En «fredsgenerasjon» eller en kortvarig verdensfred?

EN VERDENSOMFATTENDE détente eller avspenning i det spente, internasjonale forhold er nå i ferd med å komme i stand. Hvor lenge vil den vare? Vil den frambringe en «fredsgenerasjon» i en «ny verdensordning», som noen mener?

Trass i alle de presserende grunner det er for å få i stand verdensfred, trass i alle de anstrengelser som blir gjort under fredsforhandlingene, trass i all den besluttsomhet verdens ledere legger for dagen, og alle de ønsker de måtte ha, og trass i all den kløkt deres rådgivere sitter inne med, vil den verdensfred som de får i stand, være av kort varighet. Hvorfor?

Det finnes to grunnleggende, vektige årsaker til dette.

En av dem er at den ikke vil, eller rettere sagt, ikke kan løse de problemer på jorden som ødelegger freden. Verdens ledere enten overser eller foretrekker å ignorere følgende kjensgjerning: Det er ikke bomber eller krigsskip eller kuler, men mennesker som forårsaker krig. En fredsordning som nasjonene får i stand, vil ikke kunne fjerne menneskenes selviskhet. Og dette er tydeligvis roten til all uenighet, alle voldsomme sammenstøt og all krig.

Den kommende fredsordning har i virkeligheten hovedsakelig et selvisk grunnlag. Forbinder ikke du fred med gjensidig tillit? Hovedforhandleren mellom USA og Sovjetunionen, dr. Henry Kissinger, sa imidlertid: «Vi fremmer ikke disse avtalene på grunnlag av tillit, men på grunnlag av en forstandig egeninteresse på begge sider.» Å bruke uttrykket «forstandig egeninteresse» er bare en diplomatisk måte å si «slu selviskhet» på.

I sin redegjørelse for den avtalen om begrensning av våpen som nylig ble inngått, understreker bladet Time denne mangel på gjensidig tillit og sier: «En venter at begge parter vil bruke store summer til observasjonssatellitter for å avsløre ethvert forsøk på lureri fra motpartens side.»

Forbinder ikke du fred med ro og frihet fra frykt? Den kommende, internasjonale fred er imidlertid avhengig av det som kalles en «terrorbalanse», som skal være et av de viktigste midlene til å hindre krig. Tanken er at begge parter skal være i besittelse av så stor våpenmakt at de også selv om de blir utsatt for et overraskende angrep, vil være i stand til å gjøre gjengjeld og slippe ødeleggende hydrogenbomber over motparten. En mener at dette vil hindre ethvert forsøk på å få i stand total krig.

En kan sammenligne dette med to personer som samtykker i å danse med hverandre mens hver av dem holder en ladd pistol rettet mot den andres hjerte med fingeren på avtrekkeren. Er det mulig å ha virkelig fred og ro i sinnet under slike omstendigheter?

Hvordan forholder det seg med følgende problemer?

Selv om folk ville være i stand til å skyve tanken om en mulig kjernefysisk ødeleggelse fra seg, kan en spørre: Hvor mye fred vil de ha hvis den utbredte kriminaliteten fortsetter? Hvor mye vil verdensfred bety for dem hvis de fortsatt skal være redde for å gå ut om kvelden, eller til og med føler seg utrygge når de er hjemme og befinner seg bak låste dører?

Selv om store internasjonale brudd vil bli leget, kan en spørre: Hvordan forholder det seg med den uenighet som rår innen de enkelte land?

Vil en politisk verdensfred fjerne kløften mellom visse religiøse grupper, for eksempel i Irland, hvor konflikten mellom katolikker og protestanter i løpet av de tre siste årene har kostet over 540 menn, kvinner og barn livet og ført til store materielle skader?

Vil den gjøre slutt på all uenighet og alt hat mellom rasene, for eksempel mellom araberne og jødene, eller på stammerivalisering, som det for eksempel finnes i det afrikanske landet Burundi? I Burundi har hatet mellom Tutsistammen og Hutustammen i løpet av noen få måneder ført til en brutal nedslaktning av omkring 120 000 menn, kvinner og barn — over dobbelt så mange som antallet av falne, amerikanske soldater i Vietnamkrigen, som har vart i 11 år!

Og hva med all den korrupsjon og svindel og alt det bedrag som gjør seg gjeldende i det politiske og kommersielle liv, og som nasjonene har lidt under i århundrer? Hvordan forholder det seg med det misbruk av makt og myndighet som medfører urettferdighet, forskjellsbehandling og rett og slett undertrykkelse? Hvor fredelig vil det være her på jorden så lenge slike tilstander fortsetter, selv om det bare er på det lokale plan?

Men vi sa at det var to vektige, grunnleggende årsaker til at den kommende fredsordning ville bli kortvarig. Hva er den andre årsaken? Og hvilket håp gir den oss?