Stress — hva kan du gjøre ved det?
DET er nesten ingen grense for hvor mange preparater det finnes i handelen som skal lindre hodepine, berolige tynnslitte nerver eller bekjempe søvnløshet. Mange slike midler blir avertert i tidsskrifter og ukeblad.
Det er tydelig at flere og flere øker sitt forbruk av sovemidler og smertestillende og beroligende midler. Hva er grunnen? En fellesnevner for svært mange tilfelle er: STRESS.
Folk i alle aldere og fra alle samfunnslag lider av stress. Undersøkelser tyder på at stress er mer utbredt blant vanlige arbeidere enn blant folk i høyere stillinger. Det ser også ut til at ungdommer, ugifte og skilte føler seg mer stresset en eldre, gifte personer.
Ifølge dr. Eberhard H. Uhlenhuth, en psykiater ved Chicago universitet, er det stadig flere ting som tyder på at stress medvirker til de fleste sykdommer, fra forkjølelse til hjerteanfall.
Selv om det også finnes andre sykdomsframkallende faktorer, «er det helt tydelig at stress spiller en utløsende rolle», sa dr. Uhlenhuth i et foredrag.
Tenk på hvilken virkning stress kan ha på hjertet. Når en blir utsatt for stress, trekker blodårene seg sammen; derved må det kraftigere trykk til for å tvinge blodet gjennom dem. Kroppens sympatiske nervesystem øker dessuten utskillingen av stresshormonene adrenalin og noradrenalin. I sin bok The Western Way of Death (1974) sier dr. Malcolm Carruthers:
«Disse stresshormonene øker nivået av fritt, virksomt fett i blodet for å forberede kroppen på en fysisk utfoldelse som i det moderne bymiljø sjelden kommer. De nå overflødige, frie fettsyrene avleires følgelig i blodårenes vegger som nøytralt fett og kolesterol. Når kransarteriene er blitt forsnevret av kritiske mengder, vil en siste stressende episode bevirke at blodforsyningen til hjertet blir utilstrekkelig.»
Vedvarende stress kan framkalle magesår, sukkersyke og i noen tilfelle kreft. Visse forsøk som dr. W. B. Gross, en veterinær ved polyteknisk institutt i Virginia, har foretatt med kyllinger, tyder på at dette er mulig. The National Observer skriver: «Antall tilfelle av kreft forårsaket av virus inntraff mye hyppigere blant forsøkskyllingene enn i en kontrollgruppe. ’Sosialt stress som virker gjennom hypofysen og binyrene, ser ut til å være en faktor som medvirker til utvikling av kreftsvulster,’ sa Gross. ’Hvis de fysiologiske virkninger av stress ble holdt under kontroll, ville en kanskje også kunne holde kreftsvulstene under kontroll.’»
Men i de fleste tilfelle fører stress naturligvis ikke til kreftsvulster. Stress spiller ikke desto mindre en ledende rolle i forbindelse med alvorlige sykdommer. Er det noe du kan gjøre for å unngå de skadelige virkningene av stress?
For det første er det viktig å være klar over at ikke alt stress er uheldig. I Today’s Health sier J. D. Ratcliff:
«Stress er i virkeligheten livets salt. Vi blir stresset av glede, av et parti tennis, av en spennende film. Minst stresset er vi når vi våkner om morgenen — og alle vet hvordan vi er da. Vi kan ha vanskelig for å samle tankene og få fullt herredømme over muskelsamspillet. Stress vekker oss opp og gjør oss aktive. Vanskelighetene oppstår når en spesiell form for stress, det være seg mental eller fysisk, gjør seg gjeldende for lenge.»
Det forhold at enkelte former for stress virkelig er til gagn for folk, fikk dr. Hans Selye, en fremtredende stressforsker, til å lage ordet «eustress», som betyr «gagnlig stress». Det er skadelig stress som skaper problemer, sier han. I boken Stress Without Distress sier han: «Ettersom [stress] er knyttet til alle former for virksomhet, kan vi bare unngå det ved aldri å gjøre noe som helst.»
Det kan imidlertid få skadelige følger hvis en blir utsatt for stress i lengre tid, eller hvis en reagerer uheldig på en stressende situasjon. Hvordan kan en unngå dette? La oss se på noen av de situasjoner som ofte forårsaker skadelig stress.
Noen årsaker til skadelig stress
Folk reagerer svært forskjellig på forskjellige begivenheter. Det som virker stressende på én, kan virke stimulerende på en annen.
Det er imidlertid enkelte ting som nesten alltid medfører skadelig stress. En av de faktorer som mer enn noe annet bidrar til dette, er tap av ektefellen. Fysisk skade eller sykdom og tap av arbeid eller av oppsparte midler kommer også ofte inn i bildet. Mange blir svært stresset av å bo trangt og av å bli utsatt for kraftig støy.
Hvor stresset et menneske føler seg, har mye å gjøre med hvilket syn det har på livet. Boken The Western Way of Death sier om levemåten til mange av dem som dør av hjerteanfall: «Den kan karakteriseres som en uregelmessig, selvødeleggende levemåte som først og fremst blir dominert av slike følelser som aggresjon, sinne og ærgjerrighet.» Kjenner du noen som er slik, eller som ’arbeider døgnet rundt’ for å komme seg fram? J. D. Ratcliff sier om slike mennesker:
«Vi snakker om at folk kan bli henfalne til alkohol og narkotiske midler. Arbeid virker også slik på mange. Energiske, ærgjerrige mennesker blir slaver av sitt arbeid. Dette kan gi seg utslag i stress som skaper alvorlige problemer.»
Det er ikke bare en persons sinnsinnstilling som kan bidra til skadelig stress. Hans daglige rutine kan også gjøre det. En artikkel som sto i Los Angeles-avisen Times for en tid siden, henviste til en interessant iakttagelse som dr. Selye hadde gjort: «Noen mennesker er som veddeløpshester — de er så anspent at det ville være den visse død for dem å bli holdt i en rolig stall i størsteparten av tiden . . . Slike mennesker trenger mer stimulans. Han sammenlignet andre med skilpadder, hvis vitalitet og energi blir best bevart når de er i ro.» En som holder for raskt tempo eller for langsomt tempo på arbeidsplassen, vil sannsynligvis bli plaget av skadelig stress.
Er du plaget av stress? Det er en rekke ting som har vist seg å være til hjelp for dem som er det. La oss se litt på noen av dem.
Verdien av et likevektig synspunkt
Hvis stress er et problem for deg, tror du ikke da at et mer likevektig syn på livet vil kunne hjelpe deg? Tenk over hva dr. Aaron T. Beck sier om representanten for «mellomsjiktet», arbeidslederen på mellomplanet:
«Hans problem er en direkte følge av at det blir lagt altfor sterk vekt på prestasjoner, og av den oppfatning at et menneskes verd avhenger av hvor mye det utretter. Til slutt blir det livsviktig for ham å utrette noe, og han er hele tiden bekymret, som om han når som helst kan bli avskjediget.
Hvis han kan utvikle et sunnere syn på prestasjoner — lære av egen erfaring at det er hyggelig å utrette noe, men at det er noe frivillig som kommer i tillegg, og at det ikke er nødvendig for hans eksistens eller personlige verd — er det mindre sannsynlig at han vil føle seg stresset når han arbeider mot et mål.»
En av de viseste menn i gammel tid uttalte seg i lignende ordelag i de inspirerte skrifter. Han skrev: «Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid har sin grunn i at den enes ærgjerrighet er større enn den andres; også det er tomhet og jag etter vind. Bedre er en håndfull ro enn begge never fulle av strev og jag etter vind.» — Pred. 4: 4, 6.
Sinne kan være den verste årsak til stress. Mange har falt død om etter et hjerteanfall som ble forårsaket av vredesutbrudd. Har du et hissig temperament? Hvis du har det, vil det hjelpe deg å få et mer likevektig syn på tingene og innse at det å hisse seg opp ikke er et tegn på styrke, men på svakhet. Bibelen sier med rette: «Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.» (Ordspr. 16: 32) Etter å ha fått behandling hos en psykoterapeut sa en ung mann som hadde overfalt over 20 mennesker: «Nå forstår jeg at en som virkelig er en mann, kan ordne opp i sine problemer uten å slåss.»
I et intervju pekte dr. Selye på en sikker måte å rykke skadelig stress opp med roten på:
«De to viktige følelser som forårsaker at folk blir stresset eller ikke stresset, er hat og kjærlighet. Bibelen understreker dette om og om igjen. Saken er at hvis vi ikke på en eller annen måte demper vår medfødte selviskhet, skaper vi frykt og en fiendtlig holdning hos andre — og det er ikke noe hyggelig miljø å være i! Og omvendt kan vi si at jo mer vi demper vår selvopptatthet, jo lettere vil det være å få folk til å elske oss i stedet for å hate oss, jo tryggere vil vi være, og jo mindre stresset vil vi bli.»
Vil det hjelpe å forandre tempo?
Hvordan er din daglige rutine? Mange fabrikkarbeidere står ved et samlebånd og gjør det samme dag ut og dag inn. Hvis du har et slikt arbeid, blir du sannsynligvis nedtrykt av og til. Hvordan kan du gjøre stresset mindre?
Hvis det arbeidet du nå har, ikke tjener noe bestemt formål som oppveier ensformigheten ved det, er spørsmålet: Ville du føle deg bedre til mote hvis du fikk deg et arbeid som passet din personlighet bedre? Hvis en slik forandring ikke skaper økonomiske vanskeligheter, bør du kanskje prøve det. Sannsynligvis vil du ikke føle deg så stresset når du gjør noe du liker.
Mange, for eksempel husmødre, har imidlertid ingen mulighet for å få i stand en slik forandring. Hvis dette gjelder deg, vil du kanskje finne at det hjelper å gjøre de minst behagelige oppgavene først og ta de hyggeligste og mest interessante til slutt. En forandring i tempoet fra tid til annen er også nødvendig for ikke å bli stresset. En kort spasertur, en halvtimes lur eller bare det å se ut av vinduet noen minutter kan gjøre underverker for en som føler seg anspent. Men pass på at du ikke tar så mange pauser at du blir nedtrykt fordi du ikke får utrettet noe. Det vil nemlig bare gjøre vondt verre og føre til at du blir enda mer stresset.
Det finnes en annen måte å forandre tempo på som kanskje er enda bedre. Dr. Selye sier: «Vi har kommet til at når en ikke klarer å utføre en bestemt oppgave, er atspredelse . . . ofte like bra som hvile, om ikke enda bedre.» En hobby, for eksempel skriving, maling, strikking, snekring eller noe annet du er interessert i, kan minske stresset.
Og undervurder ikke verdien av mosjon. Dr. Carruthers skriver: «De fleste av de risikofaktorer en kjenner til i forbindelse med hjertesykdommer, deriblant høyt fettinnhold i blodet, høyt blodtrykk . . . og blodpropp, går tilbake ved riktig fysisk trening. Pasientene ser også friskere ut og føler seg bedre, makter sine oppgaver i hjemmet og på arbeidsplassen bedre, og sover bedre om natten.» Å hogge ved, male et rom, sykle en tur, ta en rask og forfriskende svømmetur, ja, enhver fysisk virksomhet kan bidra mye til å minske stresset.
Barn og unge er særlig utsatt for stress i utviklingsårene. Dr. Aaron T. Beck forklarer hvordan foreldre kan ruste sine barn til å ta kampen opp mot stress:
«Jeg mener at det er vel og bra å gi barna masser av kjærlighet, men kjærlighet er ikke nok. . . . Det de trenger, er en mulighet til å bli konfrontert med forskjellige problemer mens de er små, og lære å ta stilling til dem. . . . Foreldrene må ikke løse alle problemene for barna. Meningen er at barna skal lære av sine erfaringer, slik at de vil kunne løse lignende problemer senere i livet.»
Gjør det ikke verre
Du kan ikke unngå enhver form for stress i ditt liv. Men har du en tilbøyelighet til å gjøre tingene verre enn de behøver å være? Det er for eksempel en kjent sak at bruk av tobakk medfører en ekstra belastning for hjertet. Én undersøkelse viste at koffeinen i kaffe øker utskillingen av stresshormoner hos overaktive mennesker, men ikke hos mennesker som slapper av hjemme hos seg selv. Og hva med å spise for mye og drikke for mye alkohol? I Lukas 21: 34 forbinder Bibelen slike overdrivelser med «timelige bekymringer». Kan du minske stresset ved å legge av noen av dine vaner og moderere andre av dem?
Det er også en annen stressfaktor i vår tid som mange sikkert kan unngå. Hvilken faktor er det? Jo, bilen. Prøver som ble foretatt med bilister som hadde hatt hjerteanfall, viste at pulsen slo 180 slag i minuttet når de satt bak rattet, og det er det samme tallet som for racerkjørere. Kunne du minske stresset hvis du av og til gikk, syklet eller brukte offentlige transportmidler i stedet for å kjøre?
Hvis du allerede føler deg stresset, vil du bare gjøre situasjonen enda verre hvis du påtar deg flere, unødvendige plikter. Hvis noen hjemme hos deg er alvorlig syk, vil det for eksempel være uforstandig å foreta større forandringer akkurat nå, for eksempel å flytte eller skifte arbeid. Det bør du vente med til vedkommende er blitt frisk.
Mange av de situasjoner som skaper stress, oppstår helt uventet. For å gardere seg mot de skadelige virkningene av slike situasjoner bør en øve opp sinnet på forhånd. Vi finner et fint prinsipp i Bibelen i Predikeren 7: 8, 9: «Bedre å være tålmodig enn overmodig. Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.» Hvis en reagerer på en rolig måte når en blir provosert, vil en også kunne hjelpe motparten, for Bibelen sier: «Mildt svar stiller harme.» — Ordspr. 15: 1.
Hva kan du så, kort sagt, gjøre ved stress? Hvis det skriver seg fra din egen sinnsinnstilling, må du forandre innstilling. Prøv å skape variasjon i den daglige rutine ved å ta deg små pauser fra tid til annen, ved å delta i en eller annen form for fysisk virksomhet, eller ved å begynne med en oppbyggende hobby. Hvis det er mulig, bør du unngå irriterende, stressframkallende situasjoner, og forbered deg på uventede situasjoner som kan forårsake stress.