Begivenhetene i verden berører deg

NÅR du leser avisoverskrifter om forholdene i verden, synes du kanskje ikke at de i og for seg forteller noe nytt. Men du blir kanskje overrasket over hvilket omfang problemene har fått, og hvilke dimensjoner de har antatt. De kritiske forholdene gir på en eller annen måte grunn til bekymring for alle som bor på jorden.

Noen av dem som ikke blir direkte og umiddelbart berørt av de begivenhetene avisene forteller om, mener kanskje at noen av meldingene er overdrevne, og at tingene blir gjort verre enn de i virkeligheten er. Men blir de problemer avisene forteller om, virkelig overdrevet?

Hvor store er problemene?

Før vi besvarer det spørsmålet, må vi gjøre oppmerksom på at det ikke bare er en enkelt reporter, men velinformerte mennesker mange forskjellige steder i verden som sier nøyaktig det samme.

Noe som er like overbevisende som en annens vitnesbyrd, er det en selv opplever. Har disse kritiske forholdene på en eller annen måte hatt innvirkning på ditt liv? Hvis det er tilfelle, berører det uten tvil ditt syn på det som blir sagt om de samme forholdene i verdensomfattende målestokk.

Millioner av mennesker vet av egen erfaring at når en avis har en overskrift som lyder: «Verdensomfattende hunger fryktes», er det ikke noe den bare sier for å skremme folk. De har allerede måttet lære å leve med hungeren. Titusenvis av mennesker har dødd i Afrika og Asia i den senere tid på grunn av hungersnød. De som beskjeftiger seg med matvareproblemet, sier at det er muligheter for at det vil oppstå en større katastrofe i de kommende måneder. I hvilken utstrekning matmangelen til slutt kommer til å berøre hele menneskeheten, eller i hvert fall en del av jorden, gjenstår naturligvis ennå å se.

De som bor i områder som på det nåværende tidspunkt ikke er berørt av hungeren, har ingen grunn til å tvile på at en alvorlig matmangel kan inntreffe. De stadig stigende prisene på matvarer har allerede overbevist dem om at det er et eller annet som er galt. Matvareforsyningen er begrenset; det er én av årsakene til at prisene fyker i været.

Slik er det også med energikrisen. Den begynte med begivenheter som fant sted kanskje mange tusen kilometer fra der hvor de fleste av dem som ble berørt av den, bor. Noen tvilte på at det virkelig var oljemangel; de syntes at problemet var nokså fjernt. Men når de så skulle kjøpe bensin til bilen eller fyringsolje til hjemmet, viste det seg at det ikke lenger fantes ubegrensede mengder av dette. Ja, de fikk selv føle energikrisen på kroppen i likhet med millioner andre.

Energikrisen har på sin side ført til at det er blitt mangel på mange andre ting, og dette berører sikkert i noen tilfelle deg. De som er i stand til å vurdere oljesituasjonen og nærliggende problemer i internasjonal sammenheng, sier, som det het i en avisoverskrift: «Vi slipper opp for alt.» (London-avisen The Times, 3. desember 1973) Hvis det er tilfelle, er kanskje uttalelsene om at et økonomisk sammenbrudd truer, likevel ikke så søkt? Disse andre begivenhetene gjør at muligheten er der.

I lys av alt dette er avisoverskriften «Verden lever i frykt» (San Francisco-avisen Chronicle, 26. desember 1973) ikke vanskelig å forstå. Frykt innvirker på de avgjørelser enkeltpersoner, institusjoner og nasjoner treffer. De frykter for at hvis de viser imøtekommenhet i én retning, vil det komme fiendtligheter fra en annen retning.

Det er også et annet problem som berører nesten alle på en eller annen måte, nemlig det moralske problem.

Den moralske krise og du

Den moralske situasjon gir seg tydelig til kjenne på en rekke forskjellige måter. Voldsforbrytelsene har økt merkbart. En australsk avis (Melbourne-avisen Age, 8. september 1973) sier: «Det er ikke trygt noen steder.» Terrorhandlinger, voldtekt og mord er blitt dagligdagse ting i de store byene. En stor prosentdel av disse forbrytelsene skyldes narkotika; de narkomane stjeler for å skaffe seg penger til mer stoff. Alles sikkerhet blir berørt.

Umoralen på det seksuelle område tiltar voldsomt. Ekteskapsbrudd og utukt blir forherliget på filmlerretet og teaterscenen. Folk står nå åpenlyst fram og bekjenner at de er homoseksuelle. Slike ting gjør foreldre bekymret og kan til og med rokke ved deres eget ekteskap. Det overrasker oss ikke å lese at familien er «En institusjon i vanskeligheter», som det ble sagt i Long Island Press for 7. oktober 1973.

Berører denne utviklingen deg? Noen sier: ’Dette er kanskje problemer i de store byene i Amerika, men ikke her hvor jeg bor.’ Men er det sant?

Mord, voldtekt og overfall er riktignok ikke dagligdagse hendelser på mindre steder. Men hva med snedigere former for lovløshet, for eksempel butikktyverier og tyverier på arbeidsplassen? Dette er ting som er utbredt, ikke bare i store amerikanske byer, men overalt.

Og kommer ikke den innstilling som fører til slike forbrytelser — ja, som til og med fører til mord — tydelig til uttrykk overalt? Er de fleste mennesker, uansett hvor de bor, oppriktig interessert i sin nestes ve og vel? Eller er de likegyldige med hvordan det går andre? Har de et ønske om å skaffe seg lett-tjente penger? Er det til og med slik at de direkte hater andre? Du kjenner svarene på disse spørsmålene.

Folk som bor avsides eller på småsteder, foregir kanskje å være rettskafne mennesker med en god moral. Men hvis du bor på et slikt sted, kjenner du mange av dem personlig. Og da vet du hvordan de virkelig er. Tar de avstand fra utukt, ekteskapsbrudd og seksuell perversitet? Er ikke deres påstander om at de er rettskafne og har en god moral, ofte hyklerske?

Folk er i bunn og grunn like, uansett hvor de bor. Umoral, mistroiskhet og hat gjør seg gjeldende overalt. Tenkende mennesker ser dette og er klar over at det moralske problem er et reelt problem.

Institusjonenes tilbakegang

Dette berører verdens religioner. Kjensgjerningene viser at både kirkesamfunnenes medlemmer og andre praktiserer slike ting. Det er tydelig at deres religion ikke har lært dem gudfryktighet og en god moral. Det er derfor ikke rart at det fra alle deler av verden kommer meldinger om at prestenes stilling er svekket. Tenk på hvordan det er der hvor du bor: Godtar folk uten videre det en religiøs leder sier, slik som de gjorde før? Bryr det store flertall seg i det hele tatt om å gå i kirken for å høre ham tale? Flere og flere legger merke til en stadig større mangel på respekt for presteskapet der hvor de bor.

Det er naturligvis ikke bare prestenes innflytelse som svekkes. Fremtredende menn i sin alminnelighet er også i ferd med å miste sin innflytelse. Statlige og politiske institusjoner som i generasjoner har hatt folks tillit, blir nå til stadighet beskyldt for korrupsjon og dårlig ledelse. Det ser ut til å være færre som stoler på myndighetene og deres representanter.

Har du lagt merke til at folk har en slik innstilling? Er ikke dette et vanlig samtaleemne blant dine arbeidskamerater, dine naboer og dine slektninger? Jo, folk overalt gir uten tvil uttrykk for manglende tillit til dem som tar seg av styre og stell. Det er som New York Times for 3. desember 1973 meldte: «Folks tillit til institusjonene viser seg å være avtagende.»

Betydningen av verdensbegivenhetene berører deg

Hva betyr alle disse begivenhetene? De fleste trekker en konklusjon i likhet med den Toronto-avisen Star for 4. november 1972 ga uttrykk for i denne overskriften: ’Sivilisasjonen synger på siste verset.’ Det internasjonale bilde som kjensgjerningene danner, er i de flestes øyne dystert. Lar det seg gjøre å se på det på en annen måte?

Ja. Vår tids verdensbegivenheter gir oss et sikkert grunnlag for å tro på Bibelen. Hvordan?

Mange av de store problemer som menneskene i vår tid står overfor, og som de fleste på en eller annen måte blir berørt av, ble forutsagt i Bibelen for mange hundre år siden. Jesus Kristus kom for eksempel med et tegn, som er nedskrevet i Lukas, kapittel 21, og der forutsa han en rekke begivenheter som skulle avmerke avslutningen på denne tingenes ordning. Vi vil oppfordre deg til å finne fram din bibel og lese det kapitlet. Samtidig bør du også lese 2 Timoteus 3: 1—5. Sammenlign det disse skriftstedene sier, med det som skjer i verden akkurat nå.

Ser du hva disse skriftstedene sier? De viser at den tiden vi lever i, er de «siste dager», den tid da ’utfrielsen nærmer seg’ (NW). Det de sier, blir oppfylt i vår tid.

Det samme Guds Ord forteller også at Gud vil utslette denne onde ordning, og at den vil bli etterfulgt av et verdensomspennende paradis som Guds rike, en stabil, varig regjering, skal herske over. Den slags begivenheter som nå setter sitt preg på verden, og som kanskje ofte har berørt deg på en ugunstig måte, vil høre fortiden til. Det kommer ikke lenger til å være mangel på de nødvendige ting til livets opprettholdelse; jorden vil bære rikelig med grøde. De som da lever, vil dessuten være mennesker som en kan stole på, mennesker som virkelig elsker Gud og hverandre. (Sl. 67: 7; Matt. 24: 21, 22; Åpb. 21: 1—4) Ville du ikke like å leve da?

Det første skritt du må ta, er å sette deg inn i hva Bibelen sier kreves av deg. Jehovas vitner vil med glede drøfte disse spørsmålene med deg og din familie.