Bak kulissene under et bibelsk skuespill

MUSIKKEN tonet ut, og et takknemlig publikum klappet begeistret. Bak kulissene vendte de som hadde vært med i skuespillet, seg mot hverandre med ansikter som nesten ikke var til å kjenne igjen på grunn av sminke og skjegg, og smilte. Skuespillet «Måtte vår prøvde tro være til lov og ære» var nettopp avsluttet i Laurel i Maryland i De forente stater.

Tusener gikk hjem den kvelden med en dypere verdsettelse av apostelen Paulus’ liv. Men omkring 150 Jehovas vitner fra menighetene på stedet gikk hjem med mye mer enn det — de hadde hatt den enestående opplevelsen å medvirke i et skuespill som framstilte begivenheter som er nedskrevet i Bibelen.

Et effektivt middel til undervisning

Siden 1966 har bibelske skuespill vært høydepunkter på programmet ved Jehovas vitners årlige områdestevner. Ved det fire dager lange områdestevnet med mottoet «Glade arbeidere», som ble holdt i hundrevis av byer i fjor sommer, ble det for eksempel vist to slike skuespill. Det ene var basert på det den judéiske kongen Esekias opplevde da Jerusalem var beleiret av assyrerne, og det andre tok for seg begivenheter som inntraff på den israelittiske stattholderen Nehemias’ og profeten Malakias’ tid. — Esaias, kapitlene 36 til 39; Mal. 1: 12—14; 3: 10.

I tidligere år har skuespillene vært basert på bibelske beretninger om Jefta og hans datter, Ester og Mordekai, Rut og No’omi, Josef og hans brødre, David og Batseba, Jerikos fall, vannflommen på Noahs tid, den unge Samuel og Sadrak, Mesak og Abed-Nego, for å nevne noen få.

Det hender at disse skuespillene blir vist i fjernsyn. I Liberia i Vest-Afrika ble det på en mesterlig måte framført et skuespill som varte en time, og som tok for seg begivenheter i forbindelse med Josva og israelittene. Den britiske programlederen var meget godt fornøyd og roste vitnene for deres likevekt og disiplin. Mange imponerte seere spurte om når det igjen ville bli vist slike skuespill.

Selv om skuespillene ofte er underholdende, blir de ikke utarbeidet bare med tanke på dette. Hovedformålet med dem er at de skal være undervisende. Tilskuerne lærer om bibelske begivenheter på en fargerik og dramatisk måte, som kan gjøre et varig inntrykk på sinnet. Manuskriptet er også utarbeidet slik at det understreker et viktig punkt. Skuespillet om apostelen Paulus, som ble nevnt i innledningen, understreket betydningen av tro. Skuespillet om Esekias, som ble vist i fjor sommer, understreket verdien av bønn.

Forberedelser i god tid

Når det gjelder skuespillet om Paulus, begynte arbeidet i midten av april, to måneder før det ble framført på stevnet. Den som hadde ansvaret for skuespillet, fikk da tilsendt lydbånd og manuskripter. På lydbåndene er musikken, lydeffektene og alle replikkene spilt inn. Uttakingen til de forskjellige rollene foregikk i en lokal Rikets sal, hvor prøvene senere fant sted.

Det to timer lange skuespillet om Paulus besto av tre akter med i alt 18 scener. Rollene omfattet omkring 75 taleroller og 40 statistroller. For å oppveie mangelen på tilgjengelige skuespillere var det mange som spilte to roller. Statister ble satt inn for å fylle opp der hvor det var for få i en massescene. I slutten av april var de fleste rollene tildelt.

Under de første prøvene ble det lagt vekt på scenearrangementet og innøvingen av replikkene. Ja, det er nødvendig at de medvirkende virkelig sier sine replikker mens båndet blir spilt. Dette sikrer den rette synkronisering av ord og gester, og det hjelper også skuespillerne til ikke å «falle ut av rollen».

Helt til utgangen av mai var skuespillet oppdelt i fire deler, som ble innøvd hver for seg. På denne måten ble det lettere for instruktøren å arbeide med de enkelte scener med tanke på tidsberegningen, entréer, sortier, gester og bevegelser på scenen.

Kostymer

På dette tidspunkt var det blitt tatt mål av alle rolleinnehaverne med tanke på kostymene, og de kvinnene som sydde, arbeidet flittig for å få ferdig klær til et ensemble på over 100 personer. De fleste setter pris på de vakre kostymene i skuespillene, men få er klar over hvor mye forskning som blir nedlagt for å gjøre dem autentiske. Det blir kjøpt inn eller gitt som gave metervis av fargerike stoffer, bånd, lærlignende vinyl og annet tilbehør. Smykker, løshår og nåler til togaer blir utlånt av skuespillerne eller av andre vitner.

Det var interessant å lære hvordan en skulle drapere en toga til de romerske kostymene. Togaene var om lag 1,2 meter brede og fem meter lange. Med tre sikkerhetsnåler som festet togaen til skulderen, og en pyntenål på toppen var arbeidet gjort. Prestenes hodebekledninger var laget av blomsterpotter av plast som var trukket med hvit eller grå silke. Det ble anskaffet noen autentiske teaterhjelmer, og disse tjente som modeller når en skulle lage hjelmer til de romerske soldatene. Av bowlerhatter, gullpapir og børstehår fra en kost kombinert med litt oppfinnsomhet ble det laget tilfredsstillende kopier.

De siste prøvene og oppførelsene

Fra begynnelsen av juni ble nesten alle lørdager og søndager brukt til prøver. Gruppen begynte å oppføre skuespillet i sin helhet, ble avbrutt fra tid til annen for at en skulle konsentrere seg om vanskelige steder, og fortsatte så videre. Under lunsjpausene samlet mange av de medvirkende seg i grupper under trærne og spilte og sang.

Det ble holdt to stevner i Laurel i Maryland det året, og de samme personene oppførte skuespillet ved begge stevnene. En uke før den første oppførelsen ble det holdt generalprøve. De medvirkende inviterte familie og venner, og det var omkring 250 til stede på generalprøven.

Omkring fire timer før skuespillet begynte, møtte rolleinnehaverne opp for å bli sminket og få satt på skjegg. Først ble det anvendt en grunnleggende sminke. Deretter ble det lagt på en sminke som passet til sterk belysning. Noen fikk bare en «enkel» sminking, som ikke forandret ansiktstrekkene, men bare framhevet dem, slik at de kunne ses på avstand. Andre fikk lagt en spesiell maske. Mange måtte gjøres eldre, noen så mye som 40 år, for å passe inn i rollen. Medlemmene av Sanhedrinet fikk mørk øyensminke, for at en skulle få fram et ondskapsfullt utseende. De greske kvinner hadde kraftig øyenskygge og rouge.

De fleste av mennene fikk dessuten skjegg. Disse var laget av kunstig teaterhår og så realistiske ut. De ble festet med en spesiell lim og sprayet for å passe til skuespillerens hårfarge. Senere ble det holdt korte prøver på scenen på stevnestedet, slik at alle skulle bli kjent med arrangementet der.

Den dagen den første oppførelsen fant sted, den 21. juni, var det svært varmt; uken etter øste regnet ned. Men begge oppførelsene gikk bra. Mens hver scene ble framført, kunne en virkelig merke hvordan tilskuerne ble revet med. Gang på gang klappet de. De ble fylt av rettferdig harme da Sanhedrinet dømte Stefanus til døden. De følte den styrken Paulus viste da han ble steinet. De fornemmet Guds hellige ånds kraft da Paulus drev demonen ut av den unge piken, og da han fikk den lamme mannen til å gå. De ble revet med av realismen i jordskjelvet, som løste Paulus og Silas fra deres lenker. De kjente sorgen da Paulus sa farvel til sine gode venner Lukas, Timoteus og Markus.

De som medvirket i skuespillet, var grepet av de samme følelser. De hadde brukt mange timer og anstrengt seg til det ytterste, men de hadde tilfredsstillelsen av å ha utført et godt arbeid. De hadde lært å samarbeide, å være tålmodige og ydmyke og å vise andre kristne egenskaper ved å arbeide sammen som én stor familie, og det var i høy grad oppmuntrende å vite at skuespillet hadde styrket troen og vært til hjelp for så mange.

Hvorfor ikke benytte anledningen til å se et slikt bibelsk skuespill? Som allerede nevnt inngår slike skuespill i programmet ved alle de områdestevner som Jehovas vitner holder. Også ved det internasjonale stevne som Jehovas vitner skal ha nå i sommer i Stockholm i dagene fra 19. til 23. juli, vil det bli vist slike skuespill.

[Bilde på side 19]

Gjentatte prøver bidrar til dramatiske og realistiske framføringer, i likhet med denne scenen, hvor Jehovas profet Natan irettesetter kong David for hans synd med Batseba

[Bilde på side 20]

For å gjøre det bibelske skuespillet så realistisk som mulig blir skuespillerne sminket og får satt på skjegg