Vi betrakter verden

Verdens matvarekonferanse

◆ I tiden 5.—16. november var matvareeksperter og politikere fra over 140 land samlet til Verdens matvarekonferanse i Roma i FN’s regi. Formålet var å komme til enighet om praktiske tiltak for å avverge den sultkatastrofen som truer verden. Det er nå 140 millioner som er truet av sultedøden — 12 prosent av verdens befolkning. En rekke nye, internasjonale organer ble foreslått opprettet. Et jordbruksutviklingsfond skal sørge for at matvareproduksjonen øker både i rike og i fattige land, mens de store matvareprodusentene har gått inn for at det hvert år skal settes cirka ti millioner tonn korn i en internasjonal matvarebank. Et beredskapssystem basert på nasjonale lagre i stedet for på store, internasjonale lagre og et spesielt varslingssystem for avlinger og forsyninger ble drøftet. Det ble videre opprettet et Verdens matvareråd, som skal sikre politisk styring av matvareressursene og forhindre at forslagene ikke blir fulgt opp. De konkrete resultater ser imidlertid ut til å la vente på seg. Det ble blant annet gitt uttrykk for skuffelse over at det ved konferansens slutt ikke hadde kommet klare tilsagn av betydning om øyeblikkelig penge- og matvarehjelp til de landene som er hardest rammet av en akutt krise. Arbeiderbladet hadde denne kommentaren i en redaksjonell artikkel 19. november: «Etter matvarekonferansen i Roma sitter en derfor igjen med et jordbruksutviklingsfond uten penger, en kornbank uten korn og et Verdens Matvareråd uten noen mat å fordele. Ingen kan spise FN-dokumenter.»

Mot et kjøligere klima?

◆ Siden 1962 har Folgefonni vokst cirka seks meter i høyden og er nå godt og vel 300 meter på det tykkeste. En rekke andre isbreer her i landet har også vokst betydelig i den senere tid, spesielt i de siste fire årene. Det er de kjølige somrene og de nedbørrike vintrene som gjør at breene vokser. Denne utviklingen tyder på at vi er inne i en periode med klimaforandring. Undersøkelser som er foretatt i Alaska og på Grønland, synes å bekrefte at det går mot et kjøligere klima. Meningene er svært delte blant ekspertene når det gjelder årsaken.

Dårligere tider for bilindustrien

◆ Mot slutten av 1974 hadde den amerikanske bilindustrien over 90 000 arbeidsløse. Salget av biler i USA gikk ned med 30 prosent i oktober i forhold til samme måned året før. Samtidig satt industrien og forhandlerne inne med lagre som tilsvarte over to måneders salg. På bakgrunn av dette har de store konsernene sett seg nødt til å innskrenke produksjonen betraktelig og si opp eller permittere mange tusen arbeidere. Nedgang på dette området blir tradisjonelt sett på som nedgangstendenser for amerikansk økonomi i sin alminnelighet. Også européiske bilprodusenter har problemer på grunn av nedgang i etterspørselen, og både Volkswagen og Opel har tilbudt mange av sine ansatte kontantbeløp hvis de er villige til å slutte.

Nytt kjempeteleskop

◆ Teleskopet i Palomar-observatoriet i California er ikke lenger verdens største optiske teleskop. Det har nå måttet vike plassen for det nye teleskopet som er montert i et observatorium i nærheten av Pastukhova-fjellet i Kaukasus. Arbeidet med dette teleskopet har tatt 14 år. Teleskopet veier 850 tonn og er montert på en horisontal, dreibar akse. Speilet har en diameter på seks meter, sammenlignet med Palomar-teleskopets speil, som har en diameter på fem meter.

Gud og engelskmennene

◆ Ifølge en meningsmåling som nylig ble foretatt for BBC, er det nå færre engelskmenn enn noensinne som tror på Gud. Bare 29 prosent av dem som ble spurt, sa at de trodde på en «personlig Gud». I 1963 var tallet 38 prosent. Det var 42 prosent som innrømmet at de aldri går i kirken, mens 11 prosent går i kirken mindre enn én gang i året.

Språklige forandringer

◆ Språkene — og folks innstilling til dem — forandrer seg. Etter oljekrisen for et år siden har det for eksempel vært stor interesse for arabisk i USA. Språkskolene kan fortelle at tallet på dem som vil lære arabisk, i mange tilfelle er firedoblet. Dette skyldes delvis at mange forretningsfolk håper på å få seg arbeid i Midtøsten. Det er anslagsvis 100 millioner mennesker som snakker arabisk. Da den romersk-katolske kirke holdt sin bispesynode i september, følte de fleste prelatene at de var nødt til å bruke latin. Etter møtene brukte de fleste moderne språk — til stor lettelse for både talere og tilhørere. Én teolog sier: «Biskopene snakker et forferdelig dårlig latin.»

Uri Geller testet

◆ Vitenskapsmenn ved Stanford Research Institute i California foretok nylig visse eksperimenter i forbindelse med Uri Geller, som hevder at han er i besittelse av overnaturlige evner. Geller ble plassert i et rom med metallvegger som skulle hindre at han kunne se ut eller motta radiosignaler. Utenfor rommet ble en ordbok åpnet på et tilfeldig sted, og det ble laget en tegning som skulle beskrive et av ordene. Geller skulle så lage den samme tegningen. De fleste av tegningene var påfallende lik de originale, ifølge en artikkel i det konservative britiske tidsskriftet Nature.