Et utglidningssamfunn — hvor bærer det hen?
DET moderne samfunn er i ferd med å bli et utglidningssamfunn, et samfunn hvor nesten alt er tillatt. I flere og flere land viser det seg at mange handlinger som en gang ble betraktet som kriminelle, nå enten er blitt lovlige eller simpelthen ikke blir straffet.
Hasardspill (lovlig eller ulovlig), prostitusjon, homoseksuelle handlinger, salg av pornografisk litteratur, drukkenskap, bruk av narkotika, nakenhet på scenen, i filmer og på offentlige badestrender, transvestitisme — alt sammen er noe mange gjør seg skyldig i uten å løpe noen særlig risiko for å bli arrestert eller stilt for retten.
Noen mener at denne tendensen i virkeligheten er til beste for samfunnet. De mener at de myndigheter som skal håndheve loven, bør betrakte alt det som er nevnt her, som noe som ’ikke vedkommer dem’. Hvorfor mener de det?
Argumenter til støtte for en utglidning
De kommer med en rekke argumenter. Men det sentrale tema er at alt dette er «forbrytelser uten offer». «Hvem,» spør de, «er offeret når det gjelder prostitusjon? Mannen får den kjønnslige omgang han ønsker, og kvinnen får de pengene hun er ute etter. Hvem er da offeret?»
De mener det forholder seg på samme måte med hasardspill, som mange betegner som en form for «underholdning». Hvem er offeret i forbindelse med hasardspill hvis begge parter spiller i samsvar med reglene, selv om ikke loven tillater spill om penger? Det er nok så at en mann kan tape penger, men før han tok del i spillet, visste han at dette kunne skje, men valgte likevel å spille. Hvori består forbrytelsen?
Det blir derfor hevdet at så lenge det er av egen fri vilje noen tar del i noe av dette, bør myndighetene ikke gripe inn.
For å si det mer direkte mener de at ʼmyndighetene ikke bør opptre som «moralens voktere» og stikke sin nese i folks private anliggender’. Hvis noen peker på den mulige helsemessige eller økonomiske skade disse tingene kan påføre en person, vil kanskje de som stiller seg velvillig til utglidningssamfunnet, sitere den engelske filosof og økonom John Stuart Mill, som skrev:
«Rett til å utøve myndighet over et medlem av et sivilisert samfunn mot hans vilje har en bare hvis det skjer i den hensikt å hindre at andre lider skade. Å gjøre det av hensyn til hans eget beste, enten i fysisk eller moralsk henseende, er ikke nok hjemmel.»
Ikke bare det, men de hevder også at lover som forsøker å fremme gode moralnormer i forbindelse med sex, drikking, bruk av narkotika eller hasardspill, i virkeligheten ikke kan håndheves og derfor burde avskaffes. Ja, det er blitt hevdet at slike lover til og med bidrar til at antallet av «mer alvorlige» forbrytelser øker. Hvordan det?
Ved at de legger beslag på politistyrkenes oppmerksomhet i så stor utstrekning at disse blir hindret i å konsentrere seg om slike forbrytelser som overfall og tyveri. Det blir opplyst at nesten halvparten av de arrestasjoner som blir foretatt i De forente stater, blir foretatt i forbindelse med såkalte «offerløse forbrytelser». Fra politiet går disse sakene videre til domstolene. På en konferanse i De forente stater hvor domstolene ble drøftet, sa landets president:
«Vi må få bort fra domstolene den endeløse strøm av ’offerløse forbrytelser’ som hindrer en grundig behandling av alvorlige forbrytelser.»
Det er således kort sagt mange i dag som mener at myndighetene gjør seg forgjeves anstrengelser når de forsøker å bekjempe hasardspill, bruk av marihuana, seksuelle utskeielser, uanstendig oppførsel og drukkenskap. ’Frigjør politiet og domstolene, slik at de kan bekjempe angrep på folks liv og eiendom,’ sier de.
Hva sier de religiøse ledere om alt dette? Mange inntar en lignende holdning, særlig når det gjelder kjønnsmoralen. Stadig flere prester uttaler at de ikke kan se noen alvorlig fare eller noe galt i homoseksuelle handlinger, førekteskapelige seksuelle forbindelser og forbindelser utenfor ekteskapet. Mange religiøse ledere har omtrent samme oppfatning som en skuespillerinne som for mange år siden sa: «Det spiller ingen rolle hva du foretar deg på soveværelset, så lenge du ikke gjør det på gaten og skremmer hestene.» I en tid da perverse former for seksuell omgang (for eksempel oralt og analt samleie) blir mer og mer alminnelig, selv blant ektefeller, har de religiøse ledere liten eller ingen veiledning å gi, og de kommer heller ikke med noen advarsel.
Hva vil det føre til?
Er denne utglidning til gagn for menneskene? Vil den virkelig sikre liv og eiendom? Er det fornuftig å tro at så lenge en ikke gjør noe som skader andre eller deres eiendom, spiller det ingen rolle hva en foretar seg?
Ingen kan benekte at myndighetene i mange land er utsatt for et stort press på grunn av voldsforbrytelser og tyverier. Når alt kommer til alt, er det opp til dem selv å avgjøre hva de kan eller ikke kan gjøre for å håndheve visse normer for oppførsel, og hvilke ting som må prioriteres i offentlighetens interesse. Det er ingen tvil om at de har store problemer, og når en ser tilbake på menneskenes historie, er det lite som tyder på at det vil lykkes noe politisk styre å fremme høye moralnormer.
Men en kan spørre: Vil det at en tillater en slik utglidning, føre til en varig forbedring av forholdene? Eller er denne hypertoleransen bare noe en tyr til i mangel av noe bedre, fordi en står overfor et uunngåelig nederlag eller til og med en katastrofe?
Uansett hvilke tilsynelatende goder en slik utglidning kan bringe, må de bli kortvarige. Dårlige tilstander vil ikke forsvinne bare fordi de blir ignorert. Det at alle de såkalte «forbrytelser uten offer» blir oversett, er heller ingen forsikring om at voldsforbrytelser eller forbrytelser mot folks eiendom vil bli lettere å bekjempe.
Når en mann spiller om penger og setter seg i stor gjeld, hvor henvender han seg da for å kunne betale den? Det er en kjent sak at mange forbryterorganisasjoner som driver med utlån av penger, har en stor del av sine kunder blant folk som spiller om penger og stifter gjeld. Det er likeledes spillegjeld som får mange til å begå underslag i banker og forretninger.
Å la narkotikamisbrukere få kjøpe narkotika til en rimelig pris vil kanskje hindre noen av dem i å stjele for å dekke omkostningene ved sin kostbare last. Men det er ingen garanti for at de ikke vil begå ubesindige og skadelige handlinger under innflytelse av narkotika.
Det er et faktum at de fleste voldsforbrytelser og mord blir begått av og mot mennesker som kjenner hverandre — ikke av mennesker som er fullstendig fremmed for hverandre Mange voldshandlinger blir begått i et anfall av sjalusi og sterk sinnsbevegelse. Vil færre moralske restriksjoner ha en positiv eller negativ innvirkning på den atmosfære voldsforbrytelser avles i? Den såkalte «forbrytelse uten offer» er i virkeligheten ofte opphav til ’forbrytelsen med et offer’.
Når oppmerksomheten så sterkt blir rettet mot forbrytelser som har et tydelig «offer», blir i virkeligheten det som er selve årsaken til disse forbrytelsene, ignorert. Dovenskap avler fattigdom, og stolthet forårsaker gnisninger og uenighet. (Ordspr. 24: 30—34) Det ene fører det andre med seg. Det forholder seg på samme måte med hasardspill, drukkenskap, seksuell umoral, pornografi og uanstendig oppførsel. Det fører alt sammen til andre urette handlinger. Det er sant som Bibelen sier, nemlig at «det som et menneske sår, det skal han òg høste. For den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet». (Gal. 6: 7, 8) Å ignorere dette er å ignorere kjensgjerningene.
Noen urette handlinger, for eksempel mord, ser en straks resultatet av. Andre er som en kreftsykdom, som kan ha en langsom, snikende og for en tid også smertefri utvikling. Men det endelige resultat av slike urette handlinger kan være likså ødeleggende som et mord. Dette er tilfelle ikke bare med enkeltpersoner, men med et helt samfunn. Apostelen Paulus sa: «En liten surdeig syrer hele deigen.» (1 Kor. 5: 6) Når den moralske strukturen svekkes, varer det ikke lenge før det oppstår en sykelig moralsk tilstand.
Hvilket personlig valg kan du treffe?
Kristne mennesker som oppriktig lar seg lede av Bibelen, setter pris på at myndighetene i den utstrekning de er i stand til det, tjener som «en hevner til straff over den som gjør det som ondt er». (Rom. 13: 4, 5) Men de venter ikke at de politiske myndighetene i denne verden skal kunne få i stand åndelig sunnhet og en god moral. Det er ikke mulig for dem fordi de mangler kunnskap om Gud og forståelse av hans Ord og hensikter. De er ikke i stand til å fjerne korrupsjonen. Det er dessuten tydelig at de politiske regjeringers interesser går i en annen retning. Det er først når det politiske styre på jorden blir erstattet med Guds messianske rikes styre, at det kan bli opprettet rene og sunne moralske tilstander. — Dan. 2: 44.
«Uten åpenbaring blir folket tøylesløst; men lykkelig er den som holder loven,» sier Ordspråkene 29: 18. Det er bare håpet om liv i Guds rettferdige, nye ordning som kan gi oss det rette syn på framtiden. Hvis vi tror på Guds løfter, vil det hjelpe oss til ikke å følge den samme tøylesløse handlemåte som stadig flere mennesker i verden følger fordi de ikke har noe sikkert håp for framtiden. Vi vil sette pris på og anvende det råd vi får i Ordspråkene 4: 25—27:
«La dine øyne se bent fram og dine øyelokk vende rett fram for deg! Gjør din fots sti jevn, og la alle dine veier være rette! Bøy ikke av til høyre eller til venstre, vend din fot fra det onde!»
Vi vil ikke la oss besnære av den listige innvending at «alt er tillatt så lenge en ikke skader noen», eller at så lenge begge parter i en handling villig tar del i den, finnes det «ikke noe offer». Den største skade en kan lide, er ikke direkte fysisk skade, og det største tap en kan lide, er heller ikke det å bli frarøvet materielle ting. Skade på sinn og hjerte, tap av sitt gode navn og rykte, sin ære og sin ulastelighet og det å ødelegge et godt forhold til Gud er langt alvorligere.
Kristus Jesus viste hvor viktig det er å beskytte sitt hjerte, da han sa: «Det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, bespottelse.» (Matt. 15: 18, 19) Hvis vi besmitter oss selv eller andre ved å begå umoralske handlinger, selv om den andre parten samtykker i det, legger vi for dagen enten stor uvitenhet eller stor mangel på nestekjærlighet og omtanke og kjærlighet til Gud. — Rom. 13: 8—10.
Vi er alle ufullkomne og tilbøyelige til å gjøre det som er galt. Men vi hjelper ikke oss selv ved å gi etter for våre menneskelige svakheter eller å lokke andre til å gi etter for sine. Det er nok så at menneskelige regjeringer ikke kan innplante rettferdighet i menneskenes hjerte gjennom lovgivning, men hvis de er ettergivende og tolererer den omfattende utglidning, kan det føre til moralsk anarki.
Du kan ikke stoppe den utglidning som gjør seg gjeldende i verden. Men det er noe du kan gjøre. Du kan hjelpe deg selv og andre ved å passe på at ditt hjerte ikke blir ’forherdet ved syndens svik’. (Heb. 3: 13) En forherdelse som fører til fordervelse, inntrer ikke plutselig. Det er en prosess som skjer gradvis og ofte har en ringe begynnelse. Det finnes bare én måte vi kan unngå å falle i dens mektige grep på, og det er å holde fast ved de normer for oppførsel som finnes i Guds Ord, og la dets visdom tukte oss i rettferdighet.
Det at du gir akt på den guddommelige tukt, vil ikke gi deg en følelse av å være hemmet i dine bevegelser, men det vil gi deg en følelse av frihet, frihet til å gjøre det som bringer sann lykke i livet. Ja, det vil få deg til å gå «på rettvishets stier. Når du går, skal intet hindre dine skritt, og når du løper, skal du ikke snuble. Hold fast ved min tilrettevisning, slipp den ikke! Bevar den, for den er ditt liv». — Ordspr. 4: 11—13.
Jehovas vitner har funnet at dette er sant. Kom til en av deres Rikets saler og erfar selv den sunne moralske atmosfære blant dem som følger Guds Ords oppbyggende prinsipper.
[Ramme på side 4]
EN HOVEDÅRSAK
Senator John L. McClellan, som i mange år har gjort visse undersøkelser i forbindelse med kriminalitet og korrupsjon, sier ifølge bladet «U.S. News & World Report»: «Det ser ut til at det ikke finnes den rette respekt og disiplin i hjemmet. Og på skolene i dag er det i sannhet en stor mangel på disiplin. Jeg tror at dette også er tilfelle i kirkesamfunnene. Så vidt jeg kan se, er det noen kirkesamfunn i dag som ikke lenger forlanger at deres tilhengere skal følge virkelig høye normer når det gjelder ærlighet og moral. De har ikke det samme mønster for en kristen levemåte som det som ble fulgt og praktisert før i tiden.»
[Ramme på side 5]
EN UTGLIDNING — BARE I VESTEN?
I bladet «The Atlantic» for desember 1974 sies det i en artikkel som hovedsakelig er velvillig innstilt til Sovjetunionen som handelspartner: «Sovjetiske forretningsmenn innrømmer privat at de har problemer med den yngre generasjon. En sovjetisk forretningsmann sa at han måtte ta sin 14 år gamle datter ut av skolen for å få henne gift fordi hun var gravid. Andre gir privat uttrykk for sterk irritasjon på grunn av den mani de unge har fått for de vestlige lands popmusikk, dongeribukser og hårfasonger, selv om narkotika vanligvis ikke er noe problem. . . . Men mange forretningsmenn forsøker å tilfredsstille de unges innfall.»
[Bilde på side 3]
Den moderne generasjon spør: «Hvorfor skulle noen forsøke å påtvinge andre en morallov?»