Hva en kan gjøre med lungebetennelse

I 1954 anla en engelsk arbeider sak mot sin arbeidsgiver fordi han hadde pådratt seg lungebetennelse og pleuritt (brysthinnebetennelse). Han hevdet at årsaken var at det var kaldt og trekkfullt i det rommet han måtte arbeide i. Dommeren var enig i at rommet absolutt var kaldt, trekkfullt og fuktig, særlig om morgenen, og han tilkjente derfor arbeideren en erstatning på 410 pund, som på den tiden tilsvarte cirka 6000 kroner.

Men skyldtes arbeiderens lungebetennelse utelukkende forholdene på arbeidsplassen? De var uten tvil en medvirkende faktor, men skadelige mikroorganismer måtte også ta en del av skylden. Ja, lungebetennelse kan forårsakes av en rekke forskjellige bakterier og virus. Den vanligste formen for lungebetennelse forårsakes av bakterier av typen pneumokokker. Når denne primære formen for lungebetennelse inntreffer, blir de små lungeblærene først fylt med væske og deretter av hvite blodlegemer som prøver å bekjempe infeksjonen. Røde blodlegemer hoper seg også opp og gjør at oppspyttet får et karakteristisk, rustfarget utseende.

Høyre lunge har tre lapper og venstre to. Det kan være at bare en del av én lungelapp blir betent, men det kan også være at hele lappen eller flere lapper blir det. En kan pådra seg lungebetennelse uten å ha hatt noen annen sykdom på forhånd, men sykdommen opptrer ofte etter at en har hatt influensa, kreft eller en nyresykdom.

Hva er de mest typiske symptomer på lungebetennelse? Noe av det første du vil merke, er kulderystninger, sting i brystet, en hard, tørr hoste, blodig oppspytt og høy feber. Andre symptomer er sterk svette, kvalme og diaré. Fordi det kan støte til alvorlige komplikasjoner, er det forstandig å søke lege med en gang. Hvis en raskt får legebehandling, kan en bli frisk igjen ganske snart, men hvis ikke, kan sykdommen trekke i langdrag og i verste fall ende med døden.

Hovedsakelig et spørsmål om mottagelighet

Statistikken viser at en av de faktorer som i særlig grad bidrar til at noen får lungebetennelse, er at de er mottagelige for sykdommen. Hvordan det? Jo, det viser seg at det har stor betydning hvilken aldersgruppe en befinner seg i. Antallet av dødsfall som følge av lungebetennelse er høyest blant spebarn under ett år og nest høyest blant barn i alderen ett til fem år. Deretter er antallet av dødsfall som følge av lungebetennelse svært lavt, men det øker gradvis opptil 25-årsalderen, da det prosentvise antall er omtrent det samme som blant spebarn. En lærebok i medisin sier at «bare én av hver 500 i alle aldersgrupper i De forente stater risikerer å pådra seg denne sykdommen i løpet av ett år». — Textbook of Medicine av Cecil-Loeb (1971).

Det er faktisk 50 prosents sjanse for at du eller en annen uten å vite det er bærer av organismer som framkaller lungebetennelse. Det er imidlertid bare en liten brøkdel av disse smittebærerne som kommer til å pådra seg sykdommen. Men hvis du blir helt utmattet på grunn av for mye arbeid eller for mye festing, og hvis været i tillegg også blir dårlig, kan det være at disse bakteriene eller virusene får overtaket, og da blir du det neste offer for lungebetennelse.

Hvis en får en alvorlig sykdom eller har kommet til skade, kan en være mottagelig for «sekundær» lungebetennelse. I denne forbindelse kan vi nevne at mange pasienter som har gjennomgått en nyre- eller hjertetransplantasjon, etterpå har dødd av lungebetennelse. Kroppens forsøk på å avvise det fremmede vevet ble en for stor belastning og gjorde at den ble mottagelig for andre sykdommer. Dette er i samsvar med det den engelske legen John Caius, som levde i det 16. århundre, sa: «Kroppen vår kan ikke . . . skades av smitte og infeksjon hvis den ikke er i besittelse av en viss mottagelighet. Ellers ville alle bli syke hvis én ble syk.»

Hva en kan gjøre

Så sent som for 35 år siden var lungebetennelse en fryktet sykdom, og det med rette, for mellom 30 og 50 prosent av dem som fikk denne sykdommen, døde. Dette skyldtes at de behandlingsmetoder som ble anvendt, riktignok lindret symptomene, men ikke virket på de sykdomsframkallende bakteriene eller virusene.

Behandlingen på den tiden innbefattet tarmskylling, varme bad, forskjellige våte omslag og grøtomslag på brystet. Pasienten måtte dessuten holde seg i ro og hvile. Han fikk store mengder væske å drikke og fikk beskjed om at han ikke måtte utsette kropp og sinn for unødige påkjenninger. Det ble ikke regnet for tilrådelig å besøke pasienten, for besøk kunne trette ham ut. Han ble oppfordret til å følge den gamle regelen: «Hold føttene varme og hodet kaldt.» Pasientens rom måtte holdes rent og være godt ventilert.

Men til tross for all den kjærlige omsorg og pleie pasientene fikk, hadde de bare 50 prosents sjanse til å overleve. I vår tid blir 95 prosent av dem som får lungebetennelse, helbredet ved hjelp av penicillin, trass i at det også er visse faremomenter forbundet med dette midlet. Lungebetennelse er derfor ikke den fryktede sykdommen som den en gang var. Foruten behandling som dreper pneumokokkene, er det naturligvis påkrevd med hvile og god næringstilførsel.

Bedre å forebygge

I dag blir forebyggende tiltak vigd stadig større oppmerksomhet. Det er jo en kjent sak at det er lettere å forebygge enn å helbrede. Hva kan du så selv gjøre? Du kan anvende dette prinsippet ved å prøve å unngå forhold som vil svekke deg i den grad at du blir mottagelig for infeksjon av pneumokokker. Pass dessuten på å kle deg riktig, slik at du holder deg varm og tørr når du er ute i vind eller regn. Hvis du skulle bli våt og kald på føttene, bør du ta deg et varmt fotbad så snart som mulig. Andre fornuftige, forebyggende tiltak er å være på vakt mot overvekt, feilernæring, overdreven nytelse av alkohol, sene kvelder og enhver form for overdrivelse.

Ja, skaff deg motstandskraft mot lungebetennelse ved å bygge opp en sterk, frisk kropp. Vitenskapsmannen Rene J. Dubos ved Rockefellerinstituttet sier at det økologiske prinsipp også gjelder menneskekroppen: Den skade bakterier og virus kan gjøre, avhenger for en stor del av hvilken tilstand deres miljø, kroppen din, befinner seg i. I den utstrekning det er mulig, bør du derfor bygge opp et «miljø» i kroppen din som kan motstå sykdommer. Du kan gjøre det ved å ha tilbørlig omsorg for din helse selv når du ikke er syk. Du bør spise sunn, næringsrik mat (med måte), holde musklene, hjertet og lungene friske ved å sørge for å få den nøvendige mosjon (særlig hvis du har stillesittende arbeid), og sørge for at du får nok hvile og søvn. Vis også måtehold når det gjelder fornøyelser og underholdning som tar mye på kreftene dine.

Legg deg også følgende bibelske prinsipp på hjertet: «Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning; for vi har ikke hatt noe med oss til verden; det er åpenbart at vi heller ikke kan ta noe med oss derfra.» Du er sikkert enig i at dette er vise ord. — 1 Tim. 6: 6, 7.