Vi betrakter verden
’Behov’ for FN?
◆ Den tilsynelatende politiske avspenning i verden er i mange menneskers øyne kommet i stand uten FN’s hjelp. Er det sant? Ikke ifølge den finske historikeren Max Jakobson, som skriver: «Samarbeidsavtalen mellom Bresjnev og Nixon for å hindre konflikter kunne ikke ha blitt effektivt gjennomført uten ved hjelp av et internasjonalt fredsbevarende organ. Behovet for en FN-styrke i Midt-Østen viser dette.»
Den ustabile dollar
◆ Når en hører på nyhetssendingene og leser aviser, kan en undertiden få inntrykk av at dollaren er på vei oppover. Sammenlignet med papirpenger som er blitt hardere rammet av den senere tids økonomiske utvikling, kan en kanskje si at den er det. Men dollarens kjøpekraft blir stadig mindre. I løpet av fire måneder, fra oktober 1973 til og med januar 1974, sank dollarens verdi 29 prosent i forhold til gullverdien og 31 prosent i forhold til sølvverdien. Den sank 26 prosent i forhold til bensin og 25 prosent i forhold til havre. I slutten av januar 1974 kunne en kjøpe nøyaktig halvparten så mye bomull for en dollar som en kunne ett år tidligere. Chicago-avisen Sun-Times sier: «Dollaren holder på å svikte; den er ikke på vei oppover igjen.»
Hunger fortsatt en trusel
◆ For en tid tilbake begynte matvareeksperter å advare om en mulig kommende hungersnød. Har de endret syn siden da eller kanskje redusert antallet av døde som de mener vil bli følgen? Bladet The World Today siterer følgende uttalelse av Roy. L. Prosterman: «Jeg er blitt enda mer pessimistisk siden september. . . . Dette skyldes oljekrisen og mangelen på kunstgjødsel. . . . I dag mener jeg at hvis ikke USA og andre rike land iverksetter et stort hjelpeprogram, vil enda 50 millioner komme til å dø, i tillegg til at det vil bli et omfattende politisk kaos.»
Gjerdestolper stjeles
◆ Hva skjer ofte når det blir mangel på et eller annet? Det blir straks gjenstand for tyvers spesielle interesse. I staten Oklahoma i USA var det nylig stor mangel på gjerdestolper av stål. Folk som ønsket å kjøpe slike stolper, måtte stå på venteliste hos forhandlerne. Hundrevis av stolper er derfor blitt rykket opp av tyver. Noen har tatt annenhver stolpe i håp om at ingen ville oppdage at det manglet noen. Bøndene mister imidlertid noe mer enn bare stolpene ved slike aksjoner. Verdifullt kveg går seg bort når det ikke er omgitt av solide innhegninger. Sheriffen i et av områdene sier: «Noen stjeler hva som helst i våre dager. En kan aldri vite hva som vil bli det neste.»
Smusslitteratur
◆ Litteraturkritikeren Alfred Kazin talte nylig på konferansen «Kjærlighet og sex i den moderne litteratur», som ble holdt på et universitet i Louisville i USA. Ifølge en rapport i bladet Courier-Journal pekte han på at amerikansk litteratur var bygd på en romantisk og ikke på en «skitten» stil. Men nå domineres litteraturen av sex. Når inntraff denne forandringen? Beretningen sier: «Den store forandring kom etter den første verdenskrig, samtidig med den alminnelige desillusjonering og selvbevissthet som ble avlet av bombenes og kulenes massenedslaktning, sa han.»
Erosjon i Nigeria
◆ I Nigeria har jorderosjonen nå antatt «skremmende dimensjoner», som den lokale avisen Daily Times kalte den. Det er blitt dannet store erosjonskløfter. En av dem skal være over 120 meter dyp og dekke et område på omkring 2,5 kvadratkilometer. Det er anslått at det blir vasket bort 15 millioner tonn matjord årlig. Avlinger, som en trenger for å kunne dekke den stadig økende befolknings behov for mat i området, går naturligvis også tapt på grunn av denne erosjonen, og det samme gjør trær som kan benyttes som verdifullt tømmer. Hva er så årsaken til dette problemet? Avisen Daily Times sier: «Det skyldes delvis intensiv dyrking. Det har dessuten inntruffet en så radikal forandring i statens opprinnelige tropiske vegetasjon at det nå bare står igjen noen svært små, isolerte områder med høyskog.»
«Disse prestene fortsetter» — hvorfor?
◆ I løpet av de siste årene har mange prester forlatt den romersk-katolske kirke. Men mange andre fortsetter, sier de geistlige. Men hvorfor fortsetter de? En ny bok, These Priests Stay, som er skrevet av Paul Wilkes, viser at grunnene til at prestene fortsetter, ikke alltid er så edle som noen gjerne vil tro. En prest sa: «Jeg fortsetter som prest, simpelthen fordi jeg er prest.» En annen innrømmet at han «ikke kunne oppgi noen fornuftig grunn til at han fortsatte som prest». Og hvordan er det med troen? En prest som var en borgerrettsforkjemper, sa: «Jeg oppfatter det slik at når paven roper opp om at noen ’mister troen’, mener han troen på ham, på myndigheten.»
Skilsmisse på italiensk
◆ Italia har nylig vedtatt en skilsmisselov. Den katolske kirke ser gjerne at denne loven blir omstøtt. Noen prester i den italienske byen Avezzano har imidlertid dratt kirkens standpunkt i tvil. På et møte sa en biskop til prestene at de måtte forberede seg på skilsmissespørsmålet. Hva skjedde? Bladet Il Messaggero rapporterer: «To-tre prester reiste seg og ba om ordet. Hva skal vi forberede oss til? Hva har vi med skilsmisse å gjøre? Skal vi beskjeftige oss med en borgerlig lov? Jehovas vitner deler ut traktater hvor vi blir anklaget for å blande oss opp i italiensk politikk . . . Jehovas vitner finner mange mennesker som sier til dem at de har rett. . . . Hvordan kan vi lære andre verdien av tro gjennom en borgerlig lov?»
Fruktene av «relevans»
◆ I de senere år er kristenhetens kirkesamfunn blitt mer og mer verdslige; de kaller det å være «relevant». Dette har bare gjort dem mer lik verden. Det er derfor forståelig at folk som legger merke til dette, er bekymret for kirkesamfunnenes framtid. London-bladet Economist sier: «En har hørt innflytelsesrike røster forutsi at den institusjonelle kirke kommer til å dø i en ikke altfor fjern framtid. En god stund før år 2000, sier en katolsk skribent, monsignor Malachi Martin, vil det ikke lenger finnes en religiøs institusjon som en vil kjenne igjen som den romersk-katolske kirke. En ledende anglikansk lekmann, Leslie Paul, har forutsagt en lignende dyster framtid for den anglikanske kirke.»