Kan du røyke og likevel elske din neste?
«SIGARETTRØYKING ER FARLIG FOR DERES HELSE.» Det er nå lovbestemt at denne advarselen skal stå på alle sigarettpakker som blir solgt i USA. I fjor sa den avgående amerikanske helsedirektøren, dr. Jesse Steinfeld: «Sigarettrøyking er livsfarlig.»
Den britiske avisen Guardian Weekly pekte på statistiske beviser for at sigarettrøyking er farlig, og sa som en konklusjon: «Det kongelige legekollegium kan ikke beskyldes for å være en ulykkesprofet når det erklærer at sigarettrøyking nå er ’en like viktig dødsårsak som slike epidemiske sykdommer som tyfoidfeber, kolera og tuberkulose en gang var’.»
Det er blitt fastslått at sigarettrøyking er farlig for dem som røyker. Men hva med andres ve og vel? Hvordan blir de som befinner seg i nærheten av deg, berørt når du røyker?
Mange ikkerøykere liker ikke å være innhyllet i tobakksrøyk. Sigarettrøyken henger ofte igjen i klærne og kroppen deres i en slik grad at når de kommer hjem, sjenerer tobakkslukten hele familien. Men det er et annet problem som er enda større.
Sigarettrøyk gjør faktisk mange ikkerøykere syke. Today’s Health for april 1972 sa: «En undersøkelse som nylig ble foretatt, viste at over 70 prosent av en utvalgt gruppe sunne og friske ikkerøykere som ble utsatt for sigarettrøyk, ble plaget av irritasjon i øynene og nesen, av hodepine, hoste, sår hals og andre former for utilpasshet.» Noen røykere vil kanskje innvende at ikkerøykere er forutinntatt til røyking, og at de bare innbiller seg at de føler ubehag.
Men tenk over dette: Hvordan føler folk seg første gang de røyker? I nesten alle tilfelle blir de syke av den inhalerte røyken, og noen må til og med kaste opp. Er det da rart at mange ikkerøykere føler seg uvel når de inhaler røyken fra andres sigaretter?
Hvor farlig er tobakksrøyk?
Hva røyken består av
Sigarettrøyk er ytterst giftig, faktisk giftigere enn eksosen fra en bil. «Det er umulig!» utbryter du kanskje. Men legg merke til hva som ble sagt i en lederartikkel i bladet Science for 22. desember 1967:
«I garasjer, i tunneler og bak biler forekommer det ofte konsentrasjoner av karbonmonoksyd [kullos] på opptil 100 deler pr. million. Slike konsentrasjoner er ørsmå sammenlignet med dem som finnes i sigarettrøyk (42 000 deler pr. million). Røykeren overlever fordi han det meste av tiden innånder luft som ikke er så kraftig forurenset.»
Karbonmonoksyd er imidlertid bare ett av de farlige stoffene i sigarettrøyken. Den inneholder også hydrogencyanid (blåsyre). «Det er farlig å bli utsatt for konsentrasjoner [av hydrogencyanid] på over ti deler pr. million i lengre tid,» sa den ovennevnte artikkelen i Science. «Konsentrasjonen i sigarettrøyk er 1600 deler pr. million.»
Med hensyn til den farlige, forurensende gassen nitrogendioksyd sier Science: «I Los Angeles har en funnet konsentrasjoner av NO2 [nitrogendioksyd] på opptil tre deler pr. million, og fem deler pr. million blir ansett for å være farlig. Sigarettrøyk inneholder 250 deler NO2 pr. million.»
Så har vi kadmium, som når det forekommer i store mengder, er et ytterst farlig og forurensende stoff. Det har allerede forårsaket dødsfall i Japan. Kadmiumet i tobakksrøyk er en viktig kilde til forurensning, ifølge dr. Harold G. Petering, som er knyttet til det medisinske fakultet ved Cincinnati universitet i Ohio. Både røykere og ikkerøykere får det i seg når de inhalerer. Faren er ofte like stor for ikkerøykeren som for røykeren, sa dr. Petering, for det meste av kadmiumet blir frigjort i den «sidestrømmen» som driver bort fra røykeren.
Tjære og nikotin er sannsynligvis de best kjente giftige stoffene i tobakksrøyken. Og det er interessant å se hva den amerikanske legeforenings tidsskrift, JAMA, for 15. januar 1973 sa om disse stoffene: «Røyken fra en sigarett som ligger og ulmer, inneholder nesten dobbelt så mye tjære og nikotin som den røyk en inhalerer når en røyker en sigarett. . . . Røyken fra en ulmende sigarett kan altså være dobbelt så giftig som den røyk røykeren inhalerer.»
Virkning på ikkerøykeres helse
Det er et faktum at tobakksrøyk inneholder en lang rekke farlige stoffer som er dødbringende når de forekommer i tilstrekkelig store mengder. Men blir disse stoffene så konsentrert i et rom eller i et annet innelukket område at de kan påføre til og med ikkerøykere alvorlig skade?
Kjensgjerningene viser at ikkerøykere tar skade av røyken omkring dem. «Vi har rikelig med materiale til å bevise at ikkerøykeren i et dårlig ventilert, røykfylt rom utsetter sin helse for fare,» sa dr. Albert Soffer, administrerende direktør for de amerikanske lungespesialisters kollegium, til sine kolleger på et møte i oktober i fjor.
Nyere medisinsk litteratur sier det samme. JAMA sa tidligere i år: «Der hvor luftsirkulasjonen er spesielt dårlig, vil ikkerøykerens helse komme i stor fare når noen røyker.» Og Medical Tribune for 2. februar 1972 sa: «Sigarettrøyking er ikke bare farlig for røykeren — det kan også være skadelig for den uskyldige tilskuer.»
Dette er særlig tilfelle hvis tilskueren lider av en hjerte- eller lungesykdom. Hvorfor det? En av grunnene er at kullosen i røyken gjør det vanskelig for blodet å føre oksygen rundt i kroppen, slik at hjertet må arbeide hardere. Noen leger har til og med forbudt sine pasienter å reise med fly fordi sigarettrøyken i flyene kan være livsfarlig for dem.
Små barn unngår heller ikke å ta skade av tobakksrøyk. JAMA for 15. januar 1973 henledet oppmerksomheten på en undersøkelse som «viste at røykeres barn er oftere syke enn ikkerøykeres barn, og at det som oftest er sykdommer i åndedrettsorganene de er plaget av». Barn som har katarrer i åndedrettsorganene, blir særlig ille plaget av sigarettrøyk.
En rapport som er utarbeidet av det kongelige britiske legekollegium, pekte på hvor alvorlig sigarettrøykingsproblemet er. Det het der: «En aksjon for å beskytte offentligheten mot den skade som så mange blir påført på grunn av sigarettrøyking, ville ha langt større virkning for den offentlige helse i dette land enn et hvilket som helst annet forebyggende tiltak på det medisinske område.»
Tobakksrøyk er virkelig farlig! Synes du derfor at en kan fortsette å røyke og fylle luften med denne giften og samtidig virkelig elske sin neste?
Innvirkning på bilkjøring og arbeid
En annen faktor en må ta i betraktning, er hvor effektivt en egentlig arbeider når luften er fylt med tobakksrøyk. Kan en for eksempel kjøre godt når noen i bilen røyker? New York Times for 16. januar 1972 sa om dette:
«Forsøk viser at konsentrasjonen av kullos i et lite rom hvor det røykes sigaretter, kan stige til 50 deler pr. million. Når konsentrasjonen er så høy, får ikkerøykeren etter halvannen time problemer med å bedømme tiden, og synet og hørselen blir svekket. I en lukket bil vil ti sigaretter få kulloskonsentrasjonen til å stige til 100 deler pr. million. Ikkerøykere og røykere vil få problemer med å koordinere øye-hånd.»
Å kjøre bil mens en røyker, er vanskeligst om kvelden og natten, for kullosen ødelegger det kjemiske stoffet i øyet som er nødvendig for at en skal kunne se når det er mørkt. Dr. Lawrence E. Lamb forklarte: «Hvis en røyker tre sigaretter etter hverandre, kan ens evne til å se i mørke bli svekket med 25 prosent.»
Det er forståelig at det anbefales at en ikke røyker mens en kjører, og at en heller ikke tillater andre i bilen å gjøre det. En omfattende undersøkelse viste at røykere hadde dobbelt så mange bilulykker som ikkerøykere. Et forsikringsselskap i Los Angeles begynte derfor i 1971 å gi opptil 20 prosents avslag i forsikringspremiene til personer som kunne bevise at de ikke hadde røykt på to år.
I betraktning av dette er det innlysende at røyking nedsetter arbeidernes yteevne. En omhyggelig undersøkelse som ble foretatt av en bank, viste ifølge Reader’s Digest for mars 1972 at «røykende funksjonærer hver kostet banken sju dollar i uken i form av nedsatt produktivitet, høyere fravær og brente flekker på møbler og tepper».
Når røyking nedsetter sjåførers kjøreevne og arbeideres yteevne, synes du da at det er nestekjærlig å røyke?
Virkning på avkommet
Tobakksrøyk har enda en skadelig virkning. Undersøkelser som er blitt foretatt uavhengig av hverandre i minst ni forskjellige land, peker alle fram mot den samme konklusjon: Et eller annet i den tobakksrøyk som blir inhalert av gravide kvinner, har stor skadevirkning på fostret, noe som ofte får tragiske følger.
Den avgående helsedirektør i USA, Jesse Steinfeld, sa: «Fosterdød er en fryktelig tragedie.» Han forklarte: «En mor som røyker, utsetter det ufødte barn for tobakkens skadevirkninger, og resultatet er at vi mister spebarn.» Ifølge en rapport fra De forente staters helsedirektorat som ble offentliggjort i januar, er det hvert år om lag 4600 dødfødsler der i landet som sannsynligvis skyldes at mødrene har røykt.
Det kongelige britiske legekollegium uttalte: «Det er ingen tvil om at røyking i svangerskapet hemmer det ufødte barns vekst. Det viste seg at det var større sannsynlighet for at mødre som røykte under svangerskapet, skulle abortere, føde et dødfødt barn eller føde et barn som døde like etter fødselen.» En britisk undersøkelse som omfattet 17 400 fødsler, viste at selv det at moren røyker bare én sigarett om dagen under svangerskapet, innvirker på fostrets utvikling.
Synes du at en mor som røyker, viser sitt ufødte barn kjærlighet, når denne vanen kan føre til at barnet blir sykt og kanskje til og med dør?
Dr. Donn Mosser, en lege i Minneapolis, har lagt merke til en annen virkning som det at foreldrene røyker, har på barna. «Hvis en mor røyker,» sa han, «er det omtrent dobbelt så stor mulighet for at barna i familien kommer til å røyke.» Er det riktig å legge seg til en farlig vane som barna sannsynligvis vil ta etter? Hvis barna som følge av dette fikk lungekreft, ville ikke da dere foreldre ha en del av ansvaret for det?
Bibelen påbyr: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Matt. 22: 39) Men en som røyker, skader både seg selv og sin neste. Hvor innlysende er det ikke da at en simpelthen ikke kan røyke og likevel elske sin neste!
Du kan slutte hvis du virkelig prøver
Du sier kanskje at du er klar over at det ikke er riktig å røyke. Kanskje har du også prøvd å slutte. «Nittifem prosent av røykerne vet hvor farlig deres vane er,» sier tidligere helsedirektør i USA, Luther L. Terry, «og 75 prosent vil gjerne slutte, men kan ikke.» Ikke desto mindre kan en person slutte å røyke hvis han har et sterkt nok ønske om det eller en sterk nok grunn til å gjøre det.
Terry var amerikansk helsedirektør i begynnelsen av 1960-årene, da det ble framlagt overveldende beviser for at sigarettrøyking er helsefarlig. I 1963 bestemte han seg derfor for å slutte å røyke, etter å ha røykt i 25 år. Han forklarte: «Hvis det var farlig å røyke, og det var jeg overbevist om at det var, syntes jeg at helsedirektøren burde sette et eksempel for offentligheten.»
Men det var ikke lett å slutte. «Jeg hadde en vanskelig tid,» sier Terry. «Jeg var anspent, jeg hadde vondt for å få sove, og plutselig kunne jeg få voldsomme anfall av kaldsvette. Dette gikk heldigvis over i løpet av noen uker. Den psykologiske avhengighet varer mye lenger.» Nå prøver Terry å hjelpe andre til å slutte å røyke. «Jeg oppfordrer dem til å fastsette en bestemt dato da de skal slutte,» sier han, «og så slutte helt den dagen.»
Dette er uten tvil den mest effektive måten å slutte på. Men en må ha en sterk beveggrunn for å slutte, ellers vil en bli svak på grunn av det ubehag det medfører, og begynne igjen. En husmor i Queens i New York forteller:
«Hvis jeg hadde gått til en lege og han hadde sagt til meg at jeg ville komme til å dø av kreft hvis jeg ikke sluttet å røyke, ville jeg ikke ha sluttet. Røyking var det viktigste i mitt liv, viktigere for meg enn mat. Jeg røykte nesten konstant. Jeg gikk til og med omkring i huset med et askebeger i hånden.» Men i august 1969 sluttet denne kvinnen å røyke, og siden har hun ikke røykt.
Hun forteller: «Jeg ble døpt av Jehovas vitner i juli 1967. Jeg visste at det var galt å røyke, og jeg ville gjerne slutte. Men jeg var så avhengig av det at jeg ikke hadde styrke til å gjøre det. Så tok min mann imot sannheten fra Bibelen, sluttet å røyke og ble døpt. Jeg var så takknemlig! Jeg ville ikke gjøre noe som kunne hindre oss i å tjene Jehova Gud på en antagelig måte og vinne liv i hans nye tingenes ordning, så jeg bestemte meg for at jeg også skulle slutte.
I august 1969 gjorde jeg det omsider. I dagevis var lidelsene nesten uutholdelige, men jeg ba hele tiden til Jehova, og med hans hjelp klarte jeg å holde fast ved min beslutning om aldri å røyke igjen. Så henfallen som jeg var, tror jeg at når jeg kunne slutte å røyke, kan alle gjøre det.»
Men du må ha god nok beveggrunn. Du må være klar over at røyking er skadelig både for deg selv og for din neste, og at det er en vane som er avskyelig i Jehovas øyne. Hvis du da virkelig elsker Gud og din neste, vil du slutte å røyke.