«Ditt Ord er sannhet»

ʼJehovas tanker er høyere enn menneskenes tankerʼ

DET er ikke uvanlig at mennesker betrakter og bedømmer andre i lys av sine egne tanker og handlinger. Ved å bygge på normer som passer for dem selv, har mange til og med framholdt at Gud ikke er rettferdig. Det var nettopp dette de troløse israelitter i gammel tid gjorde.

Universets Overherre, Jehova Gud, lot imidlertid ikke israelittene få fortsette å tro at ’han sikkert ville bli lik dem’ og begynne å se tingene på deres måte. Han ’irettesatte dem og satte tingene i rette skikk for deres øyne’. (Sl. 50: 21, NW) Hvordan gjorde han dette? I det åttende århundre før Kristus uttalte Jehova Gud gjennom sin profet Esaias: «Mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier . . . som himmelen er høyere enn jorden, således er mine veier høyere enn eders veier, og mine tanker høyere enn eders tanker.» — Es. 55: 8, 9.

Med disse ordene rettet Jehova oppmerksomheten mot det faktum at det de frafalne israelitter mente om Jehovas handlinger overfor menneskeheten, var uriktig. Hva mente de? De var blant annet ikke enige i at den tilstand en person var i når Jehova gikk til handling for å håndheve sin dom, skulle avgjøre om vedkommende ville bli spart eller ødelagt. Gud sa at en persons tidligere ugjerninger ikke ville bli brukt mot ham hvis han virkelig hadde angret og nå levde i samsvar med Guds vilje. På den annen side ville en persons rettferdige gjerninger ikke komme ham til gode hvis han ikke vandret på Guds veier når Gud håndhevet sin dom.

Jehova oppfordret derfor de troløse israelitter til å forlate sine egne, selviske veier og begynne å vandre på hans veier. Han sa: «Søk Herren mens han finnes, kall på ham den stund han er nær! Den ugudelige forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for han skal mangfoldig forlate.» — Es. 55: 6, 7.

Da den kristne menighet ble opprettet, i det første århundre av vår tidsregning, begynte Jehova Gud gjennom sine tjenere å oppfordre mennesker av alle folkeslag til å forlate sine urette veier. Apostelen Paulus sa til en gruppe mennesker som hadde samlet seg på Areopagos i Athen: «Da vi nå altså er Guds ætt, bør vi ikke tro at guddommen er lik gull eller sølv eller stein, et billedverk av menneskelig kunst og tanke. Etter at Gud da har båret over med vankundighetens tider, byder han nå menneskene at de alle allesteds skal omvende seg.» (Ap. gj. 17: 29, 30) Omvendelse er et resultat av at en oppriktig angrer at en har fulgt sine egne veier i stedet for Guds.

Det er naturligvis mange i dag som i likhet med israelittene i det første århundre og før den tid ikke ønsker å innrømme at Guds veier er høyere enn deres egne veier. De foretrekker å følge sine egne normer.

Det finnes mennesker som mener at de har rett til å være uærlige for å skaffe seg en skikkelig inntekt. De gjør kanskje dårlig arbeid, bruker dårlige materialer, men tar full betaling, stjeler fra sin arbeidsgiver eller forsøker på andre måter å skaffe seg ting de ikke har krav på. Deres innstilling kan sammenfattes slik: ’Vi må sørge for oss selv så godt vi kan. Gud kommer ikke til å sørge for oss.’ De har således ikke noe ønske om å følge det bibelske påbud: «Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noe godt med sine hender.» — Ef. 4: 28.

Men er den uærlige handlemåte de fleste mennesker følger, bedre enn den handlemåte Gud vil at vi skal følge? Absolutt ikke. Uærlighet fører ikke til at folk får tillit og tiltro til hverandre. De blir tvert imot ytterst forsiktige i sin omgang med hverandre, for de er redd for at andre skal utnytte dem. De som er blitt bedratt, er skuffet og blir ofte bitre og sinte. Det har hendt at folk er blitt mishandlet eller drept fordi de har utført dårlig arbeid eller brukt dårlige materialer.

Uærlighet fører ikke til noe godt. Den som tror at han tjener noe på å være uærlig, bør huske at han selv taper på andres uærlighet. Også han betaler mer enn nødvendig for varer og tjenester fordi folk stjeler fra sin arbeidsgiver. Uærlighet skaper på den måten en ond sirkel. Jo mer folk utnytter hverandre, desto større blir problemene i forbindelse med stress og skuffelser, og desto oftere hører en om voldshandlinger, legemsbeskadigelse og drap.

Mange tror også at de trygt kan gå sine egne veier på det seksuelle område. De mener at Bibelen, som fordømmer homoseksuelle handlinger, ekteskapsbrudd, utukt og løsaktig oppførsel, berøver dem retten til å nyte livet. — 1 Kor. 6: 9, 10; Gal. 5: 19—21.

Men er det ikke sant at umoralsk oppførsel bare har gitt dårlige frukter? Hvem har noen gang forbedret forholdet til sin ektefelle eller styrket familielivet ved å leve et umoralsk liv? Seksuell umoral fører ofte med seg separasjoner, skilsmisser og oppløste hjem. Motbydelige kjønnssykdommer sprer seg i dag som farsotter. Voldtekter og voldtektsforsøk utgjør et stadig større problem. Elskere har på grunn av sjalusi begått voldshandlinger og til og med myrdet. Umoral har også ført til uønskede svangerskap, barn født utenfor ekteskap og aborter, både «legale» og illegale. Mange som lever et umoralsk liv, pådrar seg ikke bare fysiske skader, men får også mentale og følelsesmessige problemer. Barn som er et resultat av utukt eller ekteskapsbrudd, blir ofte ikke vist sann kjærlighet og hengivenhet.

Igjen og igjen har det vist seg at folk får problemer i ekteskapet fordi de ikke bevarte selvkontrollen i forlovelsestiden, men søkte kortvarige nytelser. Utukt eller løsaktig oppførsel som grenser til utukt, skaper ikke noe godt grunnlag for ekteskapet. Slik oppførsel undergraver den gjensidige respekt og reduserer mulighetene for å bygge opp et lykkelig familieliv.

Det viser seg altså at den som følger Guds veier i stedet for sine egne veier, unngår å skade seg selv. Det kommer av at Skaperen har gitt menneskene sine lover med tanke på deres lykke og velferd. De påbud som Bibelen inneholder, er ikke til gagn for Gud. Hans stilling som universets Overherre blir ikke styrket på noen som helst måte ved at visse mennesker velger å la seg lede av ham. På den annen side blir hans stilling heller ikke svekket ved at folk ignorerer hans lover, til skade for dem selv. Slike menneskers feilgrep framhever bare Guds rettferdighet og viser at Guds veier er høyere enn ufullkomne, syndige menneskers veier.

Alle som følger sine egne selviske veier, men som ønsker å finne sann glede i livet, bør angre det gale de har gjort, forandre sin handlemåte og bestrebe seg på å leve i samsvar med Guds vilje. Hvis vi lever i harmoni med Guds vilje nå, vil vi komme i et bedre forhold til våre medmennesker og kunne glede oss over et lykkelig og sunt familieliv. Vi vil også kunne bevare en ren samvittighet overfor Gud og mennesker. Og samtidig kan vi se fram til å få den herlige belønning som venter oss, evig liv i en rettferdig, ny ordning, hvor alle fornuftutstyrte skapninger kommer til å vandre på Guds opphøyde veier.