Vi betrakter verden
«Hvert land må redde seg selv»?
◆ Generaldirektøren for De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) sa for noen måneder siden at «i midten av året [1974] vil verdens reservelagre av matvarer antagelig svare til bare tre ukers forbruk». En annen som er knyttet til FAO, tilføyer: «Bare én svært dårlig høst et eller annet sted kan bety at hvert land må redde seg selv.» Men selv om et land har korn, kan det undertiden bli slik at «hver mann må redde seg selv». Bladet Time rapporterer at i noen hungerrammede land har «offentlige tjenestemenn latt noe av det korn som er blitt gitt i gave, gå gjennom kommersielle kanaler og solgt det med stor fortjeneste. Mye . . . blir liggende i store hauger på kaiene, hvor det blir bytte for rotter, gresshopper og tyver». FN’s generalsekretær Kurt Waldheim sier at ’myndighetene har fortalt ham at de ikke kan få kornet transportert til de områder som er hardest rammet’, fordi det ikke finnes veier og kjøretøyer.
Mat eller golfbaner?
◆ Amerikanerne sprer nesten like mye kunstgjødsel på sine gressplener, kirkegårder og golfbaner i år som det trengs for å dekke det kvantum som verdens fattige land mangler. Presidenten for Overseas Development Council, James P. Grant, gjorde nylig en underkomité i det amerikanske senat oppmerksom på dette og sa at «folk i De forente stater burde få vite at den måten vi spiser på — og gjødsler våre plener på — har innvirkning på menneskeliv overalt».
Husholdningsavfallet «sladrer»
◆ Det folk kaster, kan fortelle en hel del om dem. Antropologen William Rathje sier: «Det en finner i søppeldunken, viser hva folk virkelig har gjort, ikke hva de mente de gjorde . . . eller ønsket at de gjorde.» Han ledet en gruppe lærere og elever ved Arizona universitet i et prosjekt som gikk ut på å undersøke husholdningsavfallet fra områder med forskjellig økonomi i byen Tucson. Ett av resultatene av deres omhyggelige undersøkelse var at hvite familier sløste mer enn mindretallet. «Familier i middelklassen kunne antagelig spare minst 100 dollar i året bare ved å sløse mindre med kjøtt,» sa Rathje.
Katalog over tusenvis av stjerner
◆ Sovjetiske astronomer, som bruker en datamaskin og opplysninger fra observatorier rundt omkring i hele verden, har utarbeidet en katalog over 3790 stjerner som kan ses med det blotte øye. Listen er blitt laget av Shevchenko-observatoriet i Kiev i Ukraina. — Nytt fra UNESCO nr. 4/74.
Allsidig kommunikasjonssatellitt
◆ I slutten av mai ble det fra Cape Kennedy skutt opp en komplisert satellitt som en håper vil kunne etablere en pålitelig toveis stemme- og billedkommunikasjon med isolerte landsbyer i strøk hvor fjell og andre naturforhold gjør radiosambandet upålitelig og vanlig fjernsyn nesten umulig. Satellitten skal blant annet gjøre det mulig for en sykepleier som arbeider i en fjerntliggende landsby i Alaska, å vise fram en pasient til en lege ved et sykehus flere hundre kilometer borte. Konsultasjoner mellom legen og sykepleieren og overføring av elektrokardiogrammer og røntgenbilder skulle også være mulig. Satellitten vil også bli brukt til å overføre opplæringskurser for lærere i avsidesliggende strøk og også programmer for elevene. Den vil dessuten bli brukt i voksenopplæringen og til helseopplysning og annen undervisning for skolebarn i isolerte strøk. Hovedvekten ved satellittens virksomhet vil således bli lagt på helse og undervisning.
’Bruk av helblod uforsvarlig’
◆ I en medisinsk melding som ble sendt til sykehus som mottok blod fra det tyske Røde Kors, ble det sagt: «I flere år har det vært foretatt observasjoner med hensyn til bruk av såkalt ’helblod’ i terapeutisk henseende. På grunn av de mange uunngåelige bivirkninger ser det ut til at ytterligere bruk av [helblod] er uforsvarlig. . . . Dessverre er det ingen måte å unngå mulig overføring av syfilis på når en bruker ferskt blod.» I betraktning av at ansvaret for uønskede reaksjoner «kan bli lagt på blodgiversentralen», sier det tyske Røde Kors, «vil vi — i likhet med hva andre blodgiversentraler allerede har gjort . . . slutte å levere helblod».
Kirker eller hus?
◆ Prestene i Roma fortsetter å komme med voldsomme utfall mot de tradisjonelle bånd mellom hierarkiet og de rike og mektige, et forhold som går ut over de fattige. I en traktat som deles ut av «lekfolk og prester i Sankt Leo den stores sogn», heter det: «I 25 år har vi nå vært plaget med bygging av kirker som ingen ønsker. . . . det er blitt brukt så mange milliarder [lire] at det ville ha vært tilstrekkelig til å gi alle som bor i skur, et hus. . . . Har vi lov til å be til Gud i disse templer som er blitt bygd for ’horelønn’? (Mika 1: 7)»
Troen på Djevelen brer seg
◆ Dette faktum sjokkerte vitenskapsmenn som var samlet til et møte i den amerikanske forening til vitenskapens fremme. De fikk vite at antallet av amerikanere som tror på Djevelen, har steget fra 37 til 48 prosent i løpet av ni år, mens ytterligere 20 prosent tror at Djevelen sannsynligvis eksisterer. Vitenskapsmennene hadde trodd at utviklingen og rasjonalismen gradvis ville ha fjernet en slik tro. Forskeren knyttet denne troen sammen med ’tider med stort press, hvor allting ser ut til å gå i oppløsning’. En senere undersøkelse viser et enda høyere tall, nemlig at 53 prosent tror på Djevelen, og at over en tredjedel av befolkningen tror på demonbesettelse.
Overtro en hindring for legevitenskapen
◆ Mange leger har gjort seg store anstrengelser for å få bukt med tropesykdommene. Det finnes imidlertid mye som vanskeliggjør deres bestrebelser, for eksempel uvitenhet, dårlig ernæring og mangel på hygiene. Et av de problemer som ofte blir oversett, er folks tro. En ekspert i tropesykdommer, Hildrus Poindexter fra Howard universitet, sier: «En vanlig oppfatning blant mange vietnamske bønder er at jord ikke skader mennesker, selv ikke jord som er forurenset av menneskelige ekskrementer, fordi jorden er en del av mennesket. I Afrika blir barnesykdommer ofte tilskrevet onde ånder og ikke infeksjoner. Foreldrene søker derfor hjelp hos en heksedoktor og ikke hos en lege.»
En munks liv
◆ En undersøkelse som nylig ble foretatt blant de 14 000 kapusinermunker som finnes i verden, har sjokkert Vatikanet. Nesten en tredjedel av de «beskyttede» munkene antydet at de ville hilse intimt samvær med det annet kjønn velkommen. En tredjedel godkjente også vold hvis den var nødvendig for å «fremme sosial rettferdighet». Fire femtedeler av dem mente at det ville være bedre å tjene til livets opphold ved å arbeide enn ved å tigge, slik kapusinerne tradisjonelt gjør.