Når problemene vil bli løst
DET kan ikke være noen tvil om at menneskene har behov for å bli forent, slik at alle kan samarbeide til felles beste og overvinne alle de vanskeligheter som hindrer dem i å glede seg over livet. Jehova Gud har fastsatt en tid da han skal bringe alle ting i harmoni med seg selv gjennom sin Sønn, Jesus Kristus. Angående dette leser vi i Bibelen: «I samsvar med [Guds] gode ønske, den beslutning han fattet hos seg selv om en administrasjon [en ledelse, en husholdning] ved den ytterste grense for de fastsatte tider, nemlig å samle alt sammen igjen i Kristus, det som er i himlene, og det som er på jorden.» — Ef. 1: 9, 10, NW.
Legg merke til at denne samling til enhet med Kristus begynte «ved den ytterste grense for de fastsatte tider», det vil si, på et tidspunkt som Gud på forhånd hadde bestemt. Dette tidspunkt viste seg å være år 33 ifølge vår tidsregning. Det var da, på pinsedagen, at Jehova Gud begynte å forene menn og kvinner som skulle få liv i himmelen som hans Sønns medregenter. (Ap. gj. 2: 1—4, 14—21; 2 Kor. 1: 20—22; Ef. 2: 4—7) Men hans hensikt er ikke begrenset til dette. Han ønsker også å bringe alt «det som er på jorden», i fullkommen enhet med sin Sønn.
Hvorfor det vil skje i vår generasjon
Ettersom begynnelsen til denne foreningen under Jesus Kristus begynte til Guds fastsatte tid, kan vi også vente at den endelige forening av alt «det som er på jorden», vil skje til den tid Gud har bestemt. Når vi betrakter den nåværende, problemfylte, splittede verden, er det ingen tvil om at den i høy grad trenger til å bli forent.
Vi lever i en tidsperiode som er helt annerledes enn noen annen periode i historien. Et bestemt årstall, nemlig 1914, står fram som et årstall som avmerker begynnelsen til en tid med vold, usikkerhet, uenighet og stadig økende problemer som er uten sidestykke. Det er derfor ikke så merkelig at historikerne vanligvis omtaler 1914 som et «vendepunkt» i historien. Oberst R. Ernest Dupuy skriver:
«I 1914 falt nasjonenes politiske samfunnsbygning, som vaklet på maktbalansens tinde, sammen som et korthus. Før den første verdenskrig endte, hadde tre store riker gått i oppløsning i blodbadet og samtidig tilintetgjort de siste forfalne rester av Det hellige romerske rike, mens en ny makt i form av et verdensrike langsomt vokste fram som følge av den innflytelse Karl Marx’ lære øvde. . . .
Den første verdenskrig var en betydningsfull milepel i rekken av verdensbegivenheter. Den avmerket slutten på én epoke og begynnelsen på en ny.»
Lenge før den første verdenskrig brøt ut, henledet oppriktige bibelstudenter, som nå er kjent verden over som Jehovas kristne vitner, oppmerksomheten på 1914 som det året da den nåværende, ugudelige verden ville få oppleve begynnelsen til store vanskeligheter. Dette gjorde de på grunnlag av Bibelens kronologi og dens profetier. Da den første verdenskrig begynte, var det mange som ble klar over at det disse bibelstudentene hadde kunngjort, ikke var noe som kunne tas lett. Den 30. august 1914 sto det i tillegget til New York-avisen The World:
«Det forferdelige krigsutbruddet i Europa har oppfylt en usedvanlig profeti. I et kvart århundre har nå de ’internasjonale bibelstudenter’ . . . kunngjort for verden at den vredens dag som Bibelen har profetert om, skulle komme i 1914. ’Se opp for 1914!’ er blitt ropt ut av hundrevis av reisende evangelister. Som representanter for denne underlige trosretning har de reist rundt omkring i landet og forkynt læren om at ’Guds rike er kommet nær’.»
De begivenheter som har inntruffet siden da som en oppfyllelse av Bibelens profetier, bekrefter at 1914 avmerket begynnelsen til de «siste dager» for den nåværende tingenes ordning.
Velunderrettede mennesker ser framtiden i møte med bange anelser. Den 5. september 1974 sa for eksempel De forente nasjoners generalsekretær, Kurt Waldheim, at det eksisterer en «nærmest universelt utbredt frykt» for hva verden går i møte. Han var sterkt bekymret på grunn av den følelse av «hjelpeløshet og fatalisme» som knyttet seg til denne frykten.
Situasjonen i dag er akkurat slik som Jesus Kristus forutsa: «På jorden skal folkene engstes i fortvilelse . . . mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike.» — Luk. 21: 25, 26.
Hva viser alt dette angående framtiden? Mens mange av dem som var vitne til begynnelsen til de «siste dager», ennå er i live, vil Guds innvigde tjenere få oppleve en storslått utfrielse. Etter at Jesus Kristus hadde forutsagt den frykt og engstelse som ville herske blant nasjonene, sa han videre: «Når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til. . . . Se på fikentreet og alle trær: Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nå er sommeren nær. Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær. Sannelig sier jeg eder: Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.» — Luk. 21: 28—32.
Den tid da Guds rike skal utøve sin makt over hele jorden og få i stand en fullstendig forening av menneskeheten under Kristus, er derfor meget nær. Det betyr at alt som er i opposisjon til denne storslåtte forening, må bli fjernet, deriblant Djevelen og hans demoner. Kongen Jesus Kristus er den som i første rekke skal knuse all motstand og bane veien for menneskehetens fullkommengjørelse, idet han anvender verdien av sitt soningsoffer til gagn for den. — 2 Tess. 1: 6—10; Åpb. 19: 11—21; 20: 2, 3.
Alle de kompliserte problemer menneskene strir med, vil derfor snart bli løst for godt og det på en måte som virkelig vil være til gagn for alle som elsker rettferdighet. Skulle ikke du ha lyst til å være blant dem som får del i den storslåtte utfrielse som Guds rike med Kristus som konge skal utvirke? Hvis det er tilfelle, må du gjøre noe for å få del i den. Vis at du lojalt støtter det middel Gud benytter for å forene alt «det som er på jorden». Men du lurer kanskje på hvordan du kan gjøre dette?
[Illustrasjon på side 15]
(Se den trykte publikasjonen)
ALT INNEN ÉN GENERASJON
1914
VERDENSKRIGER
OMFATTENDE HUNGERSNØD
FARSOTTER
VOLDSFORBRYTELSER
GLOBAL FORURENSNING
Enden på denne ordning