Vi betrakter verden
Stevnene «Guds seier» avsluttet
◆ I slutten av januar ble det siste av Jehovas vitners internasjonale stevner med mottoet «Guds seier» avsluttet. Det første av disse stevnene ble holdt i slutten av juni i fjor i Detroit i Michigan (USA). Deretter ble det holdt stevner andre steder i Nord-Amerika, i Sør-Amerika, i Europa, i Det fjerne Østen, i Afrika og på øyene i Stillehavet. Et av de stedene hvor det var spesielt mange til stede, var i Nigeria. Der ble det holdt tre stevner, hvor det var i alt 214 027 til stede, og 7153 ble døpt. Et annet sted i Afrika, i Accra i Ghana, var det 37 612 til stede. I São Paulo i Brasil var det samlet hele 94 586, og til stevnet i Valencia i Venezuela kom det 21 752. I Sydney i Australia var det 34 447 til stede. Mange steder var det langt flere til stede på stevnene enn det er Jehovas vitner i området. Hva kom dette av? Dette spørsmålet ble delvis besvart i det brasilianske bladet Noticias Populares, som i en lederartikkel bemerket at «den tradisjonelle religion er på vei ut», og som deretter som en motsetning til dette sa angående Jehovas vitner: «De lever virkelig i samsvar med sin tro. Jehovas vitner er ikke splittet på grunn av nasjonalfølelse, for de består av mennesker som kommer fra alle raser og samfunnslag. Deres tro er ikke basert på noe formelt, men på et levende håp. Den er basert på bibelsk kunnskap og på studium, for Jehovas vitner studerer Bibelen hver dag. Deres tro holder derfor stand mot den verdslighet som gjør seg gjeldende i dette århundre, og som så mange svake enkeltpersoner og familier har bukket under for.»
Økt bibelsalg
◆ Generalsekretæren i Det norske bibelselskap opplyser at bibelsalget i Norge økte med cirka 20 prosent i fjor, da det for første gang i løpet av ett år ble omsatt over 200 000 bibler, testamenter og deler av Bibelen. Den samme tendensen gjør seg gjeldende over hele verden. I 1973 ble hele Bibelen spredt i 5,9 millioner eksemplarer, mot 5,6 millioner året før.
Religiøse kremmere
◆ I 1973 betalte staten New Jersey i USA omkring 300 000 dollar (over 1,7 millioner kroner) for religiøse tjenester i forskjellige statlige institusjoner. På statens lønningsliste står det om lag 20 prester som får en lønn på mellom 57 000 og 80 000 kroner i året. En bønn før et møte i den lovgivende forsamling i staten koster skattebetalerne 285 kroner. En bønn før et møte i senatet koster 570 kroner. En prest har nektet å yte tjeneste ved en skole for mentalt handikappede barn, hvis ikke hans honorar blir hevet fra 57 kroner til over 140 kroner pr. besøk. Hvor forskjellige er ikke disse fra Jesus, som sa: «For intet har I fått det, for intet skal I gi det.»
Kompromiss med kommunistene
◆ I februar fratok pave Paul VI den ungarske biskop kardinal József Mindszenty, som har bodd i eksil i Wien siden 1971, hans stilling, mot hans vilje. De fleste observatører betrakter dette som enda et skritt i pave Pauls beiling til kommunistiske land for å oppnå innrømmelser overfor kirken. Nå tillater den ungarske regjering at paven innsetter geistlige i ledige stillinger, men den forbeholder seg rett til å nedlegge veto mot kandidatene. I sin redegjørelse for hvorfor han nektet å trekke seg frivillig, skrev Mindszenty: «Innsettingen av ’fredsprester’ i viktige geistlige stillinger ødelegger prestenes og de troendes tillit til kirkens øverste lederskap.»
De får ham til å tenke på Kristi gjenkomst
◆ Det er svært få mennesker som setter verdensbegivenhetene i forbindelse med Jesu profeti om «verdens ende». Dette gjelder også de fleste av dem som påberoper seg å være kristne forkynnere. En prest i en menighet i La Verne i California innrømmer imidlertid at Jehovas vitner gjør det. Angående sine samtaler med vitnene sa denne presten nylig i en preken: «Jeg forsøker vanligvis å komme i samtale med Jehovas vitner. De har sans for hva som er viktig . . . Å snakke med dem er noe helt annet enn å snakke med brødre fra vår menighet eller med presbyterianere eller med katolikker. De behersker det emne de snakker om, og de kan sitere langt flere skriftsteder enn jeg kan. Mens jeg ville være nødt til å bla gjennom en ordbok for å finne noe, har de kapittel og vers på rede hånd. . . . Jehovas vitner får meg til å tenke på Kristi annet komme.»
Kriminaliteten øker overalt
◆ Som statistikkene viser, fortsetter kriminaliteten å øke overalt. Ta for eksempel Nederland. Fra 1972 til 1973 økte kriminaliteten i Amsterdam med 12 prosent. I Utrecht steg det gjennomsnittlige antall innbrudd i måneden fra 200 i 1972 til 300 i 1973. I Arnhem har forbrytelsene økt med omkring 60 prosent siden 1968. I Cambridge i Massachusetts i USA økte kriminaliteten med 28,1 prosent i de første ni måneder av 1973 sammenlignet med den samme perioden året før. I Boston var økningen 14,4 prosent, og i Stamford i Connecticut 15,6 prosent. Når det gjelder byen New York, blir det offisielt sagt at det har vært en «nedgang» i antall forbrytelser i 1973, men et stort antall newyorkere sier at de betrakter kriminaliteten som byens største problem.
Statistikken viser også en sterkt økende tendens i kriminaliteten her i landet de senere år — mer enn en fordobling i løpet av de siste 15-20 år. Og en ser ingen tegn til at tendensen vil snu, tvert imot. Det at det i Oslo det siste året har vært en nedgang i antallet av volds- og vinningsforbrytelser, mener en kan skyldes at så mange voldsmenn for tiden soner lange fengselsstraffer.
Ufødte «puster»
◆ En har lenge hatt den oppfatning at fostre ikke «puster» i livmoren. I bladet Medical World News sies det imidlertid nå at «fostret har regelmessige og tilsynelatende viktige perioder da det puster» under svangerskapet. Disse sies å «forberede det ufødte barn på behovet for å puste etter fødselen». Under disse periodene presser fostret ørsmå mengder fostervann gjennom luftrøret mellom 30 og 70 ganger i minuttet. Etter fødselen blir denne væsken erstattet med luft. På dette tidspunkt er barnets muskler tilstrekkelig styrket for oppgaven.
Vulkansk oppvarming
◆ Den glødende lava som i fjor nesten begravde den lille byen Vestmannaeyjar i Island, blir nå brukt til oppvarming av hus. Vitenskapsmenn hevder at det er tilstrekkelig varme i lavaen til at den kan brukes til oppvarming av alle hus på Heimaey de neste 20 år. Vann som ble pumpet gjennom rørledninger som lå begravd i lavaen, holdt en temperatur på nesten 85 grader celsius da det nådde det første huset.