som hører til der, som slipper inn. Ved hjelp av lukteorganer på de to følerne på hodet merker den straks når fremmede nærmer seg. Den angriper alle uvedkommende, også mennesker, som av en eller annen grunn prøver å trenge inn i kuben, kanskje for å få tak i honning.

Når bien er blitt tre uker gammel, blir den en samlerbie. I egenskap av det drar den ut fra kuben, ofte nokså langt, for å finne og hente nektar, pollen og vann. Den kan måtte besøke 1000 kløverblomster for å få full last. Det er derfor ikke så underlig at arbeidsbiene bare lever i fem-seks uker i honningsesongen!

Biene trenger imidlertid ikke å utforske ukjent område hver gang de drar ut for å samle inn pollen. Biene kan nemlig «fortelle» hverandre hvor de skal lete etter nektar. Hvordan gjør de det? Når en arbeidsbie vender tilbake til kuben etter å ha lokalisert en ny nektarkilde, oppfører den en dans som leder andre samlerbier til nektaren. Hvis dansens bevegelser danner et åttetall, betyr det at nektaren er i nærheten. Hvis den danser med vippende bakkropp, betyr det at nektaren er langt borte, og dansen angir også hvor langt borte den er. Hvis arbeidsbiens kropp peker loddrett oppover på vokskaken, sier den at biene må fly rett mot solen. En dans utført i en hvilken som helst annen vinkel viser i hvilken retning de må fly i forhold til solen. Duften av nektaren og den spesielle duften bien har etterlatt seg på nektarkilden, hjelper også samlerbiene til å finne stedet. Ja, biene har virkelig et bemerkelsesverdig tegnspråk.

Et blikk på dronningen

Dronningen skiller seg i høy grad ut fra de andre biene. Både hva størrelse og funksjon angår, er «Hennes Majestet» annerledes. Dronningen er større, har ingen mulighet til å samle eller frakte pollen og bruker brodden bare til å drepe rivaliserende dronninger med. Dette skjer når nye dronninger blir utklekt.

Er dronningen av spesiell, «kongelig» byrd? Det egget dronningen utvikler seg fra, er av samme slag som de andre eggene. Hvordan går det så til at dronningen blir annerledes?

Det er ingen som riktig vet det. Men dronningegget blir tatt hånd om på en spesiell måte. I bikuben er dronningcellene mye større og mer fremtredende enn de vanlige cellene. Når det blir lagt et egg i en dronningcelle, får det spesiell behandling. De framtidige dronningene får «dronninggelé» ikke bare i to og en halv dag, men i mellom fire og en halv og fem dager. Dronningens utvikling tar merkelig nok bare 15—16 dager, kortere tid enn arbeidsbienes utvikling.

Når nye dronninger dukker opp i kuben, forbereder bisamfunnet seg på å «sverme», det vil si, å danne et nytt samfunn, som oftest med den gamle dronningen. De nyankomne jomfrudronningene jager den ut, og én av dem blir den gamle kubens nye dronning. Den seirende dronning drar så på bryllupsflukt, fulgt av en rekke hanner eller droner. Én av dem blir forent med henne under flukten.

Under bryllupsflukten mottar dronningen sæd nok til flere års forbruk. Deretter blir hun i bokstavelig forstand en eggleggingsmaskin. Hun kan legge opptil 3000 egg i døgnet. I motsetning til arbeidsbiene, som lever bare en kort tid, kan en dronning leve i flere år og bli mor til mange framtidige generasjoner.

Honning er sunt

Blomster som er rike på nektar, trekker til seg insekter, deriblant bier. Foruten sukker inneholder nektaren en rekke mineraler som er av stor betydning for menneskene. Etter at biene har forsynt seg godt av denne søte saften, setter kroppen deres enzymer og maursyre til nektaren. Disse enzymene og maursyren omdanner sukkeret. Den videre behandling nektaren får i kuben, bidrar til at vannet fordamper.

Det endelige produkt, honning, består av cirka 41 prosent fruktsukker. (levulose), det søteste sukker en kjenner. Honningen inneholder også 35 prosent druesukker (glukose), 17 prosent vann, to prosent rørsukker og små mengder mineralsalter og aminosyrer. Én autoritet sier at det er blitt funnet opptil 450 forskjellige aminosyrer i honning. Honning inneholder også nesten alle de sporstoffer som menneskekroppen trenger. Alle disse faktorene gjør honning til et sunt og velsmakende næringsmiddel.

Honning er spesielt bra for små barn. Den virker som et mildt avførende middel og kan trygt gis til spebarn. Det beste er å begynne med en halv teskje om dagen. Ettersom honning er et lettfordøyelig fødemiddel, kan den hjelpe folk som har fordøyelsesbesvær. Den kan motvirke forstoppelse og har en gagnlig virkning ved forhøyd blodtrykk. Honning er et fødemiddel som raskt gir energi, og de aminosyrene den inneholder, kan bygge opp kalk i kroppen. Honning virker dessuten beroligende og hjelper en til å falle i søvn. Folk som har vært utkjørt og irritable, har funnet at det har hjulpet å ta to teskjeer honning ved hvert måltid i en viss periode. (Honey and Its Value av D. C. McGill) En av bibelskribentene sa med god grunn: «Et honning, min sønn, for den er god, og fin honning er søt for din gane!» — Ordspr. 24: 13.

Fra kuben til deg

Hvordan utvinner en honning av en kube? En bruker først et spesielt apparat som består av en liten blåsebelg forbundet med en metallsylinder som inneholder brennbart materiale. Når det blir tent på, stiger røyken opp gjennom et traktlignende rør. Noen få blås med røyk ved inngangen til kuben får biene til å slå alarm. Ild er en farlig fiende for dem. For å forberede seg på flukt suger biene i seg litt honning. Dette og virkningen av røyken gjør dem mer medgjørlige.

Neste skritt er å åpne kuben ved å fjerne taket og dekkbrettet. Noen bier vil da være travelt opptatt ved honningrammene. Litt røyk jager de fleste av dem nedenunder til yngelkassen. Hvis de fleste av cellene er blitt forseglet med et tynt lag voks, er det et tegn på at honningen er ferdig.

Vi tar nå ut rammene og erstatter dem med nye rammer, som er forsynt med mellomvegger av voks. Biene vil så bygge fullstendige celler på dette grunnlaget.

Etter at vi har fjernet det tynne voksseglet over cellene, setter vi rammene i en spesiell metallbeholder. Beholderen blir brakt til å rotere, og honningen blir slynget ut. Den synker ned til bunnen av beholderen, går gjennom en sil og renner så ned i noen krukker under beholderen.

Vi håper at dette besøket i bigården vår har hjulpet deg til bedre å forstå hvilket verdifullt næringsmiddel honning er, og hvilken viktig rolle biene spiller for produksjonen av honning. De utgjør et mektig vitnesbyrd om den store visdom som deres Skaper, Jehova Gud, er i besittelse av. — Sl. 104: 24.

[Illustrasjon på side 19]

(Se den trykte publikasjonen)

FØLER

HODE

BRYST

SAMMENSATT ØYE

KJEVER

FORVINGE

BAKKROPP

BAKVINGE

FØLERRENSER

VOKSSKJELLFJERNER

POLLENKURVER

FORBEIN

MIDTRE BEIN

BAKBEIN