Vi betrakter verden
Likestilling mellom kjønnene
◆ Kongressen i USA har godkjent en tilleggsbestemmelse til De forente staters grunnlov angående kvinners likestilling med menn. Etter godkjennelsen i Kongressen ble den sendt til alle landets stater for å bli ratifisert. Hvis tre fjerdedeler av statene godkjenner den, vil den bli den 27. tilleggsbestemmelse til De forente staters grunnlov. Omkring 12 stater ratifiserte straks den nye bestemmelsen. Hensikten med den er at den skal gjøre slutt på all diskriminering på grunnlag av kjønn. Den vil omstøte nåværende lover og bestemmelser som favoriserer menn, for eksempel i arbeidslivet og når det gjelder eiendomsrett. Den kan imidlertid også føre til en endring av lover som begunstiger kvinner. Den kan for eksempel innebære at kvinner vil bli innkalt til militærtjeneste, at begge ektefeller vil ha bidragsplikt ved skilsmisse, og at loven om hvem som skal ha foreldremyndigheten over barna ved skilsmisse, en lov som begunstiger kvinnen, vil bli forandret.
Ingen ’naturlige’ fiender i dyreriket
◆ Ifølge noen autoriteter finnes det ingen dyr som er såkalte «naturlige fiender» av hverandre. Fiendskapet oppstår når de må konkurrere om føden og plassen. Joan Luckey, som er leder for en forskergruppe i New York, sier: «Nesten et hvilket som helst dyr som er blitt oppdratt av et menneske helt fra det er ganske lite, kan lære å leve sammen med et hvilket som helst annet dyr» når det får den føden det trenger. De fleste av dem som studerer dyr og deres atferd, er enige om at det er den opplæring et ungt dyr får, og ikke bare instinktet, som i første rekke avgjør hvordan det vil oppføre seg senere.
Myter om homoseksuelle
◆ Dr. Martin Goldberg, som er lektor i klinisk psykiatri ved University of Pennsylvania Scool of Medicine, skriver i bladet Consultant for mars 1972 at visse ting angående homoseksuelle personer som i lang tid har vært betraktet som ’kjensgjerninger’, i virkeligheten er myter. En av disse er at det vanligvis er menn som er homoseksuelle. En annen antagelse er den at homoseksuelle tilbøyeligheter som regel skyldes en organisk eller arvemessig forstyrrelse. Men dr. Goldberg sier: «Etter det jeg kjenner til, er det aldri med sikkerhet blitt fastslått at det foreligger noen virkelig organisk eller arvemessig årsak. . . . De fleste moderne psykiatere betrakter homoseksuelle handlinger som et tillært atferdsmønster.»
Økt forbruk av beroligende piller
◆ Norsk medisinaldepot opplyser at det i 1971 ble omsatt for 40 millioner kroner beroligende midler her i landet, mens det tilsvarende tall i 1970 var 31 millioner. Når en sammenligner disse tallene med tallene for bare få år siden, er økningen i bruk av beroligende midler påfallende. I 1963 utgjorde disse midlene 11,6 prosent av den samlede omsetning, mens den i 1970 utgjorde 16,5 prosent.
Advarsel mot beroligende middel
◆ En gynekolog i Sydney i Australia, dr. William McBride, var en av de første som avslørte de farer som var forbundet med bruken av medikamentet thalidomid, som førte til mange fosterskader. Nå advarer han mot et annet beroligende middel som blir anvendt i stor utstrekning, og som han mener også kan forårsake fosterskader. Dr. McBride sier at stoffet heter imipramin, men blir solgt under forskjellige navn. Ytterligere undersøkelser blir foretatt.
Vannmangel på jorden
◆ De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk opplyser at menneskene vil komme til å mangle vann innen det har gått 100 år, på grunn av industriens økende forbruk og som følge av ’befolkningseksplosjonen’. Følgende steder er satt opp på listen over de områder hvor vannmangelen allerede nå gjør seg sterkt gjeldende: Spania, Sør-Italia, den dalmatiske kyst, Hellas, høylandet i Lille-Asia, alle araberstatene med unntagelse av Syria, størstedelen av Iran, Pakistan, den vestlige delen av India, Japan, Korea, den vestlige og sørlige delen av Australia og New Zealand, den nordvestlige og sørvestlige kysten av Afrika, den sørvestlige delen av Nord-Amerika, Panama, den nordlige delen av Mexico, den mellomste delen av Chile og deler av Peru.
Vitenskapen ikke lenger ’hellig’
◆ Vitenskapen ble en gang betraktet som en ’hellig ku’. Det var mange som mente at den satt inne med løsningen på menneskenes problemer. Nå er denne oppfatningen imidlertid i ferd med å endre seg. I forbindelse med en gallupundersøkelse som nylig ble foretatt i USA, svarte en stor del av dem som ble spurt, nemlig 76 prosent, at de mente det var blitt lagt altfor stor vekt på de vitenskapelige framskritt og for liten vekt på den menneskelige side av saken. Det er flere og flere som mener at vitenskapen «har kommet til kort når det gjelder å løse selv de mest elementære, menneskelige problemer».
Afrikanske navn
◆ Den 13. februar 1972 oppfordret presidenten for den afrikanske republikken Zaïre sitt folk til å forkaste den vestlige kultur til fordel for den afrikanske. I samsvar med dette kunngjorde regjeringen en bestemmelse om at alle landets borgere skulle forandre de vestlige navn de var blitt døpt med i sine kirkesamfunn. De skulle nå bruke afrikanske navn. Det navn de hadde fått ved sin dåp, kunne de sette i klammer bak det nye navnet. Nyfødte barn må dessuten ikke lenger oppkalles etter helgener i den romersk-katolske kirke, men skal ha afrikanske navn.
Forbrytere bør betale erstatning
◆ Quebec er den sjuende provins i Canada som nå betaler erstatning til mennesker som er blitt offer for en forbrytelse. Hittil er det imidlertid skattebetalernes penger som er blitt brukt til dette. Nå er det mange som ønsker å vite hvorfor ikke forbryterne selv skal bære sin del av byrden. Juristen Roger Ouiment, som er dommer i Montreal, sier at forbryteren «i det minste burde betale en del av det hans forbrytelse har kostet». Han sa videre: «En lovbryter som har sont sin straff, har bare betalt en del av sin gjeld. Å måtte betale erstatning virker langt mer avskrekkende enn en streng straff — og har en langt mer positiv virkning.» Et av de viktigste trekk ved den loven som Gud ga det gamle Israel, var nettopp det at lovbrytere måtte betale erstatning.