Hva vi kan gjøre når det blir matmangel

FRAMTIDSUTSIKTENE er dystre. En amerikansk avis skrev: «Idet den nordlige halvkule går inn i vekstsesongen 1974, er det millioner som sulter. . . . Matvaresituasjonen er nå gjenstand for internasjonal oppmerksomhet. Noen spår katastrofe, ikke bare for dem som lever i den ytterste fattigdom, men for hele verden.» — Milwaukeeavisen Journal, 7. april 1974.

Virkningene av matmangelen gjør seg allerede gjeldende også i de rikere land. Matvareprisene har føket i været. Følgen er at millioner av familier ikke har råd til å kjøpe den maten de er vant til.

Er du en av dem som er blitt nødt til å legge om kostholdet? Hva vil du gjøre når du ikke lenger har råd til å skaffe deg den slags mat som du nå spiser, eller når det simpelthen ikke går an å få tak i slik mat? Det finnes faktisk en hel del andre ting du kan spise, og mange av disse vil være bedre for helsen din.

Fordeler for mange

Ernæringsekspertene er i virkeligheten av den oppfatning at det vil være en fordel med nedskjæring i matforsyningen, i hvert fall i enkelte av de rike landene, hvor folk spiser for mye. Om lag 45 prosent av den amerikanske befolkning er for eksempel minst 20 prosent overvektig. Matmangel kan tvinge noen av de overvektige til å spise mindre i sin alminnelighet og spesielt til å spise mindre av den slags mat som er skadelig for helsen.

Dr. Jean Mayer, som er professor i ernæringsvitenskap ved Harvard universitet, sa: «Faktum er at vi amerikanere nokså lenge har spist for mye av de gale tingene. Prisstigningen kan komme til å tvinge folk til å gjøre det som alle våre forsøk på å lære dem riktig ernæring ikke har klart å få dem til å gjøre. Det vil framfor alt si at vi må spise mindre kjøtt og mindre fett på det kjøttet vi spiser.»

Enkelte ernæringseksperter hevder at det kan få katastrofale følger at amerikanere spiser så mye kjøtt som de gjør. I 1973 spiste hver amerikaner gjennomsnittlig 54 kilo storfekjøtt, og da kom altså andre kjøttsorter i tillegg! Det er tydeligvis farlig å spise for mye av den slags næringsrik mat. «Den store, fete steken burde overlates til karer som har tungt kroppsarbeid, og som ikke risikerer å pådra seg en hjertesykdom — en fare som truer halvparten av den amerikanske befolkning,» sier dr. George Briggs, som er professor i ernæringsvitenskap ved California universitet.

Ikke bare amerikanerne, men også millioner av andre mennesker kunne med fordel spise mindre kjøtt og mer korn. Det kreves mange kilo korn i form av dyrefôr for å produsere ett kilo kjøtt. I China, hvor folk spiser forholdsvis lite kjøtt, men en god del korn, går det derfor med mye mindre mat pr. person.

En av de ting en nasjon kan gjøre når matmangelen tiltar, er følgelig å spise mindre kjøtt. For å vise hvor langt maten da ville rekke, sa dr. Mayer: «Den samme mengde mat som nå går med til å mette 210 millioner amerikanere, ville mette halvannen milliard kinesere som fikk vanlig kinesisk kost.»

Prisøkningen begynner så smått å tvinge noen til å kjøpe annen mat enn den de har vært vant til. Britene spiser for eksempel mindre kjøtt nå enn for 20 år siden, da det var rasjonering på kjøtt. Slike forandringer i spisevanene er tydeligvis gagnlige for mange.

På den annen side må en få nok næring for å kunne bevare en god helse. Hva slags mat kan en spise for å forvisse seg om at en får den næring en trenger?

Billigere, men næringsrik

Det er i virkeligheten mye rimelig mat som inneholder langt mer næring enn dyrere mat. Og vi har mye mer godt av å spise mindre mengder næringsrik mat enn en mengde av alle de næringsfattige produktene som er i handelen i vår tid, og som ofte også er atskillig dyrere.

Du vil ha mye igjen for å undersøke forskjellige matvarers næringsverdi. Enkelte kokebøker inneholder opplysninger om det. Hvis du ikke har noe slik litteratur selv, kan du sikkert få låne noe på biblioteket. Det at du kjenner forskjellige matvarers næringsverdi, vil ikke bare hjelpe deg til å lage sunne og rimelige måltider, men vil også gjøre selve matlagingen mer interessant.

Noe av det første en lærer, er at proteiner er viktige for helsen. Kjøtt og slike produkter som egg og melk er viktige proteinkilder. Men belgfrukter, for eksempel erter og bønner, er også rike proteinkilder og faller som oftest mye rimeligere. «Et voksent menneske kan klare seg bra bare på disse proteinene,» sier dr. Mayer. Ifølge ham bør imidlertid barn også få animalske proteiner. Noen ernæringseksperter sier at voksne også må sørge for å få det.

I en kokebok kan en finne oppskrifter på mange forskjellige velsmakende retter som en kan lage av belgfrukter. Brød, paier, supper, stuinger og salater kan lages av belgfrukter. Soyabønner blir for eksempel markedsført i mange forskjellige former — tørkede soyabønner, soyamelk, soyaolje, soyamel og så videre. Og det finnes utallige oppskrifter som viser hvordan en kan utnytte disse produktene. Upolert ris er rik på vitamin B og kan brukes i stedet for makaroni og spaghetti.

Mange familier vil likevel ha kjøtt, som er rikt på proteiner. Leveren, nyrene, lungene, hjertet, tungen og andre organer er ofte rimeligere enn annet kjøtt, men likevel like næringsrikt. Og det er mange herlige retter som kan lages av dem. Hjertet kan for eksempel serveres stekt. Det faste og fine kjøttet og den milde biffsmaken gjør at det er ideelt til gryteretter, og det kan også skjæres opp i skiver og brukes til pålegg. Fisk er jevnt over rimeligere enn kjøtt og er også en utmerket proteinkilde.

Den populære issalaten, som ofte blir brukt i salater, kan erstattes av ting som er billigere, men likevel mer næringsrike. Finhakket hvit eller rød kål kan tjene dette formål. Med den rette dressing til kan det bli minst like velsmakende.

Brød er et annet viktig næringsmiddel, spesielt helkornbrød og grovt brød. Mange familier kjøper daggammelt brød i sekker på brødfabrikker og sparer en god del på den måten. Brødet holder seg godt i dypfryseren.

Utnytt maten bedre

En forstandig husmor vil prøve å bevare så mye som mulig av næringen i maten. Frukt og grønnsaker bør ikke ligge i vann stort lenger enn i et minutt. På den måten unngår en at vitaminer og mineraler går tapt.

Når en har kjøpt grønnsaker, bør en vaske dem så snart som mulig i kaldt vann. Det som skal brukes til neste måltid, kan oppbevares i en bolle eller lignende med lokk over, og det som ikke skal brukes på en stund, kan tørkes med en gang og legges i plastposer som lukkes godt etter at luften er klemt ut. Salater bør helst tilberedes like før servering og bør stå tildekket til de skal spises. Lag ikke mer enn det som går med til ett måltid.

Frukt og grønnsaker mister mye av næringen når de blir skrelt. På grunn av den utbredte bruken av plantevernmidler kan det imidlertid være nødvendig å skrelle frukt og grønnsaker som en kjøper i forretningene, selv om det betyr at en da kaster mye god næring i søplet. Noen bruker en stiv børste til å fjerne jord og giftstoffer med.

Det er lurt å bruke så lite vann som mulig når en koker grønnsaker, og å ta vare på hver eneste dråpe av kraften og bruke den senere i supper og sauser. Oppbevar den i et tett glass. Dr. Endel Karmas, som er professor i ernæringsvitenskap ved Rutgers universitet, forklarer hva som ofte skjer:

«Familiene spiser vanligvis sine erter eller frosne grønnsaker uten den kraften som grønnsakene blir kokt i. De heller ut alle mineralene og en del av vitaminene. Når maten tilberedes, går mineraler og vitaminer som løses opp i vann, over i vannet — det vil si, folk tømmer ut den næringsfylte kraften.»

En som er flink til å lage mat, unngår også å overkoke grønnsakene, for da blir næringsstoffene ødelagt. Noen varmer aldri opp restene, men serverer dem kalde for å bevare næringen. Dette kan gjøres på mange delikate måter. En må også unngå å brenne kjøttet, ettersom verdifulle vitaminer og mineraler da blir ødelagt.

Matnyttige planter

Mange gode, matnyttige planter vokser ute i skog og mark. Det finnes bøker som hjelper en til å identifisere forskjellige viltvoksende planter som inneholder mye næring. Løvetann er en slik plante. De unge bladene på den kan brukes som salat. Løvetannblad inneholder mer vitamin A enn alle vanlige bladsalater og er også rike på kalk, fosfor, jern, natrium og kalium. Noen lager vin av blomstene. Røttene kan hakkes opp og brukes i salater, eller de kan tørkes, ristes og males og så brukes som kaffesurrogat.

Brenneslen er et annet svært næringsrikt ugress. De fine skuddene inneholder store mengder vitamin A og C og også en del vitamin B. De er dessuten rike på kalium, kalk, fosfor og jern og inneholder videre protein og druesukker. De unge skuddene som kommer om våren, kan brukes som spinat eller blandes med bladsalat, og en kan også koke suppe på dem. De kan dypfryses som de er, og brukes senere eller tørkes og males til mel.

Meldestokk er en utmerket erstatning for spinat. De unge bladene kan tilberedes på samme måte som spinat eller brukes i salater. Foruten de mange spiselige urtene finnes det en mengde forskjellige sopper, nøtter og bær som kan spises.

Krisesituasjoner

Hvis det blir hungersnød, slik som mange spår, kan det være av største betydning å vite hva vi trygt og med fordel kan spise av det som vokser omkring oss.

En har hørt om mennesker som har kjørt seg fast ute i villmarken og sultet i hjel, omgitt av en mengde spiselige planter. Men det store spørsmål er: Hva kan en spise?

Det kan være til stor hjelp å se hva fugler og dyr spiser. Som regel kan en spise det samme som de gjør. Men ikke bestandig. Hvis du er i tvil og lurer på om noe er giftig, kan du ta en liten bit og holde den i munnen. Hvis den brenner på tungen eller smaker bittert eller vammelt, så spytt den ut. Det er ikke sannsynlig at du kommer til å dø av å smake på en giftig plante på denne måten.

For å få litt variasjon har eskimoer plyndret musereir for røtter, nøtter og grønne blad som musene har lagret for vinteren. De vet at de kan stole på at musene samler mat som også er spiselig for mennesker. De legger da fisk igjen i stedet for det de tar, slik at musene kan overleve og samle grønnsaker til vinteren etter også.

Nesten alt slags gress og all slags kløver kan spises, men magen vil måtte venne seg til den slags føde litt etter litt. På trær og busker er det også mye som kan tjene som mat. Friske knopper og skudd kan være spiselige. Den indre barken eller splintveden på forskjellige trær kan være verdifull føde. Mange har tørket den og skåret den opp og så malt den og brukt den i grøt og i brød. Lav og mose kan også spises. Det sies at oppdagelsesreisende i arktiske strøk har overlevd ved å spise det. Dunkjevlen kan tjene som føde på en rekke forskjellige måter.

Nesten alle friske dyr kan tjene som føde for mennesker. De fleste vil kanskje ha betenkeligheter med å spise visse dyr, for eksempel bjørner, jerver, hunder, rever, katter og slanger og ekorn, markmus og andre gnagere. Noen av disse blir imidlertid sett på som delikatesser enkelte steder.

Praktisk talt alle fugler kan spises, deriblant kråker, skjærer, måker og svaner. Eggene kan også sankes og spises i en nødsituasjon. I tillegg til dette har vi insektene. Gresshopper, maur og termitter har i lang tid tjent som mat for enkelte folkeslag.

Mange fugler og andre dyr lever av larver, kålormer og marker, og mennesker kan også spise disse hvis det blir nødvendig. Det finnes i virkeligheten et rikt utvalg av mat blant disse utallige krypene. Vi synes kanskje at det må være vemmelig å spise dem, men de er næringsrike og i mange tilfelle også svært velsmakende. Snegler blir jo for eksempel regnet for å være en virkelig delikatesse av matskjønnere.

Det er i virkeligheten en hel del vi kan gjøre etter hvert som matvaresituasjonen forverrer seg. Hvis kjøtt er en viktig del av kosten vår, kan vi skjære ned kjøttforbruket. Vi kan sette oss inn i hvilken næringsverdi de forskjellige fødemidler har, og spise dem som er best for oss. Vi kan også sette oss inn i hvordan vi kan bevare matens næring best mulig mens vi tilbereder og koker den. Og vi kan sette oss inn i hvilke planter og dyr omkring oss vi kan spise hvis den nåværende matmangelen skulle utarte til regelrett hungersnød.

[Bilde på side 4]

EN AMERIKANERS MENY REPRESENTERER LIKE MYE MAT SOM DET OVER SJU KINESERE SPISER

[Bilde på side 5]

Når du har kokt grønnsaker, bør du ta vare på kraften og bruke den senere i supper og sauser

[Bilde på side 6]

Av løvetann kan en lage salat, vin og kaffesurrogat

[Bilde på side 6]

Dunkjevlen er blitt kalt «myrenes og sumpenes supermarked». Etter blomstringen kan akset kokes og spises som grønnsak, pollenet kan brukes til pannekakemel, den stivelsesholdige rotstokken kan tjene som poteterstatning, og den skrelte stengelen smaker nesten som agurk