Er insektene en velsignelse eller en plage?
HVA tenker du på når vi snakker om insekter? Tenker du på insekter som sprer sykdommer, ernærer seg av våre nyttevekster og spiser hull i tøyet vårt?
Eller tenker du på den nytte vi har av insektene? Tenker du på de formål de tjener, og på de produkter de frambringer — skjellakk, silke og honning, for bare å nevne noen?
Enkelte synes kanskje at alle insekter er en plage, og at vi ville ha hatt det mye bedre uten dem. Men visste du at av de over 800 000 insektartene vi kjenner, regnes det store flertall for å være til nytte for oss? Ja, mange av dem utfører oppgaver som vi er avhengige av for å kunne eksistere.
Bestøvning av planter og forbedring av jorden
En av disse viktige oppgavene har å gjøre med forholdet mellom insektene og plantene. Det er blitt anslått at 85 prosent av de planter som blomstrer, er avhengige av insektbestøvning.
Blant de mange insektene som tar seg av denne oppgaven, kan vi nevne honningbier, humler, fluer, biller og sommerfugler. Hvis disse insektene ikke utførte sin oppgave, ville mange av disse plantene, kanskje de fleste av dem, dø ut. Det ville ikke bare berøre de vakre blomstene, som bidrar til å øke vår glede over livet, men det ville også berøre vårt matforråd. Vi ville i virkeligheten komme i store vanskeligheter.
Insektene spiller også en viktig rolle ved å spise åtsler og forbedre jorden. Døde planter og dyr tiltrekker seg mange slags insekter. De spiser disse døde stoffene, og deres fordøyelsessystemer nedbryter dem til forskjellige kjemiske forbindelser. På denne måten blir dødt stoff omdannet til næring som plantene kan nyttiggjøre seg.
Ikke bare insektenes utskillingsprodukter, men også insektene selv blir med tiden til næring for plantene. Når de dør, går kroppen deres i oppløsning og tilfører derved jorden gjødning.
Insektene hjelper også til med å øke laget av fruktbar matjord. Dette foregår ved at de hele tiden fører partikler fra de dypere jordlag opp til overflaten. Under denne prosessen graver de tunneler i jorden, og dette er også til stor nytte. Det gjør at vann kan sige ned i jorden, samtidig som det gjør jorden luftig.
Hva med insekter som spiser planter?
Men insekter spiser også levende planter, ikke bare døde. Skader ikke det menneskenes interesser? Ikke nødvendigvis.
Omhyggelige iakttagelser og undersøkelser tyder på at insektene foretrekker planter som det er et eller annet i veien med sett fra vårt synspunkt. Det kan være dårlig jord, plantens alder eller uheldige vekstvilkår som gjør at den ikke er som den skal være.
Når en plante blir svak, tiltrekker den seg insekter. Dr. William Albrecht ved University of Missouri ledet for eksempel en rekke undersøkelser i forbindelse med spinat. Han la merke til at noen insekter som kalles trips, ødela spinatplanter som vokste i dårlig jord. Mens spinatplanter som vokste i god jord, overlevde.
Det var også et tilfelle hvor to vinranker vokste side om side. Den ene ble angrepet av japanbiller, men ikke den andre, trass i at de to rankene hadde flettet seg sammen. Japanbillene angrep bare den gamle vinranken, som ikke reagerte positivt på den næringen den fikk.
En lignende iakttagelse ble gjort i forbindelse med to avlinger av bladsalat. Den ene avlingen hadde hatt dårlige vekstvilkår og ble angrepet av bladlus. Men en fant ingen bladlus på de salathodene som var blitt dyrket i samme jord, men under gunstige vilkår.
Boken Our Poisoned Earth and Sky forklarer hvorfor insekter foretrekker planter som vi synes er mindre gode:
«Insektenes ernæringsbehov er helt annerledes enn menneskenes og dyrenes ernæringsbehov. Mens menneskene foretrekker kost som er rik på proteiner, foretrekker insektene karbohydrater, som deres organisme har mer bruk for. Et insekt kan gjøre et hopp som i forhold til dets størrelse er like høyt som et hopp til toppen av Empire State Building ville være for oss, og det trenger en mengde karbohydrater for å få energi til det. Når så én plante har flere karbohydrater enn en annen, vil insektet søke seg ut den og foretrekke den.»
For å bekrefte denne iakttagelsen med vitenskapelige undersøkelser sier boken videre:
«Som undersøkelser ved en landbruksforsøksstasjon i Missouri har vist, produserer planter som ikke får organisk stoff, en uforholdsmessig stor mengde karbohydrater på bekostning av protein og mineraler. Det ser ut til at insektene foretrekker disse ’søte’ plantene og lettere kan angripe dem.»
Når insektene spiser våre hageplanter, kan det derfor være at de forteller oss noe. Får plantene nok næring fra jorden? Er det noe vi kan gjøre for å gi plantene bedre vekstvilkår?
Plantekontroll
Mange insekter foretrekker en bestemt slags planter. Deres spisevaner forhindrer at visse planter tar overhånd.
Et eksempel på dette har vi i forbindelse med fikenkaktusen. Denne planten ble innført til Australia, noe som ikke var heldig. Her var det ingen insektfiender som kunne holde den under kontroll, og fikenkaktusen utbredte seg hurtig. I løpet av ganske kort tid gjorde den millioner av hektar jord praktisk talt uegnet til dyrking.
I 1925 ble så 2750 egg fra en møll hvis larve angriper fikenkaktusen, sendt til Australia fra Argentina. Millioner av egg ble etter hvert fordelt i områder hvor fikenkaktusen hadde fått fotfeste. De utklekte larvene gjorde et godt arbeid. De gravde seg inn i kaktusens ledd og ødela den. Til slutt opphørte denne kaktusen å være en plage for Australia.
Et annet eksempel på planter som er blitt holdt under kontroll ved hjelp av insekter, har vi i perikum. Denne urten ble innført til De forente stater fra Europa. Første gang den ble omtalt i De forente stater, var i 1793. I 1940 var tusenvis av hektar beitemark i det nordlige California blitt ødelagt av denne urten. Senere innførte en de fiender den hadde blant insektene i Europa. Scientific American sier følgende om hvor effektivt dette tiltaket var:
«Etter at perikumurten ble utryddet ved hjelp av biller, har nyttige fôrplanter vendt tilbake. I California er det mange tusen hektar jord som nå har en påfallende mye større kapasitet med hensyn til å skaffe fôr til husdyrbestanden; jordens verdi har steget; utgiftene til å holde urten under kontroll er ubetydelige.»
Er så disse insektene blitt en plage etter at perikum ble brakt under kontroll? Nei. Scientific American sier videre:
«Fordi bestanden av perikum ikke lenger er så omfattende, og fordi det er langt mellom de hjemsøkte områdene, har de innførte insektene, som er fullstendig avhengige av urten, gått ned i antall. Deres evne til å lokalisere nye områder som er angrepet, og deres evne til å formere seg hurtig, har heldigvis forhindret at urten er blitt vakt til live igjen i større omfang. Alle ting tyder på at denne planten, som er så skadelig for jorden, vil bli holdt i sjakk, og at insektkontrollen vil fortsette.»
Vi kan ikke vite nøyaktig hvor mange planter som ville bli en plage hvis ikke insektene holdt dem under kontroll. Men de foregående eksempler viser tydelig at menneskene trenger insektenes hjelp.
Selv når insektene gjør noe som kan se ut til å være skadelig, kan det vise seg at det er til gagn for menneskene. I skogene utfører insektene et viktig beskjæringsarbeid. Noen angriper og dreper de nederste greinene på trærne. Denne naturlige beskjæringen gir menneskene tømmer av bedre kvalitet. Andre insekter dreper hele trær. Derved forhindrer de at trærne i skogen blir stående for tett. De trærne som overlever, kan da vokse hurtigere. Det arbeid som blir utført av insektene i skogene, reduserer også brannfaren og gjør skogene til et mer egnet hjem for dyrene.
Mennesket har fortsatt mye å lære
Menneskenes kunnskap om insektene er fremdeles svært mangelfull. Hvert år blir mellom 7000 og 10 000 nye insektarter oppdaget. En kjenner ikke forholdet mellom tusenvis av insekter og plante- og dyrelivet. Men det vi vet, viser at insektene har en svært viktig oppgave på jorden. Carl D. Duncan, som er professor i entomologi (læren om insekter) og botanikk, sa:
«Det lar seg kanskje ikke gjøre å danne seg et fullstendig bilde av de gagnlige virkninger insektene enten direkte eller indirekte har på menneskenes ve og vel, men godene ved dem er umåtelig store.»
Ofte legger en mest merke til den negative siden ved det insektene gjør. Fluen blir for eksempel som oftest satt i forbindelse med overføring av sykdommer. Men hvor mange er det som tenker på den rolle den spiller ved å spise åtsler og forbedre jorden når den er på larvestadiet? Og visste du at husfluenes brøde ikke er blitt fullstendig fastslått? Scientific American sier:
«Listen over sykdommer som de anklages for å overføre til mennesker og dyr, har nå kommet opp i over 65. . . . Men det er bare indisier en bygger på. Husfluenes omdømme kan sammenlignes med det omdømme en mann får når han blir anklaget for mord fordi en har funnet ham stående ved siden av offeret med en ladd pistol i hånden. I de fleste tilfelle kan det ikke framføres noe avgjørende bevis for at de omtalte fluer har avfyrt pistolen.»
Insektene er en velsignelse
Selv om noen insekter under de nåværende omstendigheter kan være skadelige, er insektene sett under ett en velsignelse for menneskeheten. Når insekter blir en plage, er det ofte vår egen skyld. Menneskene har ofte unnlatt å opprettholde høye normer for renslighet. De har forstyrret likevekten mellom plante- og dyrelivet og har forurenset luften, landjorden og vannet. Manglende likevekt i menneskets egen kropp kan til sine tider tiltrekke seg insekter, for eksempel mygg. Det er innlysende at insektene, som ledes av instinkt, ikke kan lastes for det de gjør på grunn av svikt og svakheter fra menneskenes side.
De som erkjenner at det finnes en kjærlig Skaper, ser i insektene en del av Guds skaperverk. Dette forhindrer at de trekker forhastede slutninger med hensyn til spørsmålet om hvorvidt noen skapninger er skadelige. De innser også at de nåværende forhold ikke kan brukes som grunnlag for å avgjøre hvilken virkning insektene ville ha på mennesker som var fri for alle legemlige ufullkommenheter og svakheter. De er overbevist om at insektene vil fortsette å være en velsignelse for menneskeheten.