En «dobbelt sanksjon»

I en redegjørelse for hvilken innvirkning fjernsynet har på barn, kommer dr. Thomas Harris med noen uttalelser som gir foreldre mye å tenke på. Etter å ha beskrevet hvordan et barns sinn virker som en båndopptaker, sier han: «En treåring som sitter foran et fjernsynsapparat mange timer om dagen, ’tar opp’ det han ser. De programmene han ser, innpoder ham med en bestemt oppfatning av livet. Hvis han ser programmer med vold, mener jeg at han ’tar opp’ vold. . . . Denne slutningen er sikker hvis ikke foreldrene viser at de er imot vold, ved å slå over på et annet program. Hvis de liker å se voldspregede programmer, får barnet en dobbelt sanksjon — fjernsynsapparatet og foreldrene — og det går ut fra at det har tillatelse til å gjøre bruk av vold, forutsatt at det kan samle det nødvendige antall urettferdigheter.»

Nei, det er ikke tilstrekkelig at vi selv unnlater å ty til vold i vårt hjem. Spørsmålet er: «Sanksjonerer» vi ved vårt valg av underholdning vold i barnas øyne?