Vi betrakter verden

Religion og verdenskriser

◆ Hvordan ser verdslige ledere på religiøs innblanding i tiltak som blir truffet for å bekjempe de kriser menneskeheten står overfor? Derek Davies, som er redaktør av bladet Far Eastern Economic Review, sa til en tilhørerskare ved et møte i Hongkong, hvor det ble drøftet befolkningsspørsmål og samfunnsøkonomi, at ’tiden for intellektuell debatt og forsiktige overtalelser er forbi’. Han hevdet at «problemet har antatt slike dimensjoner at myndighetene ikke kan tillate seg å opprettholde folks frihet til å velge. Det er dessverre nå nødvendig at det blir satt i verk direkte offisielle sanksjoner mot store familier». Han nevnte som eksempler muhammedanernes ’rett’ til å ha fire hustruer og det at de nekter å spise svinekjøtt, hinduenes tilbedelse av kua og katolikkenes standpunkt i spørsmålet om fødselskontroll og sa: «Myndighetene skulle for mange år siden . . . ha begynt å sette seg ut over de foreldede lover og den moralske struktur som verdens store religioner har bygd opp. . . . Vi må bruke de redskaper vi har, i en kamp som vi ikke kan tillate blir begrenset av foreldede, religiøse lover og av teologien til prester som lever i sølibat.»

Virkningen av religiøst hykleri

◆ Det er en historisk kjensgjerning at religiøst hykleri har bidratt til at kommunismen oppsto. I forbindelse med dette har en UPI-melding kommentert en utstilling i Leningrads museum for religionens og ateismens historie. Det sies blant annet: «Den støtte noen tyske geistlige ga Hitler, og den russisk-ortodokse kirkes reaksjonære rolle i tsartidens Russland [blir framholdt]. Selv upartiske historikere hadde lite godt å si om den ortodokse kirke på den tiden, og dette har en fått mye ut av på museet . . . Utstillingene latterliggjør at så få unge i Vesten går i kirken, og harselerer over at en bruker jazz i Vestens kirker for å få disse unge til å vende tilbake . . . Kardinal Spellman blir fordømt fordi han velsignet amerikanske tropper i Vietnam.»

Den ’virkelige sykdommen’

◆ Bladet Vision sier at de kriser som dominerer avisoverskriftene, «har dekket over en av de virkelige sykdommene i det industrialiserte Europa, nemlig fravær». I Sverige regner en med at det hver dag i 1975 vil være 400 000 som er borte fra sitt arbeid. Dette er nesten fire ganger så mange som i 1960! Fra 1966 til 1972 økte antallet av dem som meldte seg «syke» i Vest-Tyskland, nesten til det tredobbelte, det vil si til 11 prosent. I Italia økte antallet av fraværende i løpet av det samme tidsrommet også til det tredobbelte, det vil si til 15 prosent. Bladet Vision bemerker at «en stor prosentdel av ’sykdomstilfellene’ synes å være bemerkelsesverdig godartet», noe som framgår av det «antall ’syke’ som midt i uken overværer fotballkamper, drar på tur, går i butikker eller fyller spillelokalene de fleste ettermiddager».

Oljekrisens pluss og minus

◆ Omkring en fjerdedel av det antall amerikanere som ville ha mistet livet i bilulykker i begynnelsen av 1974, er fortsatt i live takket være nedsatte fartsgrenser på grunn av oljekrisen, framgår det av en helsestatistikk. Antallet av syklister som er blitt drept i trafikken i USA, har derimot økt med over en tredjedel siden begynnelsen av energikrisen. Det blir nå solgt fire ganger så mange sykler i året som i 1960. Myndighetene blir derfor oppfordret til å tenke mer på syklistene når de planlegger nye veier.

Religion og hungersnød

◆ Hva har den ortodokse kirke i Etiopia gjort for å hjelpe de millioner av mennesker i landet som sulter? Martin Walker skrev i den britiske avisen The Guardian etter at han hadde oppholdt seg i landet i fem uker: «Tørke eller ikke tørke — kirken, som eier en tredjedel av all jorden, har forlangt at de utarmede bønder som forpakter jorden, skal betale leie. . . . De bønder som forpakter jord, . . . har betalt leie og skatter med omkring 90 prosent av avlingene sine.» Walkers rapport som er blitt gjengitt i bladet Times Magazine, viser at en guvernør «hårdnakket nektet å dele ut noen av de matvarer som var blitt sendt som hjelp til befolkningen, før hver eneste sekk av hans eget korn var blitt solgt til en pris som var tre ganger så høy som normalt. . . . Guvernøren hadde hver måned gitt 3000 kroner i bidrag til kirken, og presten hadde truet befolkningen med at den ville bli bannlyst hvis den gikk til angrep på guvernøren».

Heksedoktorer og sport

◆ Sportsreferent Hezekiah Wepukhulu fra Kenya anslår at 90 prosent av landets ledende fotballklubber leier heksedoktorer som skal hjelpe dem til å vinne fotballkamper. Han sier: «Undertiden setter fotballagene ut vakter rundt omkring på stadionet før en kamp, for å hindre at deres motstandere forhekser banen. . . . spillerne unngår å komme inn gjennom den offisielle porten i tilfelle den skulle ha blitt forhekset på en eller annen måte. . . . Baller som en har fått mistanke om inneholdt amuletter, er blitt skåret opp under en kamp.» Øst-Afrikas mest kjente sportstrollmann, Shariff Omar, skrev og tilbød seg å gjøre bruk av sine trolldomskunster for å hjelpe det engelske fotballaget til å vinne verdensmesterskapet. Han sa at «de ignorerte det og betalte dyrt for det» da de tapte.

Farer forbundet med ønskekvisten

◆ I dag er det fortsatt mange som leter etter vann ved hjelp av ønskekvisten. Et brev som sto gjengitt i bladet Buckeye Farm News, som kommer ut i Ohio i USA, henleder oppmerksomheten på et brev fra formannen i en amerikansk forening for vannletere som gjør bruk av ønskekvisten. Han gjorde innsigelser mot en artikkel i bladet Vakttårnet, hvor det å søke etter vann ved hjelp av ønskekvisten blir satt i forbindelse med spiritisme, og hvor det blir anbefalt at en avholder seg fra denne form for vannleting. Han kom imidlertid med denne innrømmelsen: «Poenget i artikkelen har kanskje noe for seg. Vi er enig i den teori at det å gå med ønskekvist for å finne vann er en form for ESP, og at det å gi seg av med en hvilken som helst form for ESP kan føre til at en blir ’besatt’ eller kommer i kontakt med onde åndemakter, hvis ikke en treffer visse forholdsregler.»

De drakk seg til døde

◆ To menn i Florida har for godt fått avgjort en gammel trette om hvem av dem som tålte å drikke mest. Begge døde i løpet av to dager etter en konkurranse hvor hver av dem drakk mellom én liter og én og en halv liter gin på under én time. Legene sa at dette kvantum alkohol var «mer enn nok til å være dødelig». Det kan forårsake døden ved å lamme hjertet eller åndedrettsorganene eller få hjernen til å svulme opp.