Hva ville du skrive om menneskehetens framtid?

Av «Våkn opp!»s korrespondent i Danmark

«AVGANGSEKSAMEN.» Hva tenker du på når du hører det ordet? Hvis du går på skolen, minner det deg kanskje om at du må anstrenge deg for å huske mange opplysninger og kunne løse problemer, slik at du kan gjøre framskritt i skolearbeidet. Hvis det er lenge siden du gikk ut av skolen, minner det deg kanskje om vanskelige prøver som var avgjørende for hvorvidt du skulle klare eksamen eller ikke. Men enten du nå går på skolen eller ikke, vil vi spørre: Vil du vanligvis sette menneskehetens framtid og avgangseksamen i forbindelse med hverandre?

Den 12. mai 1975 kunne de fleste av de 14 700 gymnasiastene i Danmark som skulle ta avgangseksamen den måneden, se en tydelig forbindelse mellom disse to emnene. Tenk deg selv i deres situasjon. De skulle skrive en stil til avgangseksamen over emnet «Menneskehetens framtid». De hadde seks timer på seg til å lese gjennom et 24-siders hefte og så skrive en stil om innholdet.

Illustrasjonene på første og siste side i heftet skulle vise ytterpunktene av de framtidsmuligheter menneskeheten har. På første side var det gjengitt et tresnitt av kunstneren Palle Nielsen, «I krigens verden». På siste side var det en illustrasjon av et vakkert landskap hvor mennesker lekte med dyrene og plukket frukt av trærne. Under dette bildet var et bruddstykke av Åpenbaringen 21: 3, 4 i Bibelen sitert. Heftet forklarte at dette bildet var hentet «fra Jehovas vitners publikasjon Den sannhet som fører til evig liv».

Du synes kanskje, i likhet med noen av elevene, at disse to illustrasjonene antyder to helt ulike framtidsutsikter for menneskeheten — undergang eller paradis. Men la oss ganske kort undersøke de seks delene som dette spesielt utarbeidede heftet besto av. Og når du nå leser videre, så tenk over hva du ville ha skrevet om menneskehetens framtid.

Forskjellige synspunkter

Heftet gjenga utdrag fra seks forskjellige bøker, og hvert utdrag var på mellom én og tre sider. Det første utdraget var fra Aldous Huxleys bok Vidunderlige nye verden, en dypt pessimistisk samfunnssatire. Boken skildrer en framtidig verden hvor nesten alt styres og kontrolleres av en høyt utviklet vitenskap og teknikk. Den representerer virkelig et dystert syn på framtiden. Ville du ha skrevet noe i den retning?

Neste utdrag var hentet fra boken Det afsindige menneske av den ungarsk-amerikanske biokjemikeren og nobelprisvinneren Albert Szent-Györgyi. Forfatteren peker her på at mennesket for første gang i historien er i stand til «virkelig å nyte livet, fri for kulde, sult og sykdom», og at det også for første gang har mulighet til å utrydde seg selv. «En skulle anta at enhver nokså enfoldig person skulle kunne treffe et fornuftig valg mellom disse to alternativer. Det er ganske enkelt et valg mellom lykke og ulykke. Ikke desto mindre ser det ut til at mennesket er besluttet på å velge det siste.» Biokjemikeren stiller så spørsmålet: «Hvordan kan vi komme ut av det skjebnesvangre spor vi følger, det som fører mot avgrunnen?» Han tror ikke det finnes noen religion «som omfatter hele menneskeheten eller henvender seg til alle mennesker», og han utelukker derfor religion som en mulighet. Han stiller seg svært kritisk til den kristne religion. Den er «preget av dogmatisme og kirkelig imperialisme. Den har også en lite pyntelig fortid». Han peker derimot på vitenskapens metode «til oppbygging av en sikker, ny verden: utrydde motsetninger mellom nasjonene, skape fred uten frykt, sult og sykdom, en verden med uante rikdommer, verdighet og lykke for alle, en verden som ikke bygger på vold, men på anstendighet, rettferdighet og god vilje». Ville du betrakte dette som en realistisk oppfatning og basere det du skulle skrive, på den?

Det tredje utdraget i heftet pekte på den framtid Sovjetunionens kommunistparti holder fram. Der het det blant annet: «Kommunismen forutsetter også et nytt menneske, et menneske som er i besittelse av åndelig rikdom, moralsk renhet og fysisk fullkommenhet. En sterk kommunistisk bevissthet, kjærlighet til arbeid og disiplin og hengivenhet overfor samfunnets interesser — det er dette menneskes uatskillelige egenskaper.»

Mange av de danske gymnasiastene ble sikkert overrasket over å se det fjerde utdraget; kanskje du også blir overrasket når du ser hvor det var hentet fra. Som en innledning til det het det i heftet: «Åpenbaringen er den siste boken i Det nye testamente. Her forteller apostelen Johannes om de syner han fikk av den ytterste dag, når de døde blir oppreist fra gravene for å bli dømt til frelse eller fortapelse.» Så fulgte et sitat fra Åpenbaringen 21: 1—8, hvor det blant annet står: «Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem . . . og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer; for de første ting er veket bort.» Er ikke dette tankevekkende?

Og så, i slutten av heftet, kom det femte utdraget med følgende kommentar: «Jehovas vitner: Den sannhet som fører til evig liv. Følgende er en beskrivelse av den endelige kamp mellom Jehova og Satan og forholdene etter kampen. Henvisningene i sitatene er til skriftsteder.» Du har kanskje et eksemplar av denne boken, som er et hjelpemiddel til bibelstudium; den foreligger nemlig på 95 språk og er blitt trykt i et opplag på over 80 millioner. I heftet var det gjengitt flere sitater fra boken, fra kapitlene «De siste dager for denne onde tingenes ordning» og «Et rettferdig styre gjør jorden til et paradis», sidene 99—106. Her ble det vist ut fra Bibelen at Jehova Gud og Kristus kommer til å gripe inn i menneskenes anliggender, utslette alt det onde på jorden og fjerne Satan Djevelen og hans demoner. Under Fredsfyrstens styre vil så de mennesker som har tro, kunne leve i fred og enhet. Alle mennesker vil være brødre og søstre. Det vil ikke bli ført flere kriger. Kristus vil som en rettferdig konge sørge for at undertrykkelse og korrupsjon ikke lenger forekommer. Menneskene vil leve i fred og i frihet fra frykt.

Etter å ha lest en slik tiltalende beskrivelse blir du kanskje, i likhet med de danske gymnasiastene, rystet over kontrasten i det siste utdraget. Det var hentet fra boken Min elskede — en skabelonroman av Sven Holm (1968). I likhet med Huxleys bok gir denne danske romanen uttrykk for et svært pessimistisk syn på framtidens verden.

Hvis du nå hadde vært i disse gymnasiastenes sted, hva ville du da ha skrevet om menneskehetens framtid etter å ha studert de seks utdragene? Se hvilke oppgaver de fikk.

Oppgavene

Hver elev kunne velge én av følgende seks oppgaver:

1. De seks tekstene handler alle om menneskehetens framtid. Beskriv noen av de synspunkter og holdninger som kommer til uttrykk, og sammenlign dem med hverandre. Bruk minst tre av tekstene. Overskrift: «Framtidsperspektiver.»

2. Gi en språklig-stilistisk karakteristikk av tekst 5 (Jehovas vitner). Redegjør for hvordan hensikten med boken, emnet og de lesere boken er bestemt for, har innvirket på den språklige utforming. Sammenlign teksten med tekst 4 (Johannes’ åpenbaring). Underbygg din karakteristikk med konkrete iakttagelser i teksten. Overskrift: «En tekstkarakteristikk.»

3. Sammenlign framtidsvisjonene i de to romanutdragene, tekst 1 (Aldous Huxley) og tekst 6 (Sven Holm), og sammenlign disse visjonene med den virkelighet du kjenner. Hvordan vurderer du de to tekstene som spådommer om framtiden? Overskrift: «Fantasi eller virkelighet?»

4. Menneskehetens framtid har ofte vært behandlet i vitenskap og kunst. Gjør rede for én eller flere framstillinger av emnet som du har kjennskap til, og beskriv dem under synsvinkelen: framtidshåp eller undergangsvisjon. Som utgangspunkt kan du benytte én eller flere av de foreliggende tekster, men du behøver ikke å gjøre det. Finn selv en overskrift.

5. Hva vil etter din mening bli avgjørende for hvordan verden kommer til å se ut i år 2000? Hvis du ønsker det, kan du ta med noe av tekstmaterialet i ditt svar, men det er ikke nødvendig. Overskrift: «År 2000.»

6. Fortolkning av utdraget av Sven Holms roman. Overskrift: «Min elskede — en skabelonroman.»

Hvilket tema ville du ha valgt å utdype? Du ser at to av tekstene i romanform gir uttrykk for den pessimisme som har gjort seg gjeldende siden den første verdenskrig. Mange skulle nok gjerne tro at framtiden vil bli lysere, men gir ikke forholdene i verden grunn til pessimisme?

Vitenskapens løfter, som Albert Szent-Györgyi taler om, høres fine ut, men tror du at de kommer til å bli virkeliggjort? En gymnasiast uttalte til Berlingske Tidende like etter at han hadde skrevet sin stil: «Hvis vitenskapen får for stor makt, blir det en kald og håpløs verden.» Ser du sannheten i disse ordene?

Virker så den framtid som kommunistene skildrer, tillokkende? Er det noen mulighet for at den vil bli til virkelighet? Sier dine erfaringer deg at det er sannsynlig at alle mennesker frivillig vil samtykke i den kommunistiske indoktrinering og i at det blir frambrakt et «nytt menneske, et menneske som er i besittelse av åndelig rikdom, moralsk renhet og fysisk fullkommenhet»? Er det ikke i virkeligheten slik i mange kommunistland at partipolitikken blir gjennomført hovedsakelig ved hjelp av vold og undertrykkelse?

Mange som har iakttatt den menneskelige natur og forholdene i verden, vil sikkert vær enige med en annen dansk gymnasiast, som også ble sitert i Berlingske Tidende: «Vi kan bare håpe på et mirakel for å unngå en tredje verdenskrig — en atomkrig, som i løpet av få sekunder vil utslette hele jordkloden.» Hva ville du så egentlig kunne skrive om menneskehetens framtid?

Den gymnasiasten som nettopp ble sitert, antydet faktisk en løsning. Hun sa at det måtte skje et mirakel. Det er i virkeligheten det de to andre utdragene henviste til, nemlig at jordens og menneskenes Skaper griper inn. Det er ikke bare ønsketenkning; det er en framtidsutsikt som er like virkelig som jorden og menneskene selv.

Mange har fått det inntrykk at Åpenbaringen framholder et dystert budskap, en dommedagsprofeti, og at det er dette Jehovas vitner legger vekt på i sin forkynnelse. Men det forholder seg i virkeligheten stikk motsatt: Guds inngripen — som blir beskrevet i Åpenbaringen og forkynt av Jehovas vitner — er en redningsaksjon! Hvordan det? spør du kanskje. Legg merke, til hva Åpenbaringen 11: 18 sier: «Din [Guds] vrede er kommet, og den tid da . . . du skal ødelegge dem som ødelegger jorden.» Guds forutsagte inngripen vil ikke innebære en dommedag for hele menneskeheten, men vil bety at Gud fjerner dem som truer menneskehetens fred og framgang. Boken Den sannhet som fører til evig liv beskriver således hva dette kommer til å føre til:

«Du vil ikke ha den ringeste grunn til å frykte for at noen skal skade deg. Aldri mer vil du behøve å være redd for å gå gjennom en park om kvelden og betrakte stjernene, Guds vidunderlige skaperverk. Følgende profeti . . . vil da få en bokstavelig oppfyllelse: ’De skal bo trygt, og ingen skal skremme dem.’ — Esekiel 34: 28.»

Det emnet som danske gymnasiaster fikk å skrive om, «Menneskehetens framtid», er i virkeligheten et emne som har stor betydning for oss alle. Når en tenker grundig over tingene, spør en til slutt seg selv: Skal jeg legge min framtid i menneskers eller i Guds hender? Selve det forhold at vi alle er avhengige av Skaperen for å kunne fortsette å leve og ha luft å puste i og andre nødvendige ting til livets opphold, taler for at vi undersøker hva han har å si om framtiden. Han er interessert i menneskehetens framtid. Han er interessert i din framtid. Hvorfor ikke studere hans Ord omhyggelig og finne ut hva han venter av oss nå, slik at vi kan få gagn av den avgjørelse han treffer vedrørende menneskehetens framtid?

[Bilde på side 17]

På første og siste side i dette heftet ble to forskjellige syn på menneskehetens framtid beskrevet — undergang og paradis. Hvilken av disse framtidsutsiktene tror du vil bli virkeliggjort?