Kunsten å konversere
«GOD konversasjon er som et vakkert landskap — harmonisk, men likevel variert, har nyhetens interesse og er fylt av overraskelser.» Dette sa forfatteren Randolph S. Bourne.
Ja, folk gleder seg over et vakkert landskap. De som lærer seg kunsten å konversere, har også stort gagn og utbytte av det. De kan utveksle idéer, oppfatninger og synspunkter med andre.
«Jeg skulle ønske at det alltid var lett og enkelt å snakke med mine bekjente,» sier du kanskje. «Men ofte er det ikke det. Hva kan jeg gjøre med det?» Kanskje en hel del.
Tid og sted
For det første må du ikke miste motet hvis det av og til hender at du ikke klarer å få i gang en samtale. Det har hendt alle. Når alt kommer til alt, kan du ikke vente å få i gang en skikkelig samtale med en som bare kommer med knappe svar, og som ikke har lyst til å snakke. Vedkommende har kanskje noe svært viktig i tankene akkurat da.
Tid og sted er av stor betydning når du skal prøve å få i gang en samtale. Det er naturligvis helt nytteløst — og også lite omtenksomt — å prøve å føre en lengre samtale med en husmor når det ryker fra kjøkkenet hennes. Det eneste hun tenker på da, er at maten blir svidd!
Bibelen understreker dette. Den sier: «Alt har sin tid, . . . å tie har sin tid og å tale har sin tid.» (Pred. 3: 1, 7) Det kan være at den vi prøver å snakke med, mediterer, leser en bok eller legger sammen en rekke tall. Det kan også være at vedkommende grunner på et alvorlig problem som har oppstått. I slike tilfelle er det absolutt sant at «taushet er gull»!
Forberedelse
Når du deltar i selskapelig samvær eller uformelle middager, ønsker du kanskje å få i stand en god samtale. Hva kan du gjøre?
Forberedelse kan være nødvendig, særlig hvis det er du som er verten. Du kan ha i tankene aktuelle begivenheter og spørsmål som har vakt interesse der du bor. Tenk over hvilket yrke gjestene har, og hva de vanligvis er opptatt av. Foreta visse undersøkelser om nødvendig. Hvis du gjør dette, bør du kunne si noe om de tilstedeværendes arbeid, hobbyer eller interesser.
Når en samtale kommer i gang av seg selv, må du ikke føle at du ikke har noe å si. I virkeligheten har du i lang tid forberedt deg til din neste samtale. Hvordan det? Jo, på skolen og ved din erfaring i livet har du tatt til deg kunnskap. Sannsynligvis har du også lest en del. Kanskje du har festet deg ved noen spesielle punkter når du har studert Bibelen. Der ser du — du har noe verdifullt å snakke om. På det rette tidspunkt og på det rette sted vil du derfor kunne komme med verdifulle bidrag til en god samtale.
Prøv å ordne noen av dine tanker på forhånd. Bestem deg i store trekk for hva du kan si om et spesielt emne. Noen detaljer kan kanskje med fordel utelates. Men du ønsker kanskje å komme med noen ytterligere opplysninger om hvem, hva, hvorfor, når, hvor og hvordan, særlig hvis du skal fortelle om en bestemt begivenhet.
Hva en kan gjøre
Spørsmål kan være til stor nytte når en prøver å få i gang en samtale. Robert Louis Stevenson sa en gang: «Du stiller et spørsmål, og det er som om du dytter en stein utfor en fjelltopp. Steinen ruller nedover og river andre steiner med seg.» Et gjennomtenkt spørsmål fra din side kan få den andre til straks å svare, og så er en hyggelig samtale i gang.
Benytt derfor velvalgte spørsmål for å få i gang en samtale eller for å holde den i gang. Vi mener naturligvis ikke personlige spørsmål som blir stilt av nysgjerrighet. (Hvorfor er du og din kone blitt separert etter å ha vært gift i 20 år?) Heller ikke den typen spørsmål som får folk til å tro at de blir stilt på en slags intelligensprøve. (Hva var den gamle verdens sju underverker?) Slike spørsmål vil høyst sannsynlig få de fleste gjestene til å ønske at de var et helt annet sted.
På den annen side er det ikke noe i veien med dyptgående spørsmål, bare de ikke med hensikt er kontroversielle. Ledende spørsmål kan dreie seg om aktuelle begivenheter eller problemer. (Hvordan tror du det kan la seg gjøre å skaffe mat til jordens sultende millioner?) Selv hypotetiske spørsmål kan være på sin plass. (I hvilken av de historiske perioder ville du helst ha levd hvis du kunne velge?) Men overdriv ikke bruken av slike spørsmål. Og samtalen vil naturligvis gå mye glattere hvis vi er høflige og ikke avbryter andre når de besvarer spørsmålene.
Gode opplevelser kan krydre en samtale. Tenk på noe som har hendt deg, eller noe du har vært med på. Kanskje det er noe som andre vil like å høre om. En detaljert beretning om et sykehusopphold eller om en operasjon som du nettopp har gjennomgått, kan naturligvis være realistisk, men er den egentlig oppmuntrende for tilhørerne? Hvor mye bedre er det ikke å velge ut opplevelser som gjør dem glade! Når sanne kristne kommer sammen for å hygge seg, forteller de ofte opplevelser de har hatt i forkynnelsen av det gode budskap om Guds rike.
Når du forteller opplevelser, vil dine tilhørere sette pris på at du hopper over uvesentlige detaljer. Da blir beretningen klarere og sparer dem for å prøve å finne ut hva som egentlig er poenget. En annen ting: Hvorfor skal alltid du være «helten» eller «heltinnen» i beretningen? Se det hele fra et vidt synspunkt og vis hvilken rolle andre har spilt.
Hold den på et høyt og oppbyggende nivå
Alle vet at hvis det kommer tåke, kan selv det vakreste landskap fortone seg grått og trist. Den samtale en fører, kan likeledes bli nokså nedstemmende hvis den ikke blir holdt på et høyt nivå. Atmosfæren eller stemningen må være god for at samtalen skal være oppbyggende. Hvor viktig er det ikke derfor å sørge for at den blir holdt på et høyt nivå!
Det er imidlertid ikke nødvendig å bruke vanskelige ord og et høyttravende språk for å holde samtalen på et høyt nivå. Ordvalg og setningsbygning har naturligvis sin betydning. Men når en fører en vennlig samtale med en annen, bør en ikke bruke en mengde fremmedord og tale overdrevent korrekt.
Vågede historier og et skittent språk passer seg absolutt ikke blant slike som har selvrespekt og aktelse for andre. Bibelen gir med rette dette rådet: «Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig oppbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på.» — Ef. 4: 29.
Men hva kan gjøres hvis en av gjestene forteller uanstendige vitser eller bruker et skittent språk? Andre kan prøve å skifte samtaleemne. Hvis disse forsøkene ikke lykkes, kan verten kanskje ta vedkommende til side og si at det ikke er ønskelig at han skal snakke på den måten. Er dette en streng framgangsmåte? Egentlig ikke. Hvis vedkommende får fortsette uforstyrret, kan han ødelegge selskapet for alle de andre.
Under en samtale kan noen komme med bemerkninger om noen som ikke er til stede. Dette kan være bemerkninger som ingen har noe å innvende mot, og som er oppbyggende. Men sett at det utarter til sladder og bakvaskelse. Vil du høre på den slags? Du kan neppe gjøre det med mindre du ønsker å bli betraktet som en av dem som er med på å bakvaske en annen. Vil du så, kanskje i egenskap av vert, ha mot til å heve samtalen opp på et høyere nivå igjen? Mange av de andre vil uten tvil sette pris på det.
Andre faktorer
Det er mye en kan gjøre for at en samtale skal bli hyggelig. Den som snakker, kan for eksempel også la sitt ansikt «tale» på en oppmuntrende måte. Hvordan? Ved å smile når det er på sin plass.
En som virkelig behersker kunsten å konversere, snakker også klart og tydelig. Han har dessuten empati. Han setter seg i tilhørernes sted og sier ikke noe som de vil ta seg nær av, eller som vil gjøre dem forlegne. Han snakker heller ikke til dem på en nedlatende måte, som om de er langt mindre intelligente enn han.
Du har sikkert lagt merke til at enkelte bare vil snakke om seg selv. Hvis samtalen et øyeblikk kommer inn på noe du har opplevd, eller på noen av dine oppfatninger eller problemer, vil en slik person raskt føre samtalen tilbake til det som interesserer ham, hva han mener, og hva han har opplevd. En som er flink til å konversere, er naturligvis ikke selvopptatt. Han snakker heller ikke for mye.
Nødvendig å høre etter
Ja, en som behersker kunsten å konversere, lar også andre slippe til. Han vet at det må to til for at det virkelig skal bli en samtale. Å snakke og å høre etter er de to hovedelementene i en samtale.
En god tilhører viser empati og prøver å forstå talerens synspunkt, ja, han prøver til og med å forestille seg at han er i hans sted. Men ettersom en tenker mye fortere enn noen kan snakke, har en tid til å analysere det som blir sagt, og så trekke sine slutninger. Hvorfor ikke prøve å gjøre det neste gang du deltar i en samtale?
Still også spørsmål og vis at du virkelig er interessert i de svarene som blir gitt. Se på den du snakker med. Du vil naturligvis ikke stirre på ham. Men sitt ikke og se på noe annet i rommet, og la ikke blikket gli fra sted til sted, for da vil den som snakker, trekke den slutning at du er uinteressert. La ham for all del få din udelte oppmerksomhet. Vi kan alle lære en god del ved å høre på andre.
De som lærer å beherske kunsten å konversere, vil oppdage at «god konversasjon er som et vakkert landskap». Begge deler kan gjøre en glad til sinns. Bestreb deg på å trekke andre inn i samtalen. Du vil selv ha stort utbytte av det.