Næringsstoffer bringes tilbake til jorden

BOR du i et jordbruksdistrikt? I så fall synes du kanskje at ørkener og hungersnød er hundrevis, ja, tusenvis av mil borte. Men det er ikke riktig.

Matmangelen er i virkeligheten bare noen centimeter borte overalt på jorden.

Den er bare så langt borte som jordsmonnet er dypt. Hvis noen centimeter av de øvre jordlag ble fjernet, ville alt liv på jorden opphøre.

Jorderosjonen stjeler mye dyrebar matjord over hele verden. De afrikanske landene forteller for eksempel at jorderosjon er et stort problem der. Den etiopiske avisen Herald sier: «Tonnvis av jord blir hver eneste dag skylt bort fra våre høyland og ført til nabolandene, med den følge at markene våre etter hvert blir ufruktbare. Når fruktbarheten er lav, kan de bare gi små avlinger.»

Men jordens fruktbarhet kan også bli ødelagt på en annen måte: Næringsstoffer kan bli tatt fra jorden og ikke bli brakt tilbake igjen, og det vil i høy grad minske jordens evne til å gi avkastning. For å forstå hvordan dette kan skje, må vi først forstå hvordan jordsmonnets beskaffenhet er.

Hva er jordsmonnet?

Jordsmonnet er, ifølge en enkel definisjon, den del av jordlaget som gir grobunn for plantene. Ekspertene er klar over at jordsmonnet ikke er det samme overalt; det finnes forskjellige typer som hver har sin egen historie og sin egen verdi.

Geologene hevder i alminnelighet at jorden består av bergartsmateriale som i årtusenenes løp er blitt nedknust, og under denne prosessen er det blitt frambrakt mineraler som er viktige for jordsmonnet. Det er naturligvis ikke noe menneske som har vært vitne til denne prosessen, som en antar tok svært lang tid. Det sies at bergartene langsomt forvitres under påvirkning av vann og vær og vind og andre forhold. Det er innlysende at slike faktorer virker på selv den mest motstandsdyktige berggrunn. Men behøver det virkelig å ha tatt så uhyre lang tid å frambringe jordsmonnet som geologene hevder?

Ikke alle geologer er av den oppfatning. I 1963, da øya Surtsey ble født i Atlanterhavet, skrev bladet National Geographic: «Voldsomme dønninger malte lavastykker til avrundede kampesteiner med en hastighet som forbauset de geologene som var til stede ved Surtseys fødsel.» I høyden noen få år og ikke uendelige tider var alt som skulle til. En god del av den fruktbare jorden i Indonesia og i andre land skriver seg fra vulkansk aske, og den blir også avleiret raskt.

Det viktigste er at Bibelen også antyder at jordsmonnet ble dannet nokså raskt. Den sier at det tørre land og plantelivet kom til syne i løpet av én skapelsesdag — en periode som Bibelen viser var på 7000 år. (1 Mos. 1: 9—13) The Encyclopedia Americana sier derfor med rette: «Hvor lang tid tar det å frambringe en centimeter jordsmonn — en centimeter av fint bergartsmateriale som kan gi næring til planter? En kan si noen minutter eller noen millioner år. Det hele avhenger av stedet og av hvilket stadium i kretsløpet vi går ut fra.»

Jordsmonnet består naturligvis av mye annet enn finmalt stein. Hvis det ikke gjorde det, ville det være lik sand og ville ikke kunne opprettholde noe planteliv, hverken store eller små planter. For at planter skal kunne gro, må jordsmonnet ha humus. Humus blir dannet når planter og dyr dør og går i forråtnelse. Av denne prosessen kommer det verdifulle næringsstoffer som vil gi næring til senere planter og dyr. Dyreekskrementer tilfører også jorden viktige næringsstoffer.

Hvordan næringsstoffene blir dannet

Alt i alt ser det ut til at jordsmonnet må inneholde minst 16 grunnstoffer for at plantelivet skal kunne opprettholdes. Tre av disse 16 kommer fra luften — karbon, hydrogen og oksygen.

Men de andre 13 kommer fra jorden — fosfor, kalium, nitrogen, kalsium, magnesium, jern, svovel og ørsmå mengder av bor, mangan, kobber, sink, klor og molybden. De første tre av disse 13 blir regnet for å være «hovednæringsstoffene». Når vesentlige mengder av disse 13 grunnstoffene blir tatt fra jorden, må de erstattes, slik at andre sunne planter kan vokse opp i framtiden.

Hvordan virker så jorden på døde organiske stoffer, slik at plantene kan gjøre bruk av dem? Det er levende organismer som omdanner dem til former som plantene kan nyttiggjøre seg.

Et fingerbøl med jord inneholder milliarder av levende organismer, som hver enkelt bidrar til å gjøre jorden fruktbar. De fleste av disse organismene trives best i de øverste lag av jordsmonnet.

Til de største av disse organismene hører meitemarkene, som blir regnet for å være de nyttigste av alle virvelløse dyr som lever i jorden. De bryter ikke bare ned mange råtne plantedeler på jordoverflaten, men vender også jorden og lufter den.

Svært fruktbar jord er også som oftest rik på mikroorganismer, bakterier, sopp, strålesopp, alger og protozoer. Når planter og dyr dør, blir sukker, stivelse, cellulose og lignende forbindelser fra dem fortært av noen av disse organismene. De på sin side danner karbondioksyd i jorden og nedbryter de døde stoffene til en form som plantene kan gjøre bruk av. Når karbondioksyd inngår forbindelse med vann, blir det dannet karbonsyre. Den på sin side er ansvarlig for en del av oppløsningen av mineraler i jorden.

Plantene må ha nitrogen for å kunne leve. Harry A. Curtis ved Tennessee Valley Authority har regnet ut at det er cirka 8625 tonn atmosfærisk nitrogen over hvert mål jord. Nitrogenet utgjør fire femtedeler av atmosfæren. Plantene kan imidlertid ikke nyttiggjøre seg det gassformige nitrogen i luften.

Nitrogenet må derfor bli «bundet» eller inngå forbindelse med andre grunnstoffer for at plantene skal kunne nyttiggjøre seg det. En av de måtene dette skjer på, er ved hjelp av mikroskopiske planter som holder til på røttene på visse planter, for eksempel på belgplanter.

Men når menneskene dyrker matnyttige planter på store områder, blir jorden berøvet kolossale mengder næringsstoffer. Et forsøk som ble foretatt ved en forsøksstasjon i Maine, viste at på et mål poteter er det om lag 16 kilo nitrogen, tre kilo fosforsyre, 26 kilo pottaske eller kaliumkarbonat, seks kilo kalsiumoksyd, tre kilo magnesiumoksyd og ett kilo svovel.

For å bringe disse næringsstoffene tilbake til jorden er det naturligvis ikke nok å la tingene gå sin gang. Hvis en gjør det, vil jorden bli mindre og mindre fruktbar og til slutt helt utarmet. Når jorden får riktig stell, vil den ikke bare fortsette å være fruktbar, men også gi maksimal avkastning. Hvordan kan så næringsstoffene bringes tilbake til jordsmonnet?

Næringsstoffer bringes tilbake

Det første en ekspert vil spørre om, er: «Hva er jordsmonnets pH?» Hva er «pH»?

Jordsmonnet kan generelt inndeles i to kategorier — surt og kalkholdig jordsmonn. På en skala som går fra 0 til 14, er det jordsmonnet som kommer inn under tallene fra 0 til og med 6, surt, mens det som kommer over 7 og helt opp til og med 14, er kalkholdig. Jordsmonn som har en pH-verdi på 7, blir regnet for å være nøytralt, hverken surt eller kalkholdig.

Noen avlinger foretrekker surere jord, mens andre foretrekker mer kalkholdig jord. Når jorden blir tilsatt kalk, øker det dens pH.

Selv om alle de 13 næringsstoffene som plantene trenger, er i jorden, er det likevel nødvendig med den rette syre-base-balanse. Først da vil plantene fullt ut kunne nyttiggjøre seg de næringsstoffene som er i jorden.

Når jorden blir tilført kalk, fører det til minst tre ting. For det første får den da den nødvendige mengde kalsiumoksyd. For det annet blir visse stoffer holdt i sjakk, slik at de ikke forgifter avlingen. Når sur jord får større pH ved at den blir tilsatt kalk, blir derfor slike stoffer som aluminium, jern, mangan, kobber og sink mindre oppløselige. I surere jord vil for store mengder av disse stoffene skade avlingen, men når jordens pH økes, blir de tregere. For det tredje frigjør kalken andre grunnstoffer som plantene kan gjøre god bruk av, og fremmer veksten av viktige bakterier i jorden.

Ettersom jordsmonnet aldri er likt på to steder, er det viktig å finne ut hvilke næringsstoffer som må tilføres, i hvert enkelt tilfelle. «Hovednæringsstoffene» er som nevnt nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K).

Hvor kommer så gjødselen fra?

Mange bønder og gartnere i vår tid sier at de foretrekker å bruke naturgjødsel, for eksempel dyregjødsel, kloakkvann, slam og kompost, når de skal gi jorden den nødvendige næring. Bruken av slike produkter har i lang tid vært anerkjent som en viktig måte å bringe næringsstoffene tilbake til jorden på, samtidig som jorden da også blir tilført humus. Det er en svært utbredt metode i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Men i den vestlige verden i vår tid foregår gjødslingen ofte i svært stor målestokk. Det er ikke mulig å skaffe nok naturgjødsel til slike gigantiske foretagender. Bare til å gjødsle ett mål kan en trenge nærmere fire tonn dyregjødsel. Det er i virkeligheten helt umulig å skaffe slike mengder til de fleste større gårdsbruk i vår tid. Hvilket alternativ har en da? Jo, kunstgjødsel.

Enkelte hevder at kunstgjødsel er skadelig hvis det blir brukt til å fremme veksten av planter som mennesker skal spise. Men i en rapport fra Representantenes hus i den amerikanske kongressen heter det: «Det ble ikke lagt fram noen avgjørende beviser for at bruken av kunstgjødsel har hatt en skadelig eller nedbrytende virkning på menneskers eller dyrs helse.» Det er heller ikke blitt bevist at slike kjemikalier kan skade livet i jordsmonnet når de blir brukt på rette måte. Selv gartnere som foretrekker naturgjødsel, bruker i en viss utstrekning fosforitt, kalium og pulverisert kalkstein til å forbedre jorden.

En bonde som har brukt kunstgjødsel i mange år, resonnerer som sa: «Plantene bryr seg ikke om hvor næringsstoffene kommer fra, bare de får dem.» Selv gartnere som er tilhengere av naturgjødsel, er klar over at de må bevare et likevektig syn på planteernæringen. Organic Gardening and Farming sier: «Ekspertene er ikke enige om de naturlige gjødningsmidlers forholdsmessige verdi (og heller ikke om de kjemiske gjødningsmidlers, når sant skal sies). Tilhengerne av naturgjødsel sier at agronomene ved universitetene er den petrokjemiske industris lakeier . . . Vitenskapsmennene ved universitetene tar til gjenmæle ved å stemple dem som selger jordforbedringsmidler, som kremmere som selger sekker fulle av magi og varm luft. Det er uten tvil noe sant i det begge parter hevder . . . Det står ærlige menn på begge sider.»

Men hvordan kan mennesker produsere de «hovednæringsstoffer», nitrogen, kalium og fosfor, som kunstgjødsel inneholder?

Deres viktigste kilde til nitrogen er syntetisk ammoniakk. Ammoniakken er en forbindelse mellom nitrogen og hydrogen. Ren nitrogen i gasstilstand kan en få forholdsvis lett ved å fjerne oksygen og andre gasser fra luften. Hydrogenet er et biprodukt av jordolje. Når så disse to blir syntetisert, får en ammoniakk. I enkelte land blir ammoniakk i væskeform helt direkte på jorden. Vanligvis blir den imidlertid omdannet til et fast stoff og brukt av bønder og gartnere i den formen. Fosforgjødsel og kaliumgjødsel kommer i de fleste tilfelle fra mineralavleiringer som blir formalt.

Jordsmonnets framtid

Menneskene har begått mange tåpelige feil i sin måte å behandle jorden på, og de fortsetter å gjøre det. Men hvis jorden blir tatt hånd om på rette måte, kan den fortsette å gi rike avlinger i det uendelige, slik det også blir påpekt i en lederartikkel i Farm Journal: «Jordsmonn som blir tilbørlig gjødslet og stelt, blir ikke oppbrukt. Det er en ressurs som stadig blir fornyet, slik vi kan se i Europa og Asia, hvor landområdene har vært dyrket vedvarende i tusener av år.»

Men denne verdifulle «ressurs» — et tynt lag med jord — må stelles godt for at den skal kunne gi størst mulig avkastning.