Hvordan en kan unngå transpirasjonslukt

SJENERENDE kroppslukt blir vanligvis satt i forbindelse med svette, og helt siden våre første foreldres dager har menneskene vært kjent med svette. — 1 Mos. 3: 19.

Selv om en naturligvis ikke ønsker å sjenere andre unødig, bør en også være på vakt mot å være overdrevent opptatt av å bekjempe transpirasjonslukt. Mennesket er av naturen forfengelig og har en tendens til å gå til ytterligheter. Reklameindustrien i en rekke land har utnyttet denne menneskelige svakhet og er for en stor del ansvarlig for at det finnes og selges en mengde forskjellige midler som sies å bekjempe transpirasjonslukt.

En komité som var nedsatt av den amerikanske legeforening, uttalte: «Det finnes mange deodoranter og antiperspiranter [transpirasjonsmidler] på markedet — mange nok til at de kunne ha holdt Adam fri for transpirasjonslukt og sterk svette gjennom hele hans lange liv — og kanskje til og med mange nok til å tilfredsstille dagens forbruker.» Kritiske røster hevder imidlertid at på grunn av all reklamen blir all lukt fra kropp og munn sett på som noe uønsket som må bekjempes, trass i at kroppslukt er normalt og blant enkelte samfunn til og med blir betraktet som noe ønskverdig.

Ikke desto mindre er det nødvendig å foreta seg visse ting for å holde transpirasjonslukten under kontroll.

I virkeligheten svetter du hele tiden, enten du merker det eller ikke. Et menneske produserer gjennomsnittlig en liter svette pr. døgn ved hjelp av umerkelig svette.

Det finnes også svette som absolutt er merkbar, svette som sansene tydelig oppfatter. Kroppen produserer som oftest slik svette når temperaturen er svært høy, når vi arbeider hardt, når vi er oppspilt, og når vi er utsatt for følelsesmessige påkjenninger.

Alt etter omstendighetene kan kroppen avgi fra en og en halv liter til hele 20 liter svette pr. døgn!

Svettekjertlene

Kroppen er utstyrt med to typer svettekjertler. De minste er de eksokrine kjertler, og det er dem det finnes flest av — mellom to og tre millioner. Det er de som produserer det meste av svetten.

De andre og mindre tallrike svettekjertlene kalles de apokrine kjertler. De er mye større og forekommer hovedsakelig i armhulene og omkring kjønnsorganene. Det er den svetten de utskiller, som i første rekke framkaller transpirasjonslukt. Det ser ut til at deres funksjon har sammenheng med alderen, ettersom barn under pubertetsalderen og eldre mennesker ikke er særlig plaget av armsvette.

Stikk i strid med hva mange kanskje tror, er det ikke nødvendigvis selve svetten som er sjenerende. Det er når svetten blir bearbeidet av visse typer bakterier eller sopp, at det blir avgitt en ubehagelig lukt. Det er således nedbrytningsproduktene som forårsaker transpirasjonslukt.

Hva kan gjøres med det?

Hva er grunnen til at enkelte mennesker har en sterk og ubehagelig kroppslukt, og hva kan gjøres med det? En vanlig grunn til at noen har transpirasjonslukt, er at de bruker undertøy som de har svettet kraftig i. Selv om svetten i seg selv under normale forhold er temmelig luktfri, vil det gjerne lukte sterkt av klær som vi har svettet i, på grunn av bakterienes virksomhet. Ett botemiddel vil derfor være å skifte undertøy oftere.

En bør også huske at nervøsitet setter kjertelfunksjonen i armhulene i gang, og at transpirasjonslukt da kan oppstå nokså plutselig. En som har svettet på grunn av nervøsitet, vil derfor finne det tilrådelig å vaske seg under armene så snart det blir anledning til det.

En annen grunn til at noen har transpirasjonslukt, er at de er tankeløse eller forsømmelige når det gjelder den personlige hygiene. Ja, enkelte leger mener at manglende personlig hygiene er fellesnevneren for de fleste problemer som gjelder transpirasjonslukt. Å dusje eller bade regelmessig vil naturligvis hjelpe. Såpe og vann reduserer kroppslukten ved å vaske bort bakterier og utsondringer fra kjertlene. Men hva kan en gjøre hvis en må spare på vannet? Da kan en vaske kroppen med en klut.

Det er sant at hudspesialister hevder at det ikke er bra for huden å bade altfor ofte, særlig fordi den såpen en bruker når en bader, enten forårsaker irritasjon eller fjerner for mye olje fra huden. Hvis dette er et problem, blir det anbefalt at en bruker en mild såpe som ikke irriterer, og badeolje. Hvis en er spesielt ømfintlig overfor såpe, kan en også bli ren uten å bruke såpe. En spesialist på allergiske sykdommer, dr. Waldbott, sa om dette: «En pasient kan ta sitt daglige bad uten såpe og gjøre kroppen grundig ren ved å gni huden forsiktig med et tørt håndkle etter badet.»

Mange finner at vask ikke er tilstrekkelig til å løse problemene, og bruker en eller annen form for deodorant eller transpirasjonsmiddel. Disse finnes i en lang rekke former — i flytende form, som pudder, som kremer, som roll-on, som stifter og som spray.

Parfyme og eau de cologne dekker over ubehagelig lukt med en mer behagelig duft. Enkelte kremer absorberer lukten. Bare det at en bruker en deodorant, fjerner imidlertid ikke bakteriene. Det er derfor best å vaske seg først og så ha på deodoranten.

Antiperspirantene eller transpirasjonsmidlene er også populære. De berører selve svettingen. De kan nedskjære svetten med hele 50 prosent og det i flere timer. De mest alminnelige aktive bestanddelene i dem er aluminiumsalter, for eksempel aluminiumklorid. Oppslagsverket The Pharmacological Basis of Therapeutics (fjerde utgave) av Louis S. Goodman og Alfred Gilman sier om disse antiperspirantene: «En kjenner til at aluminiumsalter framkaller allergiske reaksjoner hos ømfintlige personer. En kjenner ikke helt og fullt til hvordan antiperspirantene virker. Det er alminnelig enighet om at de er astringerende [har evnen til å få vev til å trekke seg sammen], og at det i første rekke er dette som gjør at de reduserer sekresjonen fra huden.»

Dette oppslagsverket gjør videre oppmerksom på at visse stoffer i deodoranter som blir brukt for å redusere antall bakterier på huden, også kan forårsake allergiske reaksjoner. Hvis en merker at huden blir irritert etter at en har anvendt en deodorant eller et transpirasjonsmiddel, bør en derfor gå over til et produkt som er mindre irriterende. En bør alltid vaske seg før en anvender slike produkter, for hvis en bruker dem flere ganger uten å vaske seg, kan det forårsake alvorlig irritasjon.

Hvis det viser seg at de fleste av de vanlige produktene eller alle skaper irritasjon, eller hvis en simpelthen ønsker å unngå dem, vil en kanskje kunne finne naturprodukter. Boken Our Poisoned Earth and Sky av J. I. Rodale og hans medarbeidere nevner et slikt produkt som inneholder en spesielt absorberende type av «valkejord, en fin leirsort som tidligere ble brukt i tekstilindustrien under valking av stoffer». Det sies at dette midlet «hverken forhindrer svetten eller dekker over den, men at det trekker til seg og holder på fuktigheten». Lignende produkter vil kanskje være å få tak i, avhengig av hvor en bor.

«Feminin hygiene»

Spray på aerosolflasker er særlig et populært middel i forbindelse med «feminin hygiene». Den er lett å bruke og har en behagelig duft. Det sies at amerikanske kvinner brukte 67 millioner dollar på slike midler i 1971 — og at de ikke burde ha gjort det.

Consumer Reports (som blir utgitt av en organisasjon med almennyttig formål) offentliggjorde i januarnummeret 1972 en artikkel på 3000 ord med tittelen «Bør intimspray brukes?» Artikkelen begynte med å fastslå at den amerikanske reklameverden «har skapt etterspørsel etter et produkt av tvilsom verdi. Produktet er muligens også helsefarlig».

Artikkelen påpekte hvor lite forskning som var blitt gjort med hensyn til virkningen av disse produktene, før de ble sendt ut på markedet. Amerikansk lov krever ikke testing av kosmetikk. Artikkelen viste også at reklamen appellerer til det seksuelle framfor til hygiene, at den spekulerer i kvinners (og menns) ønske om behagelige seksuelle forbindelser.

Artikkelen viste videre at en rekke kvinner har fått alvorlige plager som følge av at de har brukt slike produkter, og at det er blitt anlagt flere rettssaker i den forbindelse. Etter å ha understreket at disse midlene ikke kan gjøre noe som såpe og vann ikke kan gjøre bedre, avsluttet artikkelen med å gi dette rådet: «Løsningen på det problem intimkosmetikk skaper, er enkel: Bruk ikke slike produkter.»

Dr. Eleanor B. Easley, som er dosent i klinisk obstetrikk og gynekologi ved Duke University Medical Center, kom inn på omtrent det samme. Hun skrev i et legetidsskrift for juni 1973: «Disse preparatene er ikke bare unødvendige og/eller virkningsløse. De kan være skadelige. Vi har iakttatt alvorlige allergireaksjoner etter noen av dem. Jeg tror at [annonsørene] med åpne øyne utnytter den kvinnelige usikkerhet for å oppnå fortjeneste.»

På grunn av disse forhold har den amerikanske næringsmiddel- og medisinkontroll forlangt at følgende advarsel skal trykkes på hver enkelt sprayflaske: «Advarsel — bare til utvortes bruk. Hold flasken minst 20 centimeter fra huden når du sprayer. Bruk skånsomt og ikke mer enn én gang daglig for å unngå irritasjon. Bruk ikke dette produkt sammen med sanitetsbind. Anvend det ikke på sprukken, irritert eller kløende hud. Vedvarende eller ualminnelig odør kan tyde på at din tilstand krever at du oppsøker lege. I tilfelle av utslett, irritasjon, uvanlig utsondring fra skjeden eller ubehag — stans bruken øyeblikkelig og oppsøk lege.» — New York Times, 21. juni 1973.

Det at en er overdrevent opptatt av å bekjempe transpirasjonslukt, kan følgelig føre til uforstandig bruk eller misbruk av et produkt, noe som igjen kan få alvorlige følger. Men hvis du ofte er i kontakt med andre, bør du prøve å holde transpirasjonslukten under kontroll, for andre vil kanskje unngå deg hvis du er likegyldig med slike ting. For å si det kort bør du følge den gylne regel: «Som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal òg I gjøre imot dem.» — Luk. 6: 31.