Den forunderlige væsken i kroppen din

MANGE føler seg uvel når det blir tale om blod. Gjør du det? Du foretrekker sikkert å ha blodet i årene, der det hører hjemme, og det gjør du rett i. Der tjener det deg hvert sekund. Livet ditt avhenger av blodet. Men hva er egentlig blod? Kjenner du blodets bestanddeler? Vet du hva det gjør for deg? Hva er det som gjør at blodet i kroppen din skiller seg ut fra alle andre menneskers blod som ditt blod?

Hva blod er

Du har sett ditt eget blod, kanskje oftere enn du ville foretrekke. Det ser ganske enkelt ut som en rød væske. Men legg merke til hva The Encyclopædia Britannica (1974) sier om blodet:

«Blodet har en nesten utrolig komplisert oppbygning, og mange bestanddeler er med i dets funksjonelle virksomhet, ofte på en innviklet og lite forstått måte.»

Blodet i kroppen din kan på noen måter sammenlignes med et glass limonade. Limonade består hovedsakelig av vann, syrlige fruktsafter og sukker. Kanskje du foretrekker å ha en sitronskive og noen isbiter i den når du skal drikke den. Blodet har også hovedsakelig to bestanddeler. Den største er blodvæske eller plasma. Plasmaet inneholder 91,5 prosent vann foruten hundrevis av kjemiske stoffer og oppløselige bestanddeler, deriblant hormoner, sukker, salter, kolesterol, proteiner og mineraler. Den andre hovedbestanddelen er blodlegemene i plasmaet.

Blodet som et hele og også dets forskjellige bestanddeler utfører en lang rekke viktige oppgaver. Kjenner du noen av dem? Når vi nå skal se litt nærmere på blodets bestanddeler, vil du i hvert fall få høre om seks av denne kompliserte væskens viktigste funksjoner.

De røde blodlegemene

Har du noen gang lurt på hvorfor blodet er rødt? Det skyldes de røde blodlegemene (erytrocyttene) i blodet. På bare én kubikkmillimeter, et område omtrent så stort som prikken over en «i», har en mann cirka fem millioner røde blodlegemer. En kvinne har omtrent en halv million færre. Et rødt blodlegeme er en ørliten, rund skive som er tynnest på midten. Du kan ikke se de røde blodlegemene med det blotte øye, for det må ligge 1280 av dem ved siden av hverandre før de måler en centimeter.

Disse viktige røde blodlegemene blir uopphørlig dannet i beinmargen i ribbeinene, kraniet og ryggvirvlene, uten at du gjør deg bevisste anstrengelser for det. Hvorfor? Jo, hvert sekund blir om lag 1,2 millioner av dem utslitt og blir fjernet av milten og leveren. Men jernet og andre viktige stoffer i disse utslitte røde blodlegemene blir benyttet på forskjellige måter, blant annet til å danne nye blodlegemer.

Men hva gjør de røde blodlegemene i løpet av sin cirka fire måneder lange levetid? Respirasjon er deres viktigste oppgave. Du setter kanskje dette i forbindelse med lungene. Men hvordan blir oksygenet i den luften du innånder, transportert fra lungene og ut til de 60 billioner celler kroppen består av? Det er de røde blodlegemene som tar seg av den oppgaven. Hvert enkelt rødt blodlegeme opptar oksygen i lungene, akkurat som en lastebil blir lesset på i en lagerbygning. Et rødt blodlegeme inneholder et protein som er rikt på jern, og som kalles hemoglobin. Hemoglobinet binder til seg oksygen og gir blodet en frisk rødfarge. Så skal oksygenet raskt transporteres ut til kroppens celler. Fra lungene strømmer blodet til hjertet, hvor det får et kraftig puff og går videre gjennom de gradvis mindre arteriene, helt til det når fram til de ørsmå kapillarene rundt om i kroppen. Idet hvert av de røde blodlegemer passerer enkeltvis gjennom et kapillar, leverer det hurtig fra seg oksygen og tar med seg andre produkter tilbake. Cellene i kroppen forbrenner så oksygen og næringsstoffer for å produsere den energi du trenger for å kunne bevege deg, tenke og holde deg varm. I løpet av den korte tiden det tar blodet å passere gjennom kapillarene, avgir det således oksygen og opptar biproduktet karbondioksyd, som blir tatt med tilbake til lungene, hvor det blir pustet ut.

Når legen tar en blodprøve av deg, undersøker han om du har en normal mengde friske røde blodlegemer. Hvis du har for få, har du anemi. Det kan bety at du trenger mer jern i kosten. Men en slik lav blodprosent gir også legen et vink om at han bør undersøke om du mister blod på grunn av indre blødninger, for eksempel et blødende magesår. Et alvorlig tilfelle av anemi kan også skyldes et problem i beinmargen. Hvordan det enn er, bør legen foreta en grundig undersøkelse, for en kjenner ikke til noe som kan erstatte de røde blodlegemer når det gjelder å bringe oksygen rundt til kroppens celler.

Hvite blodlegemer

De hvite blodlegemene (leukocyttene) er i mindretall i forhold til de røde, men de er ikke mindre betydningsfulle av den grunn. Det finnes mellom 5000 og 10 000 av dem i hver kubikkmillimeter blod. I motsetning til de røde blodlegemene har de evnen til å bevege seg. De kan bevege seg dit hvor de trengs, enten det er i selve blodomløpet eller utenfor. De virker, for å si det enkelt, som kroppens forsvarsvåpen. Ja, de redder stadig livet ditt.

Det finnes forskjellige typer hvite blodlegemer. To av dem, granulocyttene og monocyttene, tjener som årvåkne «politimenn». Du får kanskje et risp i armen, slik at farlige bakterier kommer inn i kroppen. Straks er disse «politimennene» på plass. De er i stand til å passere veggene i kapillarene og oppsluke inntrengende bakterier, som de fordøyer ved hjelp av kraftige enzymer. Puss eller verk fra et sår sier deg at de er på post, for den består hovedsakelig av hvite blodlegemer og uskadeliggjorte bakterier. De hvite blodlegemene reagerer også hvis du får en infeksjon inne i kroppen, for eksempel blindtarmsbetennelse. Ja, når legen skal finne ut hvor alvorlig en slik sykdom er, vil han i mange tilfelle undersøke antallet av hvite blodlegemer. Hvis deres antall er høyere enn normalt, viser det at de strømmer til for å bekjempe en akutt infeksjon.

En annen type hvite blodlegemer, lymfocyttene, har å gjøre med organismens dannelse av immunstoffer og oppnådd resistens overfor infeksjoner. De er på en eller annen måte i stand til å skjelne mellom det som er en del av kroppen, og det som ikke er det. Hvis for eksempel hud fra én del av kroppen din blir transplantert til en annen del, vil den sannsynligvis vokse fast og holde seg levende. Men hvis huden er tatt fra en annen, vil lymfocyttene strømme til området og begynne å forkaste den fremmede huden. De er også i besittelse av en «hukommelse» som gjør at du er immun mot forskjellige sykdommer.

Blodplatene

Tenk deg hvordan det ville være å prøve å bære vann i en sil. Hvis ikke det hadde vært for blodplatene, ville det ha vært akkurat like vanskelig å holde blodet innenfor blodårene. En blodplate er en liten, fargeløs og elastisk skive av cellestoff. Høres det lite imponerende ut? Det blodplatene gjør, er i hvert fall temmelig imponerende. Hvis du skjærer deg, vil en rekke blodplater i løpet av sekunder lime seg fast til åpningen og til hverandre. På den måten plugger de igjen såret og stanser blødningen. Hvilket «lim» er det som får dem til å gjøre dette i et sår, men ikke inne i blodomløpet? Det er et mysterium. De frigir også stoffer som stimulerer dannelsen av en mer varig geléaktig masse, en blodkake.

Hvis du nå under denne forenklede framstillingen er blitt imponert over de forskjellige blodlegemene og deres betydning, vil du sikkert ikke bli mindre imponert når du får høre hva plasmaet, den flytende delen som utgjør 55 prosent av blodets volum, utretter.

De resterende 55 prosent

Når du er sulten, smaker det godt med mat. Men når du fordøyer maten, må den komme ut til cellene i kroppen for å være til noen nytte. Stille, men effektivt tar blodplasmaet seg av den oppgaven og skaffer således hver eneste celle i kroppen næring. Det bringer karbonhydrater, fettstoffer, proteiner, mineraler, salter og vitaminer ut til de steder hvor det er behov for dem.

Plasmaet kommer ikke «tomhendt» tilbake etter denne runden. Det er ikke bare karbondioksyd, men også andre avfallsstoffer som må fjernes fra cellene. Plasmaet sørger for at disse andre stoffene blir fjernet. Det spiller således en viktig rolle for kroppens utskillelse av avfallsstoffer. Det transporterer for eksempel urinstoff og urinsyre fra cellene til nyrene, hvor disse stoffene blir skilt ut.

Hvis du er for varm, åpner kapillarene i nærheten av huden seg og lar blodet føre den overflødige varmen ut til overflaten. Når det er kaldt, blir blodet værende lenger inne i kroppen og holder således på kroppsvarmen. Ja, blodet deltar i kroppens temperaturregulering. Det bidrar til at kroppens temperatur holder seg på cirka 37 grader celsius.

Du husker sikkert den rolle blodplatene spiller når det gjelder å stanse blødninger. Dette kalles hemostase. Plasmaet inneholder en rekke viktige stoffer som også bidrar til hemostasen, for disse stoffene får blodet til å levre seg. Hemofili eller blødersykdom er en farlig tilstand som oppstår når ett eller flere av disse stoffene mangler. Men det er en sjelden sykdom. For de fleste av oss er det slik at når vi skjærer oss eller på annen måte skader oss, blir det satt i gang en svært innviklet prosess som fører til at blodet levrer seg. Fibrinogen er et viktig protein i blodplasmaet som har å gjøre med at et sår blir legt ved at det dannes et solid lag av fibrer og blodlegemer. Da stanser blødningen, og kroppen kan reparere skaden.

Plasmaet inneholder også albuminer. De bevirker at vannet holder seg i årene, og sørger således for at plasmaet holder seg flytende. Hvis du skulle få ødem eller en væskeansamling i kroppen, ville en blodprøve kanskje vise at albuminnivået hadde sunket, slik at vann fra blodet hadde kommet ut gjennom veggene i kapillarene og hopet seg opp i kroppens vev.

Når vi drøfter de forskjellige forunderlige trekk ved blodet, kan vi ikke overse globulinene i plasmaet. Når skadelige bakterier eller virus trenger inn i kroppen, reagerer kroppens forsvarssystem ved å frambringe spesielle molekyler som kalles antistoffer. De finnes i globulinene. Antistoffene dreper eller nøytraliserer inntrengerne, som de hvite blodlegemene så opptar i seg.

For en hukommelse disse antistoffene har! Vitenskapsmennene undrer seg stadig over det. Du hadde kanskje vannkopper som barn. Selv om du har glemt det, har ikke antistoffene i kroppen din gjort det. Så lenge antistoffene er til stede og er aktive, er du immun mot denne sykdommen. Hvis det viruset som forårsaker den, trenger inn i kroppen, vil antistoffene straks slå ned på det. I løpet av din levetid utvikler du et høyt antall forskjellige antistoffer som beskytter deg mot mange sykdommer.

Globuliner og antistoffer blir noen ganger brukt til å behandle en som allerede har fått en sykdom, for eksempel difteri. I stedet for å løpe den risiko å la sykdommen gå sin gang kan det være at legene anbefaler en innsprøytning av serum som er laget av blodet fra et dyr eller et menneske som allerede har de rette antistoffer.a

Noe av det som er best kjent i forbindelse med blodet, er at det finnes forskjellige blodtyper. Du har kanskje hørt om de vanligste blodtypene, A, B, AB og O. Hvis en som har én blodtype, får en blodoverføring av en annen blodtype, vil han sannsynligvis bli alvorlig syk og kanskje dø. Sykehusene prøver derfor å gi ham blod som er «forlikelig» med hans eget, fra en blodbank. Hittil er en blitt oppmerksom på 15 forskjellige blodtyper.

Men kan du vente at en annens blod vil være fullt ut «forlikelig» med ditt, i betraktning av hvor sammensatt blodet er, og i betraktning av dets utallige kombinasjoner av antistoffer, hormoner, proteiner og andre stoffer? I 1966 skrev Science Digest: «Det er blitt anslått at bare én av 10 000 blodoverføringer skjer ved hjelp av fullt ut forlikelig blod, i betraktning av alle de kjente faktorer som gjør forskjellige personers blod forskjellig.»

Siden dette ble skrevet, har vitenskapsmennene gjort flere oppdagelser som viser hvor spesielt det enkelte menneskes blod er. Det Beste for august 1974 skrev:

«Det finnes også andre blodfaktorer . . . faktisk så mange at det visst ikke er to mennesker i verden som har nøyaktig samme slags blod. Når vitenskapen finner greie på alle sammen, kan man antagelig bruke blodtypen som identifikasjon, akkurat som man nå bruker fingeravtrykk.»

Legevitenskapen blir mer og mer klar over hvilke farlige reaksjoner som kan oppstå på grunn av overført blod, for ikke å snakke om muligheten for at slike sykdommer som hepatitt og syfilis skal bli overført ved blodoverføring. Disse problemene understreker bare visdommen i Bibelens forbud mot å opprettholde livet ved å føre et dyrs eller et annet menneskes blod inn i kroppen. — 1 Mos. 9: 3, 4; Ap. gj. 15: 19, 20.

Det er ingen tvil om at blodet er forunderlig både hva sammensetning og funksjoner angår. Selv med bare en grunnleggende kjennskap til noen av dets bestanddeler og til hvordan det bevarer og opprettholder livet, kan du forstå hvorfor Skaperen valgte blodet som et symbol på livet. Han sa: «For kjøttets sjel [eller liv] er i blodet. . . . Derfor har jeg sagt til [eder]: Ingen av eder skal ete blod.» — 3 Mos. 17: 11, 12.

[Fotnote]