Er astrologi noe for deg?

«HVA slags mennesketype er jeg?» «Hva er mitt kall i livet?» «Hva vil framtiden bringe meg?» Har du noen gang tenkt på slike spørsmål? De fleste har det. Millioner har vendt seg til astrologien for å finne svar. Hva menes egentlig med astrologi?

The Century Dictionary and Cyclopedia definerer «astrologi» som et studium som «antar at himmellegemene [solen, månen, stjernene og planetene] i samsvar med deres innbyrdes stilling på bestemte tidspunkter øver direkte innflytelse på menneskenes liv og skjebne».

Finnes det noe holdbart grunnlag for å tro på astrologi? Kan en få overnaturlig kunnskap ved hjelp av astrologi? Øver astrologi en god innflytelse på dem som beskjeftiger seg med det?

Økende interesse for astrologi

I de senere år har interessen for astrologi tatt et voldsomt oppsving. Forfatteren Jess Stearn sa om dette:

«Astrologien, kaldeernes og babyloniernes kunst, som en gang var i vanry, opplever nå en enestående renessanse. Den er blitt så populær — ikke bare blant godtroende gamle damer, men også blant intellektuelle og unge — at arkitekter tegner hus spesielt til mennesker som er født under visse tegn i dyrekretsen, [og] interiørarkitekter og fabrikanter setter opp fargekart til folk med de selvsamme tegnene.»

Mennesker av alle samfunnslag viser interesse for astrologi. Både rike og fattige leser sine horoskoper hver dag. Bare i De forente stater er det cirka ti millioner som ivrig følger de råd de får gjennom astrologi, og ytterligere 40 millioner har kontakt med astrologi på en eller annen måte. Men dette er ikke bare et amerikansk fenomen. Før den annen verdenskrig fantes det ikke et eneste horoskop i skandinavisk underholdningspresse, men siden 1950 har antallet økt betydelig. De fleste ukebladene her i landet har hatt faste horoskopspalter i flere år, og i Sverige bringer nå samtlige aftenaviser horoskoper.

Hvorfor beskjeftiger folk seg med astrologi? Egeninteresse er ofte en viktig beveggrunn. Romantiske unge menn og kvinner sammenligner ofte sine horoskoper for å se om de er «skapt» for hverandre. Mange prøver ved hjelp av astrologi å finne ut hva de skal gjøre i økonomiske spørsmål, og når de bør gjøre det. I Asia blir datoer for brylluper og begravelser ofte fastsatt av astrologer. I Østen er det i mange tilfelle astrologer som bestemmer når og nøyaktig i hvilken retning seremonielle prosesjoner skal gå. Slottsmurer er til og med blitt revet ned for at en prosesjon har skullet kunne bevege seg på linje med planetene.

Astrologene påstår at det de holder på med, virkelig er en vitenskap. En av dem skrev nylig: «Det er uten unntagelse det største kunnskapsområde i menneskenes historie.» Mange oppslagsverk definerer imidlertid astrologi som «psevdovitenskap» (det vil si «falsk eller uekte vitenskap»). Hvordan forholder det seg egentlig? Hvordan går astrologene fram for å foreta sine beregninger? Er deres metode virkelig vitenskapelig? Svaret på disse spørsmålene kan være av betydning for hvorvidt astrologi er noe for deg.

Er astrologi vitenskapelig?

I oldtiden mente en at jorden var universets sentrum. Ettersom jorden dreier seg en hel omgang rundt sin egen akse for hver periode på 24 timer, får en som står på jorden, inntrykk av at solen, månen og stjernene dreier seg rundt jorden.

Astrologene i oldtiden trodde at disse himmellegemenes bevegelser hadde en spesiell betydning for menneskene. De la merke til 12 spesielle stjernegrupper eller stjernebilder som de ga navn etter personer og dyr, for eksempel Leo (for løven), Taurus (for tyren) og Aries (for væren). Det antatte sirkelformede belte som det ser ut til at disse stjernene og planetene beveger seg innenfor, ble kalt dyrekretsen eller Zodiaken. The World Book Encyclopedia sier om dyrekretsen: «Helt fra de tidligste tider har menneskene inndelt dyrekretsen i 12 like store avsnitt, hvert på 30 grader. Disse delene kalles dyrekretsens tegn. For cirka 2000 år siden fikk hvert tegn navn etter det stjernebildet som befant seg innenfor det.»

Fordi jorden beveger seg rundt solen, ser det fra jorden ut som om solen går fra det ene stjernebildet til det neste hver måned og beveger seg gjennom hele kretsen i løpet av 12 måneder.

Astrologene hevder at et menneske særlig blir berørt av det stjernebildet solen viser seg i i fødselsøyeblikket, og også av det stjernebildet som på det tidspunkt er i oppgang på horisonten i øst på det sted hvor vedkommende blir født. Astrologene sier også at planetenes og stjernenes innbyrdes stilling kan ha en gunstig eller ugunstig innvirkning på vedkommende. Dette er særlig tilfelle, sier de, i fødselsøyeblikket. Et diagram som viser disse stillingene, kalles et «horoskop». Det hevdes at strålinger fra disse himmellegemene rammer det nyfødte barnets celler og forårsaker arvelige forandringer som avgjør hva slags mennesketype barnet kommer til å bli. Er dette riktig?

Astronomen dr. Bart J. Bok ved Arizona universitet sier nei. Han hevder følgende:

«Studier av stjernene og planetene har vist at den stråling fra disse legemene som rammer jorden, er ytterst liten, og at enhver virkning av gravitasjonen er så svak at den er helt ubetydelig sammenlignet med virkningen av gjenstander i nærheten.

Ved siden av solen er månen det eneste himmellegeme som regelmessig frambringer en kraft i tillegg til den gravitasjon som blir frambrakt av tilstøtende gjenstander i fødselsøyeblikket. Bare under de aller gunstigste forhold kan planeten Mars’ gravitasjon måles med den tiltrekningskraft som blir frambrakt av den legen som forestår fødselen.»

Sett at det var slik at himmellegemene kunne påvirke et menneskes celler og forme dets personlighet. Ville dette da finne sted ved fødselen? Den fremtredende arvelighetsforskeren Amram Scheinfeld sier:

«[Astrologenes] påstand om at kosmiske krefter berører et barns personlighet i fødselsøyeblikket, er genetisk uholdbar. For at denne teorien skulle være holdbar, måtte genene bli påvirket ved unnfangelsen, ikke ved fødselen. . . . Alle deres diagrammer blir satt opp ni måneder for sent.»

På grunn av denne vanskeligheten er det noen astrologer som prøver å beregne unnfangelsesøyeblikket. Men hvem kan beregne et slikt øyeblikk med nøyaktighet?

Hva med dyrekretsens datoer?

Det er også et annet problem knyttet til dette. Vi husker at de tidsperioder som dyrekretsens tegn står for, ble beregnet på grunnlag av de stjernebilder som viste seg i dem for 2000 år siden. På det tidspunkt befant for eksempel stjernebildet Væren seg i Værens del av dyrekretsen. Solen ville vise seg i dette stjernebildet ved vårjevndøgn (omkring 21. mars) og ville bli værende der i cirka 30 dager. Dyrekretsdiagrammene gir en inntrykk av at det fremdeles forholder seg slik, og anbringer perioden fra 21. mars til 20. april i Værens tegn. Men dette er ikke riktig. The World Book Encyclopedia forklarer hvorfor det ikke er det:

«Hvert år krysser solen ekvator cirka 50 buesekunder vest for de punkter hvor den krysset året før. Det at jevndøgnspunktene på denne måten beveger seg vestover, kalles jevndøgnenes presesjon. . . .

På grunn av presesjonen svarer dyrekretsens tegn ikke lenger til de stjernebilder som de har fått navn etter. For over 2000 år siden befant solen seg på den delen av himmelen som kalles Væren, ved vårjevndøgn, og vårjevndøgns punktet kalles fremdeles Værpunktet. Det ligger nå i stjernebildet Fiskene og beveger seg mot det stjernebildet i dyrekretsen som kalles Vannmannen.»

De datoer som blir oppgitt i dyrekretsframstillinger for når solen viser seg i de forskjellige stjernebildene, står følgelig alle ett avsnitt forkjært, eller som det samme oppslagsverket uttrykker det: «Stjernebildet Væren er i dag i Tyrens tegn [avsnitt]. Tyrens stjernebilde er i Tvillingenes tegn [avsnitt], Tvillingenes bilde i Krepsens tegn [avsnitt] og så videre.» Horoskoper som er basert på gamle datoer, er følgelig ikke korrekte. Er noe som så tydelig mangler et vitenskapelig grunnlag, egentlig noe for deg?

Fra det gamle Babylons religion

Hva ville du finne ut hvis du undersøkte astrologiens historie? Hvor og hvordan fikk den sin opprinnelse? Professor Morris Jastrow sier: «Astrologiens historie kan nå spores tilbake til det gamle Babylonia, ja, til de første stadier av babylonisk historie.» Gyldendals store konversasjonsleksikon sier: «D. [dyrekretsen] er av babylonsk opprinnelse.» The Century Dictionary and Cyclopedia sier om dyrekretsen: «Vi har vektige vitnesbyrd om at dyrekretsen ble dannet i Babylon omkring 2100 f. Kr. . . . Flere av de gamle stjernebildefigurene har en påfallende babylonisk karakter, . . . og nesten alle kan forklares ut fra babylonisk mytologi.»

Hvilken hensikt tjente astrologien i begynnelsen? Professor Jastrow sier videre: «Både i Babylonia og i Assyria . . . har astrologien sin plass i den offisielle kultus som ett av de to viktigste midler prestene rådde over . . . for å få vite hva som var gudenes vilje og hensikt.» Solen, månen og planetene ble holdt for å være de babyloniske guders hjem og fikk navn etter dem. Prestene trodde at en korrekt fortolkning av disse himmellegemenes bevegelser ville åpenbare for dem hva gudene var i ferd med å gjøre. Astrologien var således religiøs helt fra starten.

Astrologer i vår tid sier naturligvis ikke at planetene er gamle guders boliger. Men deres tro på astrologien går i grunnen ut på det samme. Hvordan det? Er ikke moderne astrologi en forgreining av denne gamle, babyloniske overtro? Er ikke en grein også en del av treet? Og er det egentlig noen særlig forskjell mellom å tro på planetguder og på planetkrefter som styrer menneskenes anliggender?

Astrologene vil kanskje bedyre at det de beskjeftiger seg med, er en vitenskap, men vi har sett at de ikke har noen beviser for sin påstand. Faktum er at vår tids astrologi ikke er noe annet enn et moderne utskudd av det gamle Babylons falske religion. Ønsker du å bli innblandet i en slik overtro? Hva slags innflytelse vil den kunne ha på deg?