Vi betrakter verden

Religionens rolle ved Nixons innsettelse

◆ Da Richard M. Nixon for annen gang ble innsatt som De forente staters president, spilte religion en fremtredende rolle. Den 60 år gamle Richard Nixon ble tatt i ed ved to familiebibler som lå oppslått på Esaias 2: 4: «De skal smi sine sverd om til hakker . . . og de skal ikke mer lære å føre krig.» I samsvar med dette talte Nixon i sin tiltredelsestale om «en fred som vil vare i generasjoner», noe han tydeligvis fortsatt betrakter som sitt viktigste mål å få i stand. Det ble bedt bønner av baptister, katolikker og gresk-ortodokse. En jødisk rabbiner som hadde vært med i Nixons valgkampanje, framsa en bønn som vanligvis er forbeholdt konger. Dagen etter ble det holdt en økumenisk gudstjeneste. Ved denne medvirket blant andre predikanten Billy Graham og «mormonkoret».

Økning i bibelsalget

◆ På årsmøtet i landsstyret i Det Norske Bibelselskap, som ble holdt i april, ble det opplyst at det her i landet i 1972 ble solgt 52 000 bibler, 100 000 eksemplarer av «Det nye testamente» og godt og vel 20 000 deler av Bibelen. Dette er en økning på cirka 11 000 eksemplarer fra året før, og det er det største antall som er blitt solgt her i landet på mange år.

’Den siste tid for katolisismen’

◆ Det katolske tidsskriftet America inneholdt for ikke så lenge siden en artikkel med tittelen «Den siste tid for katolisismen i Amerika?» som var basert på en gallupundersøkelse. Over en tredjedel av alle de amerikanske katolikker under 30 år som ble spurt, mente ikke at kjønnslig omgang før ekteskapet var galt. De fleste av de katolikker som ble spurt, sa at det undertiden er riktig å avbryte et svangerskap. Prestene, sier tidsskriftet America, er ikke i stand til å løse livets virkelige problemer; mange av dem forlater sitt kall. I artikkelen sies det videre: «Uansett hva sluttresultatet blir, kan det neppe benektes at det er ting som tyder på at kirkens tradisjonelle, vel sammentømrede organisasjon er i ferd med å gå i oppløsning. . . . Det bemerkelsesverdige er at det ikke er noen fiende utenfra som har ødelagt oss; vi har ødelagt oss selv. . . . For å omskrive en bemerkning som vår gode venn, den anerkjente Maria-forsker Gregory Baum har kommet med, kan en si at hvis den hellige Moder venter at vi amerikanske katolikker skal overleve denne forvirringen, er det best at hun sender oss ledere og profeter . . . snart.»

Evolusjonistenes gjettverk fortsetter

◆ Evolusjonisten Richard Leakey sier at evolusjonistene kanskje igjen må endre sitt bilde av menneskets umiddelbare forfedre. De nyeste funn er gjort i nærheten av Rudolfsjøen i Afrika. Hundrevis av fragmenter er blitt satt sammen til en hodeskalle som — ifølge det Leakey skal ha sagt — «ikke passer inn i noen av de hittil antatte teorier om menneskets utvikling». Er denne hodeskallen forskjellig fra nåtidsmenneskets? Han sier: «Hele hjernekassens form minner bemerkelsesverdig mye om nåtidsmenneskets, idet den mangler de kraftige og framstående øyenbrynsbuer og tykke knokler, som er karakteristisk for Homo erectus.» Samme sted har en funnet rester av bein som ifølge Leakey «har overrasket anatomer og andre vitenskapsmenn fordi det så å si er umulig å skille dem fra tilsvarende knokler hos nåtidsmennesker». Ikke desto mindre hevder han at hodeskallen er over 2,5 millioner år gammel!

Vaksine mot spedalskhet

◆ Ifølge en melding i Stockholm-avisen Svenska Dagbladet har en svensk-norsk forskergruppe utviklet en vaksine mot spedalskhet som er blitt prøvd med positive resultater på mennesker i Etiopia. Medisinske eksperter som har testet vaksinen, hevder at den virker tilfredsstillende, og beskriver den som det største bidrag til menneskeheten fra nordisk medisinsk forskning. I dag er det cirka 15 millioner mennesker over hele verden, hovedsakelig i Afrika, Asia og Latin-Amerika, som lider av spedalskhet. Hvis vaksinen holder mål, mener en at en vil ha tatt et langt skritt i retning av å utrydde spedalskhet.

Hjemmelagde atombomber

◆ American Nuclear Society har fått vite at det er nødvendig å føre større kontroll med de materialer som brukes i atomforskningen. Professor M. Willrich fra Virginia universitet advarer om at mindre land, gangstere og til og med sinnssyke personer vil kunne framstille sine egne atombomber. Han sier at den viten som skal til for å framstille en atombombe, ikke lenger er hemmelig. «De fleste eksperter er av den oppfatning at det nå ikke lenger er teknisk vanskelig å konstruere kjernefysiske sprengmekanismer.» Willrich går derfor inn for at adgang til plutonium og uran 235, som er tilgjengelig over hele verden i stadig stigende grad, blir begrenset ved strengere restriksjoner.

Hvorfor ha det så travelt?

◆ En vinner ikke stort ved å ta den ene sjansen etter den andre på landeveien, sier Minnesotas trafikksikkerhetsråd. To bilister gjennomførte for ikke så lenge siden et forsøk og kjørte den samme 1600 kilometer lange ruten. Den hurtige bilisten kjørte forbi 2000 biler og bremset opp 1339 ganger. Han gjennomførte turen på 20 timer og 12 minutter. Den langsommere bilisten kjørte med samme hastighet som den øvrige trafikken, kjørte forbi bare 13 biler og bremset bare 652 ganger. Han brukte 20 timer og 43 minutter på turen. Den hurtige bilisten vant altså bare 31 minutter på de unødige sjanser han hadde tatt, og det nervepress det medførte. Og dessuten brukte han 38 liter mer bensin enn den langsomme bilisten.

Kommunist i en baptistkirke

◆ ’Tøværet’ i forholdet mellom USA og Sovjet har nå også berørt de såkalte fundamentalistiske kirkesamfunnene. Baptistkirken Golgata i Washington, D.C., innbød nylig en sovjetrussisk diplomat til å tale i kirken. Tidsskriftet The Christian Century sier: «Vi bifaller våre baptistbrødres bestrebelser.»