Vi betrakter verden
1974 — spådom og virkelighet
◆ Menneskene i verden har en svakhet for å forutsi hvordan framtiden vil komme til å arte seg. Den 6. juli 1949 kom for eksempel det amerikanske Milwaukee-bladet Sentinel med en «forutsigelse» av hvordan forholdene ville være 25 år fra da av. Hva ble forutsagt? «I 1974 vil prisene være så lave at forbrukeren [vil] kunne velge de ting han har lyst på i øyeblikket, og deretter kassere dem like lett som klærne fra i fjor.» La oss sammenligne dette framtidssynet med virkeligheten. Den 6. juli 1974 sto det i New York Times: «Stadig stigende matvarepriser gjør det vanskeligere og vanskeligere for de fattige land — og for fattige mennesker overalt — å få del i de begrensede matvareforsyningene og fortsatt ha penger til nesten like livsnødvendige ting.»
En gårdbrukers syn
◆ Over hele USA planla bøndene i år å holde tilbake sine hveteavlinger inntil de kunne få topp-pris. I byene er det noen som har vanskelig for å forstå en slik framgangsmåte. Melvin Winger, som er gårdbruker i Johnson i staten Kansas, forteller om den vanskelige stilling bøndene er i: «I fjor solgte de fleste bønder her omkring sin hvete på et tidlig tidspunkt og opplevde deretter at prisene steg til det dobbelte. I år har vi lært av dette og kommer til å vente.» Han kaller imidlertid denne ventingen for «et virkelig hasard spill». Hvorfor? Jo, i løpet av én time i slutten av juli, da prisene på hvete sank med 30 cent pr. bushel, var Wingers 95 000 bushels med hvete plutselig 28 500 dollar mindre verdt!
Fiskedød i stort omfang
◆ I et av Norges mest produktive fiskevann, Frøylandsvannet, og i Figgjoelven i Rogaland har det i sommer funnet sted en omfattende fiskedød. I en del av Figgjoelven finnes det så å si ikke lenger fisk. Hundrevis av kilo død laks måtte graves ned for ikke å ligge å råtne langs elvebredden. I Frøylandsvannet var det sik og lagesild som først døde og fløt opp til overflaten. Senere ble det funnet død ørret og ål. At ålen også dør, anser en for å være særlig alarmerende, ettersom den vanligvis tåler sterk forurensning. Fylkesagronom Joar Oltedal sier i et intervju med Aftenposten (aftennummeret for 20. august) at det er en kombinasjon av uheldige omstendigheter som har ført til denne fiskedøden. Tilsig fra jordbruk, industri og boliger har forårsaket oksygenmangel. I tillegg til dette har lite nedbør resultert i lav vannføring i Figgjoelven og lite utskifting av vann i Frøylandsvannet. Store vannmengder blir dessuten tatt ut fra elven, ettersom hele Jæren får sitt drikkevann fra den. Med større vannføring ville fisken hatt større mulighet for å overleve, mener Oltedal.
«Jehovas vitner er flinkere»
◆ Under overskriften «Både kommunistene og Jehovas vitner er flinkere» sto det i Vårt Land (15. august) en artikkel som blant annet kom inn på kommunistenes og Jehovas vitners litteraturspredning. Det de ifølge artikkelen var flinkere til, var nemlig å spre billig litteratur. Artikkelen siterte uttalelser som forskjellige personer hadde kommet med på en internasjonal ungdomskonferanse som ble holdt her i landet for noen måneder siden. Lederen for en gruppe i Sverige som går inn for å spre religiøs litteratur, sa blant annet at «det er mange grunner til at grupper som for eksempel Jehovas vitner klarer å trykke billigere bøker enn vi. De tror på det trykte ord. De trykker store opplag, og de subsidierer litteraturen med sine misjonsmidler. . . . Mens Jehovas vitner bruker millioner på å trykke og spre litteratur, brukte de svenske frikirkene 130 millioner kroner i sand og sement på ti måneder. Vi bruker for mye penger på å gjøre kirkene våre vakre».
Gåtefulle hvalselvmord
◆ Det britiske tidsskriftet Biological Conservation forteller i et nummer at 200 hvaler en natt ved fullmåne svømte inn mot stranden på Ny Hebridene i Stillehavet og ble liggende fast der da det ble fjære og vannet trakk seg tilbake. Den lokale befolkning forsøkte å hjelpe de minste av dyrene ut i sjøen, men oppdaget da at de svømte tilbake til stranden igjen til den visse død. Det er ikke første gang det er blitt rapportert om slike masseselvmord blant hvaler, og det er blitt framsatt mange teorier om hva som kan få store flokker av hvaler til tilsynelatende frivillig å søke døden på en strand. En amerikansk forsker, dr. James Mead, som er knyttet til Smithsonian-instituttet i Washington, har studert de døde hvalene etter tre slike tilfelle, og han har konstatert at i ørene til alle vrimlet det av småormer. Han mener at disse parasitter har ødelagt hvalenes hørselsorganer, slik at de er blitt døve og derfor ikke har kunnet registrere lydbølgene fra strendene som skulle ha varslet dem om at de måtte endre kurs. En annen teori går ut på at det er lederen for en hvalflokk som har gjort seg skyldig i feilmanøvrering, når alle hvalene i flokken havner på en strand. Men fordi instinktet forteller dem at de alltid skal følge føreren, unnlater de ikke å gjøre det selv under slike omstendigheter.
Dyrearter truet av utryddelse
◆ Av en publikasjon fra World Wildlife Fund i Norge som nylig er utgitt, framgår det at til sammen ni arter pattedyr og 11 fuglearter i Norge og på Svalbard står i direkte fare for å bli utryddet. De mest kjente pattedyrene blant disse er jerv, fjellrev og bjørn. I tillegg til disse kommer 24 arter som blir karakterisert som sårbare, og 20 arter som er sjeldne, mens 37 arter blir betegnet som usikre. Hvis en utvider listen over truede dyrearter til å omfatte hele jorden, kommer en opp i mellom 1000 og 1100 arter. På en pressekonferanse hvor den ovennevnte publikasjonen ble presentert, sa naturverninspektør Magnar Norderhaug blant annet: «Det er et sykdomstegn at dyrearter utryddes. Det viser at mennesket er ute på farlige veier. Et eksempel her kan være at da man i 1960-årene oppdaget at fugler forsvant, var det samtidig et varsel om at den økende mengden av giftstoffer i våre omgivelser kunne bety en fare for mennesket selv.»