En lang tid, men ikke lengre enn nødvendig

DET har nå gått nesten 6000 år siden menneskene begynte å gjøre seg uavhengige av Gud. Det er vanskelig å forestille seg alle de lidelser som millioner av mennesker har vært utsatt for i løpet av disse tusener av år som følge av kriger, hungersnød, forbrytelser og urettferdighet.

Selv om vi godtar den kjensgjerning at menneskenes handlemåte har vært i strid med Guds vilje, slik den kommer til uttrykk i Bibelen, gjenstår spørsmålet: Hvorfor har Gud latt forholdene være slik i så lang tid? Hvorfor har han ikke grepet inn før for å gjøre slutt på menneskenes lidelser? Hvorfor har han til og med latt mennesker som bestreber seg på å gjøre hans vilje, lide sammen med alle andre? Det er en grunn til det, en alvorlig grunn.

Et stridsspørsmål som måtte avgjøres

Grunnen er at det oppsto et stridsspørsmål, som måtte avgjøres. I forbindelse med det opprør som hadde begynt innen Jehova Guds universelle familie, ble det dratt i tvil hvorvidt Gud med rette utøvde sitt herredømme. Kunne menneskene, ja, kunne Guds åndesønner bli lykkelige ved å følge en slik uavhengig handlemåte? Ville de virkelig få det bedre på den måten? Eller ville tiden vise at en slik handlemåte ville være katastrofal, en stor feiltagelse, og at Guds vei er den rette, den beste og den eneste som fører til liv i fred, sikkerhet og lykke?

Det ville ikke bare ta mange dager eller år, men mange generasjoner før dette kunne bli besvart på en måte som ikke levnet skygge av tvil. Men avgjørelsen ville være verd all den tid som var nødvendig, for stridsspørsmålet berørte hele universet og dets framtidige fred og gode orden.

Den tid Gud tillot at det skulle gå før dette spørsmålet ble avgjort, ville også gi alle hans fornuftutstyrte skapninger anledning til å bli klar over hvilken side av stridsspørsmålet de ville stille seg på. De som stilte seg på Guds side, ville få anledning til å vise hvilken ubrytelig hengivenhet og lojalitet hans skapninger kan vise overfor hans herredømme under alle slags forhold, til og med når de med urette blir forfulgt, ja, like til døden. Han ville la dem vise at kjærlighet til ham og til rettferdigheten er mye sterkere enn selviskhet, noe hans trofaste tjener Job viste. — Job 1: 7—12; Rom. 5: 3—5.

På denne måten vil det ikke bli truffet noen halvveis avgjørelse i stridsspørsmålet, men det vil bli fullstendig avgjort, slik at det ikke i framtiden vil bli nødvendig å ta det opp på ny. Jehova Gud godtar ikke noe mindre enn dette. Og det kan vi være glad for, ettersom det bare er en slik avgjørelse som kan åpne veien for virkelig fred og sikkerhet for hele Guds universelle familie, både i himmelen og på jorden. Det finnes beviser for at tiden er i ferd med å løpe ut, og at den tid da Gud skal gripe inn på en avgjørende måte, er nær. Hva har resultatet vært av at han har latt det gå så lang tid? Hva har det vist?

Resultatene av menneskenes uavhengige handlemåte nå åpenbare

Menneskene har nå hatt tilstrekkelig anledning til å vise hva de kan gjøre med hensyn til å styre jorden og forsøke å gjøre det uten Gud. Det er nok så at noen regjeringer bruker slike uttrykk som: «Vi stoler på Gud», og mange mennesker sier når de kommer i vanskeligheter: «Måtte Gud hjelpe oss!» Men i virkeligheten har menneskeheten som et hele gitt lite akt på Guds Ord og har ikke vært interessert i å lære hans vilje å kjenne. Gud har derfor latt dem «fare i sitt hjertes hardhet, for at de skulle vandre i sine egne onde råd», akkurat som han gjorde med sitt folk Israel i gammel tid. (Sl. 81: 13) Hvor hen har dette ført dem?

Særlig i løpet av de siste 50 årene har menneskene utrettet ting som en aldri tidligere hadde forestilt seg at de kunne klare. De har vært på månen, fått i stand et verdensomfattende kommunikasjonssamband, bygd store fabrikker, store fly og store skip, temmet atomkraften og framstilt imponerende datamaskiner som løser innviklede matematiske problemer i løpet av noen sekunder. Men hvilken betydning har alt dette hatt når det gjelder å hjelpe menneskene? Har det gitt den menneskelige familie bedre mat og bedre boliger? Er den blitt tryggere og lykkeligere?

Hvordan er det med matsituasjonen? I en rapport fra De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk sies det: «Verdenssituasjonen i 1974 er vanskeligere og mer usikker enn noen gang siden årene etter den annen verdenskrigs ødeleggelser.» For å si det enkelt lider hvert fjerde menneske på jorden i dag av alvorlig underernæring. Kan dette sies å være et vellykket resultat?

Hvordan er det med de rike industrilandene? En rapport fra De forente stater sier: «Det er en sørgelig og tragisk sannhet at vi i de siste årene har beveget oss bakover i kampen for å gjøre slutt på sult, fattigdom og underernæring.» — New York Times for 20. juni 1974, sidene 1, 17.

Menneskene skryter av at de har «erobret» jorden. Men den svenske vitenskapsmannen Georg Borgström sier: «Menneskene har virkelig hatt en enorm innvirkning på jordens overflate. . . . De har imidlertid frambrakt flere ørkener enn de har irrigert nytt land; de har hogd ned over halvparten av skogene i verden; de har blottlagt store landområder og utsatt dem for vannets og vindens ødeleggende krefter, og gjennom overdreven dyrking har de ødelagt mange flere mål matjord enn de noen gang har bygd opp eller frambrakt.»

Vitenskapsmenn sender ut stadig flere advarsler om at menneskenes misbruk av energi og forurensning av luften kan frambringe alvorlige forandringer i vær- og klimaforholdene. Viser ikke den nåværende situasjon i virkeligheten i hvor høy grad menneskene trenger Skaperens ledelse for å kunne gjøre jorden til et godt og produktivt sted å bo på, et sted hvor det ikke engang blåser ødeleggende stormer?

Menneskene har utviklet forbausende metoder for rask bygging av boliger og store skyskrapere. Likevel blir det ikke færre slumkvarterer rundt omkring i verden; det blir tvert imot flere og flere av dem. Verdens befolkning øker dessuten nå med omkring 78 millioner i året.

Selv om menneskene har nok mat å spise og gode hus å bo i, kan de ikke være virkelig lykkelige hvis de ikke også kan føle seg trygge. De forente nasjoners generalsekretær, Kurt Waldheim, sa for en tid siden: «Trass i den materielle framgang har menneskene aldri hatt en større følelse av usikkerhet enn den de opplever i dag.»

Menneskene har aldri ved det styre de har utøvd uten å ta Gud i betraktning, vært i stand til på en vellykket måte å dekke slike livsnødvendige behov som behovet for mat, ren luft, rent vann, gode boliger og trygghet. Det er ikke bare det at de ikke har vært i stand til å dekke disse behovene, men forholdene er nå mer kritiske enn noensinne tidligere. Rektor ved Roosevelt universitet i Chicago, Rolf A. Weil, sier: «Det er for svakt uttrykt å si at gamle problemer ikke er blitt løst . . . de er tvert imot bare blitt mer globale og mer kritiske. . . . vi står overfor store, verdensomfattende problemer av hittil ukjent størrelse.» — Vital Speeches of the Day for 1. februar 1974, side 236.

Selv om noen forsøker å gi Gud skylden for disse tilstandene, er det andre som innrømmer at årsaken ligger andre steder. Redaktøren for New York Times, James Reston, peker på det virkelige problemet og sier: «En kan ikke kaste et flyktig blikk på avisoverskriftene i dag uten å undre seg over hva verden går i møte. . . . se hva som skjer når mennesker, institusjoner og nasjoner setter sine selviske interesser foran alt annet. . . . Den nakne kjensgjerning i alle land er at det å følge en selvisk handlemåte ikke fører fram.» Men det har menneskene gjort i 6000 år, og det er ikke noe som tyder på noen endring.

Hvilken rolle har verdens religioner spilt?

Har verdens religioner hatt noen skyld i dette? Har de vist virkelig omsorg for den menneskelige familie og hjulpet menneskene til å oppnå Guds velsignelse? Har de vist menneskeheten veien tilbake til Jehova Gud og hans herredømme?

Historien viser at verdens religiøse organisasjoner har samarbeidet med de politiske makter, at de ofte har vært hånd i hanske med dem og hjulpet dem med å bygge opp store imperier og få folk til å innta en gunstig holdning til dominerende og korrupte herskere. I tillegg til at de religiøse lederne har ledet blodige korstog og opprettet inkvisisjoner, har de velsignet politiske og kommersielle kriger og dekket over offentlig korrupsjon. Dette har de religiøse organisasjoner høstet fordeler av, og det har også gitt dem en fremtredende posisjon. De bærer en stor del av ansvaret for menneskenes lidelser.

Legg merke til følgende eksempel fra vår egen tid. I en artikkel i New York-bladet Times Magazine som kom inn på tørken i Etiopia, sto det:

«Tørke eller ikke tørke, kirken, som eier en tredjedel av all jorden, har forlangt at de fattige bøndene skal betale leie. Og det samme har aristokratiet gjort. Bøndene i Etiopia har betalt omkring 90 prosent av sine avlinger i leie og skatter.»

Verdens religioner har ikke klart å lære sine medlemmer å være ærlige, ha en god moral og en sømmelig oppførsel og vise nestekjærlighet. Umoral, kriminalitet, uærlighet blant arbeidstagere og rasemessige uoverensstemmelser øker stadig. Bladet Saturday Review/World for 18. mai 1974 sier: «Uansett hvor en vender blikket, ser en beviser for at en oppløsning av den moralske struktur er uunngåelig.»

Hvorfor Gud har tillatt dette

Menneskene kan aldri fjerne all den smerte, sorg og skade som et styre uavhengig av Gud har vært årsak til i løpet av nesten 6000 år. Men det kan Jehova Gud. Han kan gjøre slutt på alle menneskenes lidelser og fjerne alt menneskelig vanstyre fra jorden. (Dan. 2: 44) Men ikke bare det, han kan også utslette alle de skadelige virkningene av et slikt styre, slik at det blir som om det aldri har eksistert. Hvordan vil han gjøre det?

Som livets Skaper er han i stand til å gi dem som har dødd, liv igjen. Hans Ord viser at under hans Sønns styre vil han tømme gravene og gi dem som blir oppreist, anledning til å følge en handlemåte som fører til evig liv. (Joh. 5: 26—29; Ap. gj. 24: 15; Åpb. 20: 11—13) Da vil det bli slik som det sies i den inspirerte profetien i Esaias 25: 8: «Han skal oppsluke døden for evig, og Herren, Israels Gud, skal tørke gråten av alle ansikter.»

Ved å gjenopprette paradisiske forhold på jorden og innføre fred, rettferdighet og enhet overalt gjennom sin Sønns rettferdige styre kan Gud fjerne alle bitre minner fra fortiden hos dem som da lever på jorden. For alle lydige mennesker som har fått liv på en paradisisk jord, vil det bli som det var den gang Jehova førte sitt folk i gammel tid tilbake til deres hjemland etter at de i mange år hadde vært i fangenskap i Babylon. «De første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu. . . . gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper!» (Es. 65: 17, 18) Gjennom sitt himmelske rike ved sin Sønn har Gud lovt at han «skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer». — Åpb. 21: 2—4.

Det krever tro å sette sin lit til dette. Bibelen sier at «uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham». (Heb. 11: 6) Blind tro har ingen verdi. Men tro som er basert på beviser, kan gi en et sikkert håp. Gud har gitt oss tilstrekkelige beviser for at han ikke bare eksisterer, men at han også «lønner dem som søker ham». Tenk over hva han har gjort før i tiden som bevis for at han har omsorg for menneskene og er interessert i deres beste.

[Bilde på side 14]

En rettssak kan ta mange uker, selv om den bare omfatter to personer. Hvis det var ditt rykte, din eiendom eller ditt liv som sto på spill, ville du da ikke ønske at den rettslige behandling skulle være grundig, selv om det ville ta tid? Det store stridsspørsmål som skal avgjøres, omfatter alle fornuftutstyrte skapninger i universet. Det er derfor logisk at det måtte ta lang tid å avgjøre det

[Bilde på side 15]

Har de «framskritt» menneskene har gjort i løpet av 6000 år, virkelig løst livets grunnleggende problemer, gitt menneskene trygghet og fjernet arbeidsløshet, sult og kriminalitet?