En tragedie i det demokratiske Hellas
Av «Våkn opp!»s korrespondent i Hellas
I TEATERSPRÅKET er en «tragedie» et skuespill eller drama med sørgelig handling. Skuespillet ender som oftest med en katastrofe. De greske dramaer var blant de første og ble opprinnelig oppført flere hundre år før Kristi tid.
Et tragisk drama blir også utspilt i det moderne Hellas. Det blir imidlertid ikke utspilt på scenen i noe teater. Det er en tragedie fra det virkelige liv som finner sted hver dag i fredsommelige, lovlydige greske borgeres liv.
Disse greske borgerne er unge menn som er Jehovas vitner. De blir kastet i fengsel om og om igjen. Deres eneste «forbrytelse» er at deres samvittighet ikke tillater dem å bære våpen og delta i denne verdens kriger. Så snart de har sont én dom, blir de på nytt stilt for retten og dømt for samme «forseelse» og fengslet igjen.
Det standpunkt disse unge mennenes samvittighet har fått dem til å innta til krigsvåpen, er basert på Guds Ord, Bibelen. De adlyder den gudgitte befaling: «De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver.» De oppfyller den bibelske profetien som sier: «De skal ikke mer lære å føre krig.» — Es. 2: 4.
Jehovas vitner er konsekvente i dette spørsmålet. Vitnene i alle land har inntatt det samme standpunkt. De følger det fredelige eksempel som ble satt av Jesus og hans disipler. Som Jesus sa til en av sine etterfølgere: «Stikk ditt sverd i skjeden!» — Matt. 26: 52.
En gresk journalist protesterer
Dagsavisen TA NEA, som kommer ut i Athen, inneholdt nylig en beretning om noen av disse unge mennene, som tilbringer mange år av sitt liv i fengsel. Journalisten, Vas. Vasilikos, omtalte dem som den slags fanger «som ingen snakker om. De er Jehovas vitner, som gjentatte ganger er blitt dømt av domstolene på grunnlag av samme ’anklage’ — de nekter å bære våpen».
Vasilikos nevnte noen av dem ved navn. Vi har for eksempel Nick Saridis, som er 39 år gammel og gift. Saridis ble dømt og fengslet første gang i 1960. Han ble senere dømt og fengslet for annen gang og så for tredje gang i 1976.
George Gounelas, 30 år gammel, er gift og har et barn på fire år. Han er også blitt idømt fengselsstraff to ganger. For en umenneskelig straff det er for en gift mann med barn i et land som har rost seg av at det en gang var «demokratiets vugge»!
Sterghius Panayotelis er 28 år gammel. Han ble først dømt til fire og et halvt års fengsel. Den andre gangen fikk han to år og den tredje gangen to og et halvt år. George Kufoyannis, 28 år gammel, er blitt dømt tre ganger etter hverandre, alle tre gangene på grunnlag av samme anklage — at han nekter å bære våpen.
I sin artikkel nevnte Vasilikos også mange andre vitner som er blitt fengslet gjentatte ganger. Han tilføyde: «Ytterligere 31 fengslede Jehovas vitner som er dømt for første gang, og som alle sitter i Jeannina-fengslet (bortsett fra fire av dem, som sitter i Avlona), venter å bli dømt for annen, tredje og fjerde gang.»
Vasilikos sier så som en konklusjon: «Forseelsen, som består i at de nekter å bære våpen, blir straffet i det uendelige.»
Det er i høyeste grad sjokkerende at et land behandler fredselskende og lovlydige borgere på denne måten. Det er få andre steder i verden hvor myndighetene kunne tenke seg å behandle uskyldige mennesker på en så urimelig måte.
Embetsmenn protesterer
Det er blitt tatt visse juridiske skritt overfor den greske regjering i håp om å få forandret denne tragiske situasjonen. Enkelte av de deputerte ved det greske parlament har også tatt et initiativ. Men hittil har det ikke skjedd noen forandring.
To av de deputerte sendte imidlertid følgende opplysninger til deputertkammeret: «En av menneskets fremste rettigheter er religionsfriheten. Den er i likhet med alle de andre menneskerettighetene blitt beskyttet av De forente nasjoners pakt (den ble . . . godkjent av Hellas ved lov nr. 585/1945) og også av konvensjonen om menneskerettighetene (som ble . . . godkjent av Hellas ved lov nr. 2329/21. mars 1953). Menneskerettighetene er også beskyttet av den greske grunnlov.»
De deputerte sa videre: «Til tross for alt dette blir en gruppe greske borgere som tilhører det religiøse samfunn som kalles Jehovas vitner, systematisk forfulgt og gjentatte ganger idømt straffer for én og samme forseelse — nemlig at de nekter å utføre militærtjeneste. . . . I mange andre européiske land . . . er denne gruppe borgere blitt spesielt fritatt for tjeneste i hæren. Andre steder varierer straffen fra fire [måneder i fengsel] (Sveits) til tre år (Frankrike), hvor de dømte må sone dobbelt så lang tid som tjenestetiden i det militære. Selv i Spania medfører det ikke større straff enn to og et halvt [år i fengsel]. Det er helt innlysende at det blir begått en urett mot disse greske borgere, som blir dømt ikke bare én gang, men gjentatte ganger.»
De deputerte anbefalte: «Det ville være rettferdig hvis alle som beviselig tilhører denne religiøse gruppen, ble fritatt for militærtjeneste.» De stilte så følgende spørsmål med hensyn til justisministeren og forsvarsministeren: «Hvilke skritt kommer de til å ta for å sette en stopper for denne skrikende urettferdighet mot borgere hvis eneste feil er at de konsekvent følger sin samvittighet?»
Hittil er det fra myndighetenes side ikke blitt tatt noen skritt for å sette en stopper for denne urettferdige behandlingen av uskyldige mennesker. Men millioner verden over håper at det snart vil bli slutt på denne tragedien i det demokratiske Hellas.