Vi betrakter verden

Det gjærer i Malawi

◆ Det belgiske nyhetsbladet To the Point International melder at to høytstående embetsmenn i Malawi er blitt anklaget for å ha planlagt å snikmyrde president Banda. Den ene var den tidligere sjefen for sikkerhetspolitiet, og den andre var generalsekretær og statsråd i Malawis kongressparti. Disse to var «de menn som hovedsakelig var ansvarlig for de politiske utrenskninger i de senere år, deriblant den omfattende, brutale forfølgelsen av Jehovas vitner», heter det i meldingen.

«Foruten heksejakten på Jehovas vitner, som hovedsakelig skyldtes at de nektet å slutte seg til kongresspartiet, det eneste lovlige parti i Malawi, var terrorkampanjen rettet mot alle som ble anklaget for undergravende virksomhet eller for kritikk av regjeringen.» Artikkelen sier at «presidenten selv, som styrer Malawi som en føydal monark, var tilsynelatende uvitende om det virkelige omfanget av utrenskningene».

Nyheter om jordskjelv

◆ En 19 år gammel rumener ble gravd fram i live etter å ha ligget ti dager under ruinene av et tietasjes bolighus. Legene sa at han var i «forbausende god» form etter jordskjelvet, som krevde over 1500 menneskeliv. Det er sjelden noen greier å leve mer enn fem dager uten vann.

● Vitenskapsmenn ved et geologisk institutt i USA har oppdaget at kakerlakker kanskje kan brukes i forbindelse med forutsigelse av jordskjelv. Insektene ble oppbevart i mørke esker på tre forskjellige steder i California som ofte er utsatt for jordskjelv. Følsomme instrumenter i beholderne registrerte en økt aktivitet blant insektene flere timer før hvert av fire mindre skjelv. Forsøket er imidlertid blitt begrenset til bare å omfatte hannkakerlakker, ettersom «hunnkakerlakker i flokken forårsaket en hyperaktivitet som ikke hadde noe å gjøre med de kommende skjelv», melder Detroit-avisen Free Press.

● Ifølge en Associated Pressmelding er Richterskalaen, som har vært brukt i 40 år til å måle styrken av jordskjelv, blitt revidert, slik at den mer nøyaktig «gir opplysninger om den energi som blir utløst under såkalte store skjelv». Under revisjonen ble styrken av jordskjelvet i San Francisco i 1906 satt ned fra 8,3 til 7,9, mens angivelsen av styrken av jordskjelvet i Alaska i 1964 ble økt fra 8,4 til 9,2, og jordskjelvet i Chile i 1960 ble anslått til å ha en styrke på 9,5 i stedet for 8,5. Den høyeste styrkegrad som tidligere var målt, var 8,9 på Richterskalaen.

Blod og kirurgi

◆ Bladet Parade melder at kirurgen Teruo Hirose i New York «stillferdig opplyser at han aldri har mistet en eneste pasient fordi vedkommende ikke fikk blodoverføring». Han har operert 4500 Jehovas vitner og tusenvis av andre pasienter og sjelden gjort bruk av blod. «Hiroses arbeid med Jehovas vitner har vært til gagn for de andre pasientene hans,» sier artikkelen, for med blod «er det alltid forbundet en viss fare for hepatitt eller andre uheldige reaksjoner, selv om den er liten». Parade bemerker at Hirose mener at blodoverføringer «ofte kan unngås ved en omhyggelig operasjonsteknikk, og uansett om hans pasienter er Jehovas vitner eller ikke, gjør han sjelden bruk av blodoverføringer, ikke engang når det gjelder lungeoperasjoner hvor en hel lunge blir fjernet».

● Bladet Family Health bemerket angående farene ved blodoverføringer at «i løpet av det siste tiår har anslagsvis 30 000 mennesker dødd [i USA] av serumhepatitt (også kjent som hepatitt B) og tusener av andre er blitt påført uopprettelige leverskader som følge av overføringer med infisert blod». — Mars 1977, side 36.

En spesiell avkriminaliseringsmetode

◆ Mange japanske gangstere har med like stort hell som sine kolleger i andre land unndratt seg rettslig påtale. De som forsøker å bekjempe kriminaliteten i Osaka, har derfor nå begynt å ta i bruk et helt spesielt japansk våpen mot forbryterne, nemlig sosial utstøtelse. På politiets oppfordring lar foreldre ikke barna sine få leke med barna til forbrytere. Husmødre unnlater å hilse på forbryternes hustruer, og butikkinnehavere opptrer kjølig overfor forbryternes familier. Eldre bandeledere kan plutselig bli innkalt til politistasjonen, hvor de sitter alene i en stol og blir fordømt og oppfordret til å oppløse sine bander. «Vi forsøker å endre det miljøet forbryterne befinner seg i,» sier en politisjef, «. . . å få dem til å føle seg fremmede og sosialt isolert.»

Den «andre energikrisen»

◆ I mange av utviklingslandene gjør en stadig større mangel på brensel seg gjeldende. Siden prisene på parafin og andre petroleumsprodukter ble skyhøye i slutten av 1973, hogges det ned trær i et alarmerende tempo. «I slike land som Mali og Tchad,» melder bladet African Development, «lå stablene med brensel for ikke så lenge siden ikke lenger borte fra Bamako eller N’Djamena enn 50 eller 100 kilometer. Nå er det 150 kilometer til dem, og snart blir det enda lenger.» I Øvre Volta heter det blant folk: «Det er billigere å fylle gryten enn å fyre under den.»

Det eneste folk uten kreft

◆ Ifølge et nytt felt på kreftforskningens område — geocancerologi, studiet av kreftsykdommenes geografiske utbredelse —  er det bare ett sted i verden hvor det ikke finnes kreft, og det er høyt oppe i Himalaiafjellene nord for Kashmir, hvor hunzastammen holder til. En mener at grunnen til at det ikke finnes kreft blant disse menneskene, er deres enkle, men sunne kosthold, mangelen på industriforurensning og en tilværelse uten stress. Forskere melder i UNESCO-bladet Impact of Science on Society at de høyeste kreftratene finnes i «de land som har den største industritetthet». Økningen i kreft sies å være «konstant, ubestridelig og alarmerende».

’Hvorfor er de til stede?’

◆ «Jeg har sunget og holdt prekener i nesten alle slags kirkesamfunn,» skrev en eldre predikant til en kjent amerikansk spaltist. Det han hadde opplevd i forbindelse med folk som går i kirken, fikk ham til å si: «Hvorfor de er til stede, er meg en gåte.» Han hadde selv foretatt en undersøkelse i over 300 kirker og spurt hvorfor folk gikk i kirken. Over halvparten svarte: «Fordi det er det en bør gjøre.» «Under én prosent sa noe om gudsdyrkelse,» skrev han. I forbindelse med en senere undersøkelse angående folks imøtekommenhet i kirken hadde han følgende å si: «I de 195 kirkene jeg har besøkt, hendte det bare én gang at en annen enn den som offisielt hilste velkommen, snakket til meg — og det var for å be meg om å være så vennlig å flytte meg.»