Kan nervesammenbrudd helbredes eller forebygges?

I BEGYNNELSEN av 1972 ble det offentlig kjent at oberst Edwin Aldrin jr., den andre mannen som satte sin fot på månen, hadde fått psykiatrisk behandling. Det så ut til at all publisiteten i forbindelse med Apollo 11-ferden hadde vært for mye for ham. Han sa: «Saken er den at jeg var på god vei til å få et riktig, gammeldags, amerikansk nervesammenbrudd.» Noen foretrekker å beskrive denne tilstanden som en «kronisk nervesvekkelse».

Den rolle nervene spiller i kroppen vår, kan sammenlignes med den rolle det elektriske anlegg spiller i en bil. Alle de mekaniske delene i en bil kan være i god stand, og likevel vil ikke bilen kunne gå hvis det er noe galt med det elektriske anlegget. En lignende situasjon oppstår hvis vårt nervesystem ikke fungerer på rette måte. Dette er grunnen til at leger skjelner mellom organiske lidelser, som betyr at det er noe galt med et eller annet organ eller en eller annen kroppsdel, og funksjonelle lidelser, hvor det ikke kan påvises at det er noe galt med selve organene.

Hvis vi kan forestille oss en elektrisk drevet bil som blir kjørt av en robot, ville illustrasjonen være enda mer treffende — roboten svarer da til sinnet, mens resten av bilens elektriske anlegg vil kunne sammenlignes med resten av kroppens nervesystem. Akkurat som hverken roboten eller bilen vil kunne fungere på rette måte hvis strømmen er svak, kan hverken sinnet eller kroppen fungere på rette måte hvis det foreligger en nervesvekkelse.

Vi bør imidlertid ikke forenkle problemet altfor mye. En nerveimpuls er ikke bare en ukomplisert elektrisk strøm. Mens ledningene i en bil utelukkende tjener som ledere, er det slik i menneskekroppen at nervene selv sender nerveimpulsen videre, akkurat som en lunte fører med seg en gnist ved å nære den. Ja, en nerveimpuls bevarer sin styrke uansett hvor langt den forplanter seg, for den blir stadig fornyet etter hvert som den beveger seg.

Symptomene på et nervesammenbrudd

Det knytter seg mange forskjellige symptomer til et nervesammenbrudd. Noen av dem er utmattelse som ikke skriver seg fra fysiske anstrengelser, og en ubestemmelig følelse av tretthet som kan bli så sterk at en ikke er i stand til å gjøre noe i det hele tatt. Andre symptomer er rastløshet, søvnløshet og nervøs mage, foruten mangel på matlyst, hodepine og forstoppelse. Et nervesammenbrudd kan ledsages av uregelmessige hjerteslag eller hjertebank, anfall av svimmelhet eller uklart syn, hudutslett, sterk transpirasjon, muskelsmerter og en kriblende følelse i hender og føtter. Ved et nervesammenbrudd kan praktisk talt alle fysiske lidelser simuleres.

Det er også høyst sannsynlig at mentale og følelsesmessige symptomer vil gjøre seg gjeldende. Det kan være manglende evne til å treffe avgjørelser eller til å føle seg vel til pass når en treffer andre mennesker. Alvorlige tilfelle kjennetegnes av gråt, panikk eller nesten hysteri. Noen kan tilsynelatende uten grunn bli grepet av overdreven frykt eller engstelse, bli alvorlig nedtrykt, ønske å dø og til og med ha tanker om å begå selvmord. Kristne har undertiden sagt at deres nervesammenbrudd var ledsaget av frykt for at de hadde begått den utilgivelige synd, og at det ikke lenger var noe håp for dem.

Ettersom alle våre mentale, følelsesmessige og fysiske prosesser forbruker nervekraft, er det lett å forstå hvorfor et nervesammenbrudd kan gi seg utslag på så mange forskjellige måter. Ingen bør imidlertid trekke den slutning at han har fått et nervesammenbrudd bare fordi han kanskje har noen av de symptomene som er nevnt her.

Hva som kan forårsake nervesammenbrudd

Det er med rette blitt sagt at et nervesammenbrudd er en forstyrrelse som oppstår som følge av motstridende innstillinger, at det skyldes mentale og følelsesmessige vanskeligheter. Det var en gang en som sa: «Herren vil kanskje tilgi våre synder, men nervesystemet gjør det aldri.» Bibelen sier mer nøyaktig: «Det som et menneske sår, det skal han òg høste.» — Gal. 6: 7.

En meget vanlig årsak til nervesvekkelse er overfølsomhet, som ofte er nedarvet sammen med irritabilitet og et hissig temperament. Dette får en til å gjøre «en mygg til en elefant», til å bli unødig såret på grunn av virkelige eller innbilte fornærmelser og til å vente seg for mye av andre. Noe som ligger nær opp til dette, er å være overdrevent pertentlig og aldri være tilfreds med sin egen innsats eller sine prestasjoner. Alle slike følelsesmessige tilstander har også innvirkning på nervene og kan føre til nervesammenbrudd.

Et nervesammenbrudd kan også forårsakes av det som kalles et trauma. Dette kan være i form av en alvorlig ulykke, et dødsfall blant en av ens nærmeste, en ulykkelig kjærlighetsaffære, tap av arbeid eller økonomiske vanskeligheter. Eller det kan forårsakes av det miljø en lever i. Et ulykkelig ekteskap, ugunstige arbeidsforhold, for stort press eller ansvar, det å bli utsatt for diskriminering og også problemet med å få endene til å møtes har gang på gang vist seg å være en påkjenning for nervene.

Noe annet som kan føre til nervesammenbrudd, er mangel på sunn fornuft. En mann overanstrenger seg kanskje, enten fordi han er ærgjerrig eller overdrevent samvittighetsfull, eller fordi han for lett lar seg utnytte. Han går nesten til stadighet rundt og er anspent og er kanskje aldri i stand til å slappe av. Dette tar på nervene, og det gjør også det å bekymre seg. Det er i virkeligheten langt flere mennesker som lider fordi de bekymrer seg for mye, enn fordi de arbeider for mye. Noe som ligger nær opp til det å bekymre seg, er det å være ubesluttsom og engstelig.

Noe annet som kan forårsake nervesammenbrudd, er det Bibelen kaller «kjødets gjerninger». (Gal. 5: 19—21) Til disse hører slike ting som løsaktig oppførsel, uforstandig bruk av medikamenter, overdrevent forbruk av alkoholholdige drikker og slike ting som det å gjøre opprør, ligge i strid med andre, å bære nag og hate, noe som har en usunn innvirkning på sinnet. Men en har lagt merke til en forunderlig ting ved den menneskelige natur, og det er at en person sjelden ser noen forbindelse mellom sine følelsesmessige plager og sin sykdom, og det synes ikke å være noen grenser for alle de måter folk er i stand til å bedra seg selv på når det gjelder dette. Et treffende skriftsted i denne forbindelse er: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det.» — Jer. 17: 9.

Fysiske botemidler

I dag tyr flere og flere mennesker til medikamenter for å få lindring for sin nervøsitet eller helbrede et nervesammenbrudd. Men som en autoritet bemerket, gir medikamenter bare midlertidig lindring. De øker ikke en persons visdom eller forståelse, som er av stor betydning for en helbredelse. Dr. W. C. Alvarez påpekte meget treffende at når en i flere år uten å ta hensyn til følgene har overtrukket sin «helsekonto», må en en dag stå til regnskap for det og går som følge av dette «nervøs konkurs». Det er derfor naturlig at det vil ta tid å bli helbredet. Det er spesielt viktig å forstå at en helbredelse krever selvkontroll. Men «de fleste mennesker vil heller forsøke å bli bra ved hjelp av medisin eller gjennom en operasjon enn ved å vise selvkontroll».

I betraktning av at det er så mange forskjellige ting som kan forårsake nervesammenbrudd, bør en først og fremst forsøke å finne årsaken, eller årsakene, siden det ofte er mer enn én faktor som kommer inn i bildet. Er nervesammenbruddet en følge av at en er overfølsom, eller skyldes det et eller annet uhell eller trauma? Er det et resultat av det miljø en lever i? Eller kan det ha en følelsesmessig årsak, for eksempel skuffelse, bekymring eller frykt? Forsøk å finne ut av dette, enten selv eller ved hjelp av en moden venn, en kristen forkynner eller en lege. Undertiden kan bare det å bli klar over hva som er årsaken, være tilstrekkelig til å bringe lindring.

Selv om det noen steder er på mote å konsultere en psykiater ved nervesammenbrudd, er det mange som er blitt hjulpet av en vanlig lege eller en kiropraktor. Det er også mulig at massasje kan hjelpe, forutsatt at den blir gitt av en dyktig, oppmuntrende og forståelsesfull massør.

Hvis årsaken er anspenthet, det at en ikke er i stand til å slappe av, må en naturligvis rett og slett lære å slappe av hvis en vil bli frisk. Gå virkelig inn for og ta deg tid til å slappe av. Legg deg på en seng eller en divan med fast underlag og forsøk å slappe av én kroppsdel av gangen — først hendene og underarmene, deretter føttene, beina, nakkemusklene og så videre. Husk også å slappe av musklene når du arbeider. Forsøk å innarbeide et rolig, regelmessig tempo i stedet for å skynde deg. Lær å sette ned tempoet. I stedet for å løpe hele tiden bør du lære å beherske deg og gå i stedet. Det er særlig viktig å ta seg tid til å slappe av før en legger seg om kvelden. Det vil hjelpe en til å falle hurtigere i søvn og sove sunnere. Å lytte til velklingende, beroligende og lett musikk kan også være til stor hjelp for nervene. Hvis det er mulig, bør du ta små ferier i forbindelse med weekendene. Hvis du er husmor, kan du forsøke å holde sengen om morgenen i en eller to måneder. Tenk mer på en god helse enn på å ha alt i orden i huset inntil du er frisk igjen.

Hvis det er visse dårlige vaner som har resultert i et nervesammenbrudd, må disse avlegges hvis en virkelig skal oppnå helbredelse. Dårlige spisevaner må erstattes med gode, misbruk av medikamenter må opphøre, og en må vise måtehold og selvkontroll når det gjelder bruk av alkoholholdige drikker.

Mentale, følelsesmessige og åndelige hjelpemidler

Bruk av fysiske hjelpemidler vil høyst sannsynlig ikke være tilstrekkelig i seg selv. En må også være oppmerksom på de mentale, følelsesmessige og åndelige sider av saken. I denne henseende er det verdt å merke seg hvor gagnlige Bibelens prinsipper er. En god veiledning i mentalhygiene finner vi i Filippenserne 4: 8, hvor vi blir oppfordret til å gi akt på det som er sant og elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som er priselig. Bibelen sier også at «et glad hjerte gir god legedom». — Ordspr. 17: 22.

Går du alltid rundt og bekymrer deg over et eller annet? Da bør du spørre deg selv: Er det jeg bekymrer meg om, virkelig mitt problem? Kan jeg gjøre noe med det nå? Hvis ikke, bør du få det ut av tankene. Tenk bare på dagen i dag og forsøk ikke å bekymre deg om morgendagen. Også når det gjelder dette, gir Bibelen oss god veiledning: «Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting eders begjæringer komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter.» Og som Jesus sa: «Vær altså ikke bekymret for den dag i morgen! . . . hver dag har nok med sin egen plage.» — Fil. 4: 6, 7; Matt. 6: 34.

Noe annet som er en stor hjelp, er å lære å tilpasse seg. Er du gift med en hissig og trettekjær kvinne? Tilpass deg ved å være ytterst taktfull Eller du kan forsøke å tilpasse deg ved å framkalle en forandring hos henne. Det samme er tilfelle hvis du har en mann som drikker for mye og er brutal. Du kan enten forsøke å unngå konfrontasjoner på grunn av situasjonen, eller du kan forsøke å forandre miljøet. Som en en gang uttrykte det: «O Herre, gi meg sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan forandre, og visdom til å forstå forskjellen.» Ja, som det også sies: «Man må finne seg i det uunngåelige.» Hva kan hjelpe deg til å gjøre dette og holde ut? Det kan kjærlighet, for Bibelen sier at kjærligheten «tåler alt». — 1 Kor. 13: 4—8.

Du må også lære å skjelne mellom hva som er viktig, og hva som ikke er det. Unngå unødvendige stridsspørsmål ved å ’holde fred med alle mennesker, såfremt det er mulig’. (Rom. 12: 18) En må dessuten unngå det som Bibelen kaller «kjødets gjerninger», for eksempel løsaktig oppførsel og vredesutbrudd. — Gal. 5: 19—21.

Bedre å forebygge enn å helbrede

At det er bedre å forebygge enn å helbrede, gjelder også nervesammenbrudd. Det sier seg selv at det meste av det som vil bidra til å helbrede et nervesammenbrudd, ville hvis det var blitt praktisert tidligere, ha bidratt til å forebygge det. En viktig ting vi bør lære hvis vi ønsker å ha gode, sterke nerver, er å samarbeide. Det vil vi kunne gjøre hvis vi gir akt på formaningen om å ’gjøre mot andre som vi vil at de skal gjøre mot oss’. — Luk. 6: 31.

Noe annet som i høy grad vil hindre nervesammenbrudd, er tilfredshet, en egenskap som Bibelen gjentatte ganger holder fram. Til stor hjelp er også Bibelens advarsel mot kjærlighet til penger og et sterkt ønske om å bli rik, for dette kan resultere i at en ikke bare lider et åndelig tap, men også blir gjennomstunget «med mange piner», deriblant nervesammenbrudd. — 1 Tim. 6: 6—10.

Det er nok så at praktisk visdom kan hjelpe oss langt på vei til å unngå eller forebygge et nervesammenbrudd, men noe som i enda høyere grad vil gjøre det, er uselvisk kjærlighet. Det bibelske prinsipp at «kjærligheten oppbygger», får sin anvendelse på alle områder, både mentalt, fysisk, følelsesmessig og åndelig. (1 Kor. 8: 1) Ettersom «kjødets gjerninger» som det er blitt vist, kan forårsake nervesammenbrudd, er det rimelig at det å framelske det stikk motsatte, nemlig åndens frukt, kan hjelpe deg til å forebygge et nervesammenbrudd. Hva er så åndens frukt? Det er «kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet [selvkontroll, NW]». Det er ingen tvil om at det å leve i samsvar med Bibelens prinsipper framfor noe annet vil tjene til både å helbrede og å forebygge nervesammenbrudd. — Gal. 5: 22.