Vi betrakter verden
Irlands dødsoffer
◆ Den 20. mai hadde antallet av drepte under stridighetene mellom katolikker og protestanter i Irland kommet opp i over 800.
Flere prester forlater sin stilling
◆ I løpet av de siste sju årene har antallet av prester i geistlige ordener i USA gått tilbake med ti prosent, til 20 694. En leder for en av ordenene, Gabriel Moran, erklærte at ordenene «allerede var døde». I Kerala i India har over 100 menn forlatt sin prestegjerning i løpet av de siste årene. Hvorfor? En av dem sier ifølge Bombay-bladet Blitz: «Kristus opprettet ikke et institusjonelt presteskap; han fastsatte ikke noen spesiell klesdrakt for prester; han gjorde seg ikke til talsmann for tvungent sølibat . . . Kirken praktiserer nå rituelt noe som Kristus ikke har lært, og glemmer beleilig de prinsipper han ofret sitt liv for.»
Et helliget gevær
◆ A. Brewer i Manila i Arkansas i USA har en våpensamling som er taksert til 15 000 dollar. I en artikkel i Arkansas-avisen Gazette fortelles det at samlingen blant annet omfatter «en fransk ’zulu’-baklader som er utstyrt med et lite rom i kolben hvor en prest kunne plassere en dråpe hellig vann for å hellige geværet».
Hungersnød — 1974?
◆ I 1967 skrev William og Paul Paddock boken Famine — 1975? (Hungersnød — 1975?). På det tidspunkt var det mange som hånlig avviste deres uttalelser om at det sannsynligvis ville inntreffe en omfattende hungersnød i midten av 1970-årene. Men hvilken oppfatning har en nå? Den «tiltagende krise» i matvareproduksjonen og befolkningstilveksten verden over har fått J. P. Brown til å skrive følgende i New York Times: «Det ser ut til at Paddock-brødrenes forutsigelse angående 1975 kan begynne å bli oppfylt så tidlig som i 1974.»
Mangel på hvete og ris
◆ Direktøren for FN’s organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), A. H. Boerma, uttalte på et møte organisasjonen hadde i Roma i juni, at verden står overfor en alvorlig krise når det gjelder de to viktigste matvarer, hvete og ris. Minst 36 land er nå enten rammet eller truet av tørke. Boerma opplyste at det minimum en trenger av hvete i 1974/1975, ikke kan dekkes av årets produksjon. Den svake vekst i kornproduksjonen i utviklingslandene og den sterke befolkningsøkning kan også føre til økt kornmangel, hevdet han.
Pengene stadig mindre verd
◆ Av en oversikt som Aftenposten har latt utarbeide over utviklingen i konsumprisindeksen i tidsrommet 1900—1973, framgår det at en her i landet i dag må betale cirka 100 kroner for det samme kvantum varer og tjenester som folk i 1900 betalte ti kroner for. Prisene er med andre ord nesten blitt tidoblet på 73 år.
Gullet og dollaren
◆ I mai kom prisen på gull opp i 100 dollar pr. unse på Londons gullmarked; 1. januar var den 64,90 dollar. Dette viser at tilliten til den amerikanske dollar fortsatt avtar. Det er etterspørsel etter gull — ikke etter dollar. Hvorfor denne mistillit til dollaren? En amerikansk professor i økonomi sier i bladet Directors Digest: «Amerika har levd over evne . . . Vi har brukt for mye, . . . og har spart og investert for lite.» Valutaeksperter i Europa innrømmer at de har kommet til kort når det gjelder å løse problemene i forbindelse med den usikre, internasjonale pengesituasjonen. Det européiske bladet Vision sier: «Hver gang det inntreffer en krise, tyr vi til forhastede utveier, som ikke bidrar til noe annet enn å utsette den dag da en varig løsning må finnes.»
Hvor skal en gjøre av det radioaktive avfallet?
◆ Alle land som bruker eller planlegger å bruke atomkraft, står overfor den vanskelige oppgave å finne et sikkert sted å begrave radioaktivt avfall. En mener at høyaktivt avfall må oppbevares absolutt 100 prosent hermetisk i minst 500—700 år. Antarktis har vært foreslått som det ideelle dumpested for slikt avfall, ettersom det regnes som usannsynlig at iskalotten vil smelte innen de neste 500 000 år. En har tenkt seg at avfallet kunne lagres i beholdere som er konstruert slik at de, på grunn av avfallets store varmeutvikling, vil synke lenger og lenger ned i isen for hvert år, til de er omkring fra én til to kilometer under overflaten.
Den første verdenskrig kom som en overraskelse
◆ Var menneskene forberedt på den første verdenskrig i 1914? Dr. Scott Nearing, som nylig ble utnevnt til æresprofessor i økonomi ved Pennsylvania universitet, sier nei. En artikkel i Philadelphia-avisen Evening Bulletin nevner følgende: «Før den første verdenskrig trodde jeg, sa han, i likhet med de fleste andre økonomer at en omfattende krig var umulig. ’Vi antok at den var umulig fordi folk var altfor siviliserte, krig var altfor kostbart, og det var altfor mange som var imot krig.’ Men krigen kom, sa han, og ’jeg ble radikal fordi historiske krefter gjorde mine antagelser til intet og slengte dem i ansiktet på meg’.»
En «Kristelig forening»?
◆ I februar var 550 studenter fra 37 land samlet i Sacramento i California til den 25. årlige kongress for «Kristelig forening for unge menn» (KFUM). Hvilke beslutninger traff de på denne kongressen? Sacramento-bladet Union rapporterer: «De stemte for et forslag om å få i stand badestrender for nakenbadning og opprette et lotteri og ga sin tilslutning til at autoriserte leger skulle få dele ut preventiver til mindreårige uten foreldrenes samtykke.»
Hva 100 nye arbeidere betyr
◆ Hva vil 100 nye fabrikkarbeidere bety for en by? Ifølge det amerikanske handelskammer betyr det 97 flere familier, 351 flere mennesker, 79 flere skoleelever, over én million flere dollar i privat inntekt, omkring en halv million flere dollar i innskudd i banken, en ekstra detaljforretning og en økning i detaljhandelen på over 565 000 dollar i året.
Verdens høyeste bygning
◆ Sears Tower i Chicago, som ble ferdigbygd i begynnelsen av mai, er nå verdens høyeste bygning. Den er på 110 etasjer og er nesten 444 meter høy, det vil si over 30 meter høyere enn World Trade Center i New York.