Ønsker du at det skal bli bedre tider?
HVORDAN fortoner framtiden seg nå høsten 1974? Har vår tids problemer og usikkerhet fått deg til å lengte etter bedre tider — tider som gir deg mulighet for å oppnå større gleder i livet?
Det finnes millioner av mennesker som føler det slik i dag, og det med god grunn. Aldri har folk levd i en tid da de har hatt større forutsetninger for å kunne utrette store ting; likevel ser det ikke ut til at det lykkes for dem.
Tenk over følgende: For omkring et og et halvt år siden hadde en den oppfatning at verden sto overfor noe virkelig storslått — en større forandring til det bedre. Krigen i Vietnam ble trappet ned, og det gikk mot en større politisk avspenning mellom De forente stater og Sovjet. Kommunist-China var blitt medlem av De forente nasjoner, og dette landet åpnet langsomt dørene for verden utenfor. Mange land var inne i en periode med økonomisk oppsving. Men i månedene som fulgte, kom det et stort tilbakeslag, og folk ble forvirret på grunn av den plutselige forandringen.
Da året 1974 begynte, var britene plutselig blitt nødt til å gå over til en tre dagers arbeidsuke. Franskmennene betalte nesten to kroner literen for bensin (men var likevel bedre stilt enn italienerne, som måtte betale over to kroner pr. liter), og i Japan spurte folk seg selv om hvordan det kunne gå til at deres raskt stigende økonomi — som hadde brakt dem opp i stillingen som den tredje største handelsmakt på jorden — kunne være så sårbar for araberstatenes olje-embargo at ikke engang raske bestrebelser for å få i stand én forsoning gjorde mye for å fjerne de dårlige økonomiske utsikter. En skribent i Seattle-avisen Times sa angående det som hadde skjedd på den politiske skueplass i De forente stater:
«Det som skjedde i amerikansk politikk [i 1973], var så merkelig at en nesten skulle tro at en eller annen diabolsk tekstforfatter satt oppe om natten for å forberede et nytt sjokk til den neste dag.»
En forstyrrende faktor
Hva er det som har skaket opp folk i en slik grad? Det er den virkning disse tingene har hatt på deres framtidshåp. En brite sa angående situasjonen i England: «Dette er egentlig ikke et tilbakeslag — det er bare forspillet.» En kvinne i Los Angeles ga uttrykk for det syn mange har på det å planlegge for flere år framover. Hun sa: «Ett år om gangen er alt,vi kan greie.»
Etter naturkatastrofer — flom, jordskjelv og tørke — eller midlertidige omveltninger, for eksempel kriger, føler folk vanligvis at de kan ’sette sammen stumpene og begynne forfra igjen’ og arbeide for en bedre framtid. Det som nå forvirrer og skuffer mange, er at de gjentatte ganger har sett eksempler på hvor ustabile og usikre verdens grunnleggende systemer er. De veldige systemer som menneskene så stolt har bygd opp, viser seg nå å være overraskende skrøpelige og kan lett bryte sammen når en minst venter det.
Det store spørsmål for mange er derfor: ’Hva kan vi sette vår lit til? Finnes det noe vi kan bygge vår framtid på, noe som ikke bare er som løs sand?’