Tror du på utviklingslæren eller på Bibelen?
SPØRSMÅLET «Tror du på utviklingslæren eller på Bibelen?» er på ingen måte bare et teoretisk spørsmål. Hvordan du besvarer dette spørsmålet, er av vidtrekkende betydning.
Hvis utviklingslæren er riktig, kan ikke Bibelen være det. Hvis Bibelen, som sier: «Du skal ikke lyve», selv lyver når det gjelder menneskets opprinnelse, hvorfor skal vi da bry oss om det den sier i andre spørsmål? Hvorfor skal vi da følge dens påbud: «Du skal ikke stjele» og: «Du skal ikke drive hor»? Hvorfor skal vi da tro på dens løfter om liv i en ny, rettferdig ordning? Hvorfor skal vi da tro på den forklaring den gir på de forhold menneskene nå lever under?
Hvis på den annen side Bibelen har rett i det den sier om menneskets opprinnelse, er utviklingslæren feilaktig. Vi vil da ha grunnlag for å stole på det Bibelen sier.
Kan begge være riktige?
Men kan ikke både utviklingslæren og Bibelen være riktige? Kan det ikke være at Bibelen bare forteller at Gud har skapt mennesket, men at utviklingslæren viser hvilket middel Gud brukte?
Enkelte prester lærer det. En Associated Press-melding fra Mobile i Alabama i april 1969 lød: «Den amerikanske presbyterianske kirkes 109. landsmøte har kommet til at Bibelen og evolusjonsteorien ikke er i strid med hverandre.» The Catholic Encyclopedia (1967) sier: «Det [er] mulig å forene den vitenskapelige tilblivelse og 1 Moseboks religiøse lære.»
Men er det virkelig mulig at utviklingslæren og Bibelens skapelsesberetning kan forenes, at den ene kan forklare den andre? Nei! Hvorfor sier vi det?
I de foregående artikler har vi sett at Bibelen lærer at Gud skapte mennesket særskilt. I likhet med dyrene og plantene formerer mennesket seg utelukkende «etter sitt slag». Utviklingslæren sier at mennesket kommer fra et lavere «slag», fra dyrene. Begge syn kan ikke være riktige. — 1 Mos. 1: 11, 12, 21, 24, 25.
Bibelen lærer at Adam, det første menneske, ble skapt av Gud for cirka 6000 år siden. Slektslinjen fra Adam til Jesus Kristus er tatt med i den bibelske beretning. (1 Mos. 5: 1—32; 1 Krøn. 1: 1—27; Matt. 1: 1—17; Luk. 3: 23—38) Men utviklingslæren sier at mennesket framsto for over en million år siden, etter flere millioner års utvikling. Den ene av framstillingene må være gal.
Bibelen, som kristenhetens prester hevder at de holder seg til, lærer dessuten tydelig at det fullkomne mennesket Jesus Kristus kom til jorden for å gi sitt liv som «en løsepenge» for det som gikk tapt da det fullkomne mennesket Adam syndet. (Rom. 5: 12; 1 Tim. 2: 5, 6) Hvis menneskene ikke har arvet synden fra Adam, slik Bibelen lærer, har ikke Jesu offer noen verdi, og de kristne er da «de ynkverdigste av alle mennesker». (1 Kor. 15: 19) Nei, det lar seg ikke gjøre å godta begge disse forklaringene. Bare en, enten utviklingslæren eller Bibelen, er riktig. Den andre er gal.
Ta imot utfordringen
Alle som elsker sannheten, står derfor overfor en utfordring. De må undersøke bevisene og selv avgjøre hva de skal tro på. Ingen bør få treffe denne avgjørelsen for en annen.
Det er for eksempel noen som godtar utviklingslæren fordi mange kirkesamfunn offisielt eller uoffisielt tror på den. Men vi kan spørre: Hvorfor skulle kirkemenn godta utviklingslæren, noe vi har sett eksempler på?
Grunnen er at denne læren er populær og alminnelig utbredt. Dette er bare enda et eksempel på at kirkesamfunnene prøver å stå på vennskapelig fot med verden. Avisen Daily News (som kommer ut i Victoria i British Columbia) sier: «Kirken er en del av sin verden . . . Den har altfor ofte og altfor lenge stått fram som en institusjon som er laget av og blir drevet av mennesker.»
«En institusjon som er laget av og blir drevet av mennesker» vil forståelig nok godta det som er populært blant innflytelsesrike menn i verden, ikke sant? Men hvorfor skulle du etterligne dem som går på akkord med læren i den boken de hevder at de representerer, nemlig Bibelen?
Andre begynner å tro på utviklingslæren fordi «vitenskapsmennene sier at den er sann». Men det finnes mange høyt aktede vitenskapsmenn som ikke godtar utviklingslæren. Meningene er delte blant vitenskapsmennene akkurat som blant andre. Hvis du har tenkt å la vitenskapsmenn treffe avgjørelsen for deg, hvilke vitenskapsmenn har du da tenkt å spørre?
Det er i virkeligheten et utslag av umodenhet å la noen treffe en slik avgjørelse for seg. Bibelen uttrykker en evig sannhet når den sier: «Voksne . . . har sine sanser oppøvd til å skille mellom godt og ondt.» (Heb. 5: 14) Ja, modne mennesker vil treffe en avgjørelse og handle i samsvar med den. Men hvordan kan du treffe en slik avgjørelse?
Vurder omhyggelig de opplysninger som er blitt framholdt i dette bladet. Tenk også over hva du selv har sett og erfart. Sammenlign uttalelser av dem som tror på Bibelen, og uttalelser av dem som tror på utviklingslæren, med det du selv har opplevd eller iakttatt. Du må ikke la deg forlede til å tro på noe som er utrolig.
La oss belyse dette med en illustrasjon: En berømt katedral ble bygd for flere hundre år siden. Du var ikke vitne til at den ble bygd. Men sett at noen sa til deg at den var blitt til av seg selv. Ville du tro det? Naturligvis ikke. En slik uttalelse ville være i strid med alt det du selv har vært vitne til.
Det forholder seg på samme måte med menneskets tilblivelse. Vi var ikke til stede da mennesket framsto. Men hvis evolusjonistene vil ha deg til å tro at mennesket ble til uten en Skaper, synes du da at det høres fornuftig ut? Vi vet at enhver konstruksjon har en konstruktør; erfaringen har lært oss det.
Vi vet også at menneskeheten i dag står overfor store problemer. Utviklingslæren vil ikke kunne hjelpe menneskene til å løse disse problemene. Men vil Bibelen kunne gjøre det?